Den hellige Geraint av Cornwall (d. ~514)

Den hellige Geraint (Gerent, Gerren; lat: Gerontius) levde på 500-tallet i Sør-England, men det er stor usikkerhet knyttet til hans identifikasjon. De walisiske genealogiene kaller ham Geraint ap Erbin ap Cystennin Gorneu, og han skal ha vært konge av Dumnonia, et kongerike som omfattet Cornwall, Devon og det meste av Somerset, fra sin fars død rundt 480 og til sin egen død rundt 514. Han hadde også en bror ved navn Ysgin, mens to andre brødre, Dywel og Erinid (Ermind), nevnes i historien om Ctdhwch og Olwen som krigere ved kong Arthurs hoff.

Geraint giftet seg med Gwyar, datter av Amlawdd Wledig, og ikke som det noen ganger hevdes, med Gwen, datter av Cynyr av Gaer Gawch og hustru til Geraints egen sønn, Selyf. Han skal ha vært far til sønnene Cyngar, Selyf, Iestyn, Cado (Cador) og Caw. Hans sønn Cado ap Gerren overtok som konge etter ham (ca 514-ca 530). Slektstavlene i Cambro-British Saints legger til en datter, Silwen (Sylwein), men det er trolig en feil for Selyf. Geraint skal ha vært bestefar til den hellige Gildas den Vise (ca 500-ca 570).

Han kalles også Geraint Llyngesic ab Erbin («Gerren flåteeieren»), og i den tredje og siste serien med triader kalles han en av de tre Llyngesog (flåteeiere) på øya Britannia, som hver dannet en flåte av 120 skip med 120 menn i hver, for å patruljere kysten mot saksiske pirater, som i allianse med irene hjemsøkte kysten av Bristolkanalen (The Severn Sea). Fiendens sjørøverskip seilte inn munningen til elven Parret og nådde Llongborth (Langport), hvor de ble møtt av kong Arthur og kong Geraint. I dette slaget ble Geraint drept rundt 514.

Det heter at det rundt år 480 fant sted et slag mellom sakserne, som forsvarte det gamle romerske saksiske strandfortet Portchester, og britiske styrker, angivelig ledet av kong Arthur. Et dikt som finnes i The Black Book of Carmarthen, er en slagelegi skrevet som en pris av kong Geraint av Dumnonia, som falt i slaget. Det finnes også i The Red Book of Hergest (ca 1400) og i The White Book of Rhydderch (ca 1350), bare et fragment i sistnevnte. Selv om det ikke kan tidfestes mer presist enn «tidlig 1100-tall eller før», kan det godt være så tidlig som 800-tallet og kunne referere til et slag i enten 480 eller i 514.

The Anglo-Saxon Chronicle skriver under året 501: «Port og hans to sønner, Bieda og Maegla, kom til Britannia på stedet som kalles Portsmouth, og drepte en ung waliser, en svært edel mann». Ifølge John Morris (Age of Arthur) mener man at datoer som angis i den tidlige delen av The Anglo Saxon Chronicle er rundt tyve år feil, på grunn av en feil av 700-tallshistorikeren Beda den ærverdige i dateringen av Adventus Saxonum, saksernes adkomst.

Diktet kan også referere til slaget i Langport i 710 som skildres i The Anglo-Saxon Chronicles: «... og Ine og Nunna, hans slektning, kjempet mot Geraint, walisernes konge» (det vil si vest-waliserne i Devon). Denne Geraint var også adressat for et berømt brev som den hellige Aldhelm av Sherborne skrev rundt år 700, er adressert til en kong Geraint av Dumnonia, som da var redusert til Cornwall. Dette brevet er bevart og handler om påskespørsmålet, skrevet på oppdrag av en synode sammenkalt av den hellige kong Ine av Wessex (688-726) for å prøve å forsone restene av den gamle britiske Kirken i det vestligste England med den angelsaksiske Kirken. Kong Ine beseiret for øvrig like etter den samme kong Geraint etter en bitter krig.

I biografien om den hellige Cybi av Holyhead (ca 483-555) i Cambro-British Saints oppgis hans slektstavle som «sønn av Salomon (Selyf), sønn av Erbin, sønn av Geraint, sønn av Lud». Chrestien de Troyes, i hans Erec, originalen til den walisiske fortellingen Geraint and Enid, gjør Erec (Geraint) til sønn av Lac (Lud). Geraint og hans hustru Enid har vært gjenstand for mange romantiske legender. Mange ser på Geraint som utelukkende en skikkelse fra walisisk folklore og legenden om kon Arthur. Han kan ha levd under eller kort før regjeringstiden til den historiske Arthur, men noen forskere tviler på at han noensinne har eksistert.

Geraint er skytshelgen for St. Gerrans nær Falmouth i Cornwall og kanskje også for Saint-Géran i Bretagne. Exeter-martyrologiet fra rundt 1100 refererer til en sønn av kong Gerent som ble helbredet av den irske helgenen Berriona, mens en Gerontius opptrer i et litani i Exeter som tilskrives biskop Leofric. Det finnes også en walisisk helgen ved dette navn som æres i Magor i Gwent og nevnes i The Book of Llandaff (Llan Dav) fra 1100-tallet. En moderne bollandist mener at Gerontius var «en lokal helgen av den vanlige typen (...) som senere hagiografiske forfattere på egen hånd har gjort til konge». Kilden Benedictines opererer med 10. august som minnedag for Geraint.

Kilder: Farmer, Benedictines, Bunson, Baring-Gould (5), KIR, Patron Saints SQPN, celt-saints, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 5. mai 2014