Den hellige Cilydd ap Caw (500-t)

Den hellige Cilydd levde på 500-tallet i Wales. Han var sønn av den hellige Caw av Prydyn, en konge i området Strathclyde i dagens Skottland. Sammen med resten av sin familie flyttet han sørover til Edeirnion i Wales tidlig på 500-tallet da de ble fordrevet av pikterne. Det finnes flere lister over Caws barn, som varierer betydelig når det gjelder antall. I manuskriptene til skalden Iolo Morganwg (1747-1826) (Iolo MSS) er det trykt åtte lister med hans barn, som varierer fra ti til 21 i antall. Dette er en alfabetisk liste over sønnene og døtrene:

Sønnene var Afarwy, Afrogwy (trolig den samme som Afarwy), Aidan y Coed Aur (Aeddan), Aneuryn (Auryn, Euryn) y Coed Aur (den samme som Gildas), Annef (Ane), Bangawr (Angawd, Angar), Blenwyd, Caffo, Caian, Ceidio, Celyn Foel (Kelin), Cennydd (Konnyn, en sønn av Gildas), Cewydd, Cilydd, Cof (Coff), Cyhelyn Fardd eller Foel (muligens den samme som Celyn Foel), Cynddilig (en sønn av Nwython), Cyngan Foel (Cyngar), Cyngar, Cynwrig, Dirinic (Dirmyc), Eigrawn, Eugrad, Gallgo, Garhai (Garrai, mer korrekt Gwrhai eller Gwrai), Gildas y Coed Aur (den samme som Aneuryn), Gwrddelvv, Gwrddyly, Gwrthili eller Gwrddwdw (utvilsomt fire former av det samme navnet, Gwrddilig), Gwydion, Huail, Idwal, Maelog (Maelon), Peirio, Samson og Ustig (Iustic). Døtrene var Cain, Caen, Canna eller Cannau (åpenbart alle varianter av ett navn, men de to første opptrer også som sønner), Cywyllog eller Cywellog, Gwenabwy eller Gwenafwy, og Peithien, Peithini eller Peillan.

Cilydd skal ha hatt en kirke viet til seg i Dyfed, men den kan ikke identifiseres. Vi kjenner ingen minnedag.

Kilder: Baring-Gould (3) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. november 2011