Den salige Aichardus av Saint-Victor (~1100-1172)

Den salige Aichardus (Aicard; fr: Achard) ble født rundt år 1100. Noen kilder sier at han kom fra England, mens andre sier at han kom fra den normanniske adelsfamilien de Pertins i Domfront. Han dro for å slutte seg til cistercienserne i Cîteaux, men senere dro han til Paris og fullførte sin utdannelse ved skolen som var tilknyttet klosteret Saint-Victor der. Deretter trådte han selv inn der som regelbundet kannik. Han skrev avhandlinger om Den hellige Treenighet og om Jesus Kristus.

Da Gilduin, en av Saint-Victors grunnleggere og den første abbeden, døde i 1155, ble Aichardus valgt til ny abbed etter ham. Han arvet et blomstrende kloster med en skole som var et av de viktigste teologiske fakultetene i Europa på den tiden. Senere ble den sammen med skolen til kannikene ved Sainte-Geneviève og katedralskolen ved Notre-Dame grunnlaget for Universitetet i Paris.

To år senere valgte katedralkapitlet i Séez, som besto av regelbundne kanniker, Aichardus til sin biskop, og valget ble stadfestet av pave Hadrian IV (1154-59). Men kong Henrik II av England (1154-89) blandet seg inn og innsatte sin kapellan Frogier (Roger). Men de senere forbindelsene mellom Aichardus og familien Plantagenet var ganske hjertelige, og abbeden brukte sin innflytelse ved det engelske hoffet til å tvinge den kongelige skattmester Richard av Ely til å gi noen penger til de fattige som han urettmessig hadde tilegnet seg. Hans brev til Henrik II om saken er fortsatt bevart.

Da Aichardus i 1162 ble valgt til det vakante bispesetet i Avranches, hadde Henrik II ingen innvendinger mot at han ble konsekrert. Samme år var biskop Aichardus gudfar for Henriks datter Elinor, som var født i Domfront. Men den franske kongen Ludvig VII (1137-80) var på ingen måte fornøyd med at en så skinnende stjerne på den parisiske kirkelige himmel ble overflyttet til normannisk territorium, noe som kommer tydelig frem i et brev han sendte til prioren i Saint-Victor. I 1163 var Aichardus i England og assisterte ved den høytidelige translasjonen av den hellige Edvard Bekjennerens relikvier i Westminster Abbey.

Det viktigste monumentet over Aichardus' ti år lange episkopat var premonstratenserklosteret Den hellige Treenighet i Lucerne, som han la ned grunnsteinen til i 1164. Aichardus bevarte det nære vennskapet til den hellige Thomas Becket gjennom alle år med forfølgelse.

Aichardus døde i 1172 og ble gravlagt i klosteret i Lucerne. I krønikene i Saint-Victor kalles han salig. Hans minnedag er 15. september. Han må ikke forveksles med sin mer berømte navnebror, den hellige Aichardus av Jumièges (d. ca 687), eller den salige Aichardus av Clairvaux (d. ca 1170), som begge minnes samme dag.