Den hellige Audomarus av Thérouanne (~595-~670)

Den hellige Audomarus (Audomar; fr: Omer) ble født rundt 595 i Guldindal eller i Orval ikke langt fra Coutances i Normandie i Nord-Frankrike. Han var muligens enebarn, siden det heter at hans foreldre viet all sin energi til hans oppdragelse og utdannelse. Da hans mor døde, var han fortsatt i tenårene. Både han og hans far ble da benediktinermunker (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Luxeuil under den hellige abbed Eustacius, som hadde etterfulgt den hellige grunnleggeren Kolumban som klosterets andre abbed.

I tyve år var Audomarus munk i Luxeuil. Rundt år 637 så den frankiske kongen Dagobert I (628-39) etter noen som kunne evangelisere Morini-folket, en folkestamme ved nordkysten i Gallia, som for det meste var hedninger. En av deres herskere hadde konvertert til kristendommen på 300-tallet, og det var opprettet flere bispedømmer, inkludert Thérouanne og Boulogne. Men alt dette var feid bort av barbarinvasjonene på 400-tallet, og selv om den hellige Walaric og munker fra Irland hadde begynt å reversere prosessen, var det nødvendig med et nytt misjonsfremstøt.

Biskopen av Noyon og Tournai, den hellige Acharius, foreslo Audomarus, som øyeblikkelig ble kontaktet av kongen. Han var svært uvillig til å forlate sitt kloster, men han adlød, og han ble utnevnt til biskop av Thérouanne i Nord-Frankrike, som da omfattet det som nå kalles Pas-de-Calais og Flandern i belgisk Gallia. Dette bispedømmet var preget av forfall og teologisk forvirring, og mange hadde falt tilbake til hedendom. Audomarus gikk løs på arbeidet med stor energi, og hans metode ser ut til å ha vært å gjenopplive troen his dem som allerede var døpt og først deretter forsøke å omvende nye. Han hadde stor suksess med begge deler.

Audomarus prekte evangeliet med stor veltalenhet og insisterte på uegennyttig tjeneste og forsoning. Han samlet også rundt seg en gruppe fromme munker for å gripe fatt i problemene. Sammen med de hellige Bertinus, Mommolinus og Bertrand, munker fra Luxeuil, etablerte han et kloster i Sithiu ved elva Aa i provinsen Artois, på en eiendom han hadde fått av den rike konvertitten Adroald. Klosteret fikk senere navnet Saint-Bertin, og rundt det vokste senere opp den byen som i dag heter Saint-Omer.

Lite er kjent om Audomarus' liv, men han var totalt blind fra senest 663. Men dette minsket ikke hans pastorale omsorg for sitt folk. Diverse mirakler, ingen av dem særlig overbevisende, ble knyttet til ham både før og etter hans død. For eksempel skal han for en kort periode ha fått synet tilbake under translasjonen av relikviene av den hellige Vedastus av Arras til et kloster som var bygd til denne helgenens ære. De fleste av miraklene var knyttet til spesielle steder.

Audomarus døde rundt 670 (rundt 699?) i Sithiu og ble gravlagt i klosteret. Hans kult spredte seg raskt, og som så ofte skjer, ble det kamp om hans relikvier. Katedralen som ble bygd på 600-tallet på den sletten hvor Audomarus grunnla Sithiu, var opprinnelsen til dagens Saint-Omer. I tillegg til Saint-Omer er Pont-Audemer mellom Caen og Rouen oppkalt etter ham, og katedralen i Lilliers er viet til ham.

Hans minnedag er 9. september. Hans navn står i Martyrologium Romanum, men 1. november nevnes også. I Saint-Omer feires translasjonen av hans relikvier den 8. juni og gjenfinningen av hans relikvier den 21. oktober. Flere biografier om ham er bevart. Den minst utilfredsstillende stammer fra tidlig på 800-tallet og ble skrevet i klosteret Saint-Bertin. Den danner en enhet med biografier om den hellige Bertinus og hans medarbeider, den hellige Winnoc.