Den hellige Gerbold av Bayeux (~630-695)

Skytshelgen mot dysenteri og hemoroider

Den hellige Gerbold (lat: Gereboldus, Gerebaldus; fr. Gerbaud, Gerebauld) ble født rundt år 630 i Livry (Liberiacum) noen få kilometer nordøst for Caumont-l’Éventé i det merovingiske kongeriket Neustria, nå i departementet Calvados i regionen Basse-Normandie (fra 2016: regionen Normandie). Dette var før de store og fryktelige normanniske invasjonene på 800-tallet, så Gerbold var ikke en normannisk helgen i egentlig forstand, men en helgen av gallo-romansk eller keltisk opprinnelse fra Neustria.

Noen mener at Petit-Celland i kantonen Brécey sør i departementet Manche som var hans fødested, som plasseres i et hus i den lille landsbyen Bernière, hvor statuer i den lokale sognekirken, en kilde, et brorskap og minnet om valfarter antas å plassere Gerbolds fødsel på dette stedet. Men de historiske bevisene peker på Livry.

Gerbold ble benediktinermunk og fikk sin monastiske formasjon i klosteret Évrecy (Ebriciacum) i bispedømmet Bayeux og det nåværende departementet Calvados. Dette klosteret ble da ledet av den hellige abbed Annobert, kjent i kirkehistorien som senere biskop av Séez.

Da Gerbold hadde avlagt sine løfter, ga abbeden ham en konfidensiell oppgave, nemlig å reformere klosteret Deux-Jumeaux i kantonen Isigny, hvor disiplinen var blitt en smule avslappet. Han brakte munker fra Évrecy til Deux-Jumeaux, og de var ikke fri for en viss fiendtlighet. Gerbold hadde i denne perioden av sitt liv et ganske rigid og kompromissløst temperament kombinert med en ubøyelig tro, noe som skulle vare gjennom hele livet.

Så forlot Gerbold sitt kloster, helt sikkert i forståelse med sin abbed, og ble forvalter (?) for en velstående herre i Skytia (sic). Denne historien reiser to viktige spørsmål: Hvorfor forlot Gerbold sitt kloster for å satse på en sivil karriere? Hvor ligger St. Gerbolds Skytia?

Vi har knapt autentiske kilder for noen av disse spørsmålene. Når det gjelder det første punktet, kunne man tro at det var mulig for noen munker å dra ut for å perfeksjonere sin lederopplæring, for å administrere et kloster krevde kunnskap om jordbruk, og dette er fortsatt tilfelle i dag i mange klostre. Det er derfor trolig at Gerbold, en munk med avlagte løfter, kunne dra til en herre for å øke sin kunnskap. Til sammenligning fulgte Clarus fra Rochester (den hellige martyren Clarus av Rouen som ble drept i Saint-Clair-sur-Epte), den samme vei som Gerbold. En annen mulighet er at Gerbold har ønsket å leve som Clarus, det vil si som en eremitt borte fra verden. Men mysteriet forblir uløst.

Det andre spørsmålet er noe kinkig: hvor er Skytia? Dette er selvfølgelig ikke det landet som grekerne plasserte nord for Svartehavet, mellom Don og Donau, hvor skyterne levde. Det er sannsynlig at forfatterne som har skildret Gerbolds liv, har brukt ordet Skytia om et land nord for Bessin. Alt er da mulig: Irland, England, men også Zeeland eller Picardie. Tradisjonen sier at han dro til England, og Skytia kan da være en forvrengning av Scotia, som da ble brukt om Irland.

Mens Gerbold på dette stedet arbeidet som forvalter under beskyttelse av den rike adelsmannen, skjedde den episoden som er mest kjent i hans biografi. Han avviste nemlig tilnærmelsene fra sin husfrue, hustruen til den herren han arbeidet for. Som hevn anklaget hun ham med urette overfor sin mann for voldtektsforsøk.

Adelsmannen bestemte seg for ikke å drepe Gerbold direkte, for å drepe en munk var en irreversibel krenkelse av det hellige, men å ilegge ham en straff som var like dødelig: å kaste ham i sjøen på en skrøpelig liten båt. Tradisjonen sier at han ble kastet i havet bundet til en kvernstein med et tau rundt halsen, men det er vanskelig å kalle dette noe annet enn et direkte drap. Historien om at han var i Scotia, har ført til en hypotese om at han ble kastet på havet i en svært liten båt av keltisk opprinnelse som kalles coracle (irsk: currach), en liten bred båt av vier trukket med okseskinn, som en omvendt paraply. Legenden forteller at kvernsteinen ble forvandlet til kork, og Gerbold kunne bruke den som båt for å krysse kanalen. I alle fall overlevde Gerbold.

Han skal ha gått i land på kysten av Normandie, i Ver-sur-Mer i Val Fleury, ved munningen av den lille lokale bekken Provence. Da han gikk videre, ble planter grønne og blomster sprang ut, til tross for at det var vinter. Han bestemte seg for å bli eremitt og etablerte seg i en eremitasje i Crépon eller i Ver i det nåværende departementet Calvados.

Den mytiske historien om den amorøse, men forsmådde husfruen har en klar parallell i historien fra Det gamle testamente om Josef, sønn av Jakob og Rakel, som ble solgt av sine brødre og ført til Egypt, hvor han ble Faraos minister. Josef ble kastet i fengsel fordi hustruen til Faraos statsminister Potifar prøvde å forføre ham, og da han avslo, fant hun opp en fabel om falsk voldtekt. En lignende historie fortelles om den hellige Clarus som vi nevnte tidligere, men han overlevde ikke.

Miraklene som Gerbold utførte, økte hans ry for hellighet kraftig. Da biskop Betto av Bayeux (Bajocae), byens trettende biskop (?-?) og etterfølger av den hellige Regnobert (d. ca 666), døde, dro folket i bispedømmet til Gerbold i hans eremitasje, overbevist om at Gud hadde ledet ham til dem for å overta bispeembetet i Bayeux. Gerbold nektet først å påta seg dette embetet, for han foretrakk å leve som eremitt, og han holdt en inspirerende tale til disse besøkende. Men overfor presset fra presteskapet i byen Bayeux og folket i, aksepterte Gerbold endelig rundt 689 embetet som den fjortende biskop av Bayeux.

Men i likhet med den hellige Kolumban av Bobbio (ca 542-615) forble Gerbold en mann med kompromissløs tro, og han forkynte en leveregel som var så streng at det kom til et punkt da folket i hans bispedømme raskt vendte seg bort fra ham og kastet ham ut av byen. Av skuffelse skal Gerbold ha kastet sin bispering i Den engelske kanal eller i elven Aure og nektet å bo i bispedømmet før den var blitt gjenfunnet.

Selv dro han til Roma, hvor paven på den tiden var den hellige Vitalian (657-72). Dette stemmer imidlertid ikke med at han var biskop fra rundt 689, så det må ha vært den hellige Sergius I (687-701). Han skal også ha støttet kong Oswiu (Oswy) av Northumbria i Nord-England (655-70) i å håndheve den romerske datoen for påsken og ikke den keltiske, men igjen stemmer ikke tidspunktene.

I mellomtiden var folket i bispedømmet Bayeux rammet av en alvorlig epidemi av dysenteri, og mange døde. Siden da har navnet Saint-Gerbold vært knyttet til dysenteri, spesielt for helbredelse av denne sykdommen. Den historiske virkeligheten er ubestridelig, og man kan finne mange kilder viet til Gerbold for helbredelse fra denne alvorlige sykdommen. For på samme vis som Gerbold fikk Gud til å straffe hans onde undersåtter i sitt bispedømme med dysenteri, helbredet han ofte mange pasienter med denne sykdommen. Da byen Venoix (i 1952 knyttet til Caen) bygde den første kirken i nærheten noen myrer, vigslet de den til Gerbold for beskyttelse mot dysenteri på grunn av stillestående vann. Denne kirken ble jevnet med jorden på 1800-tallet og gjenoppbygd høyere opp i bakken. Dette er den største kirken i Avenue Henri Cheron i nygotisk stil som dominerer Bellevue-området i dag. En relikvie av Gerbold (et lite stykke av bein i foten) kan sees, bevart i en ramme, der den henger i hallen for Det hellige sakrament.

Men verken Gud eller historien eller Gerbold ikke kunne forbli i denne ubehagelig situasjonen med venting. Det er derfor Gerbold returnerte fra Roma og fant bisperingen inne i magen på en nylig fanget fisk i Aure (eller Kanalen), eller en fisker skal ha funnet den. Gerbold gjenopptok deretter sine plikter som biskop og preget med sikkerhet sin tid, skal vi dømme etter de mange kirkene og kildene som er viet til ham i Basse-Normandie. Gerbold kunne fortsette sin pastorale misjon og lovet å reparere sitt bispedømme. Til gjengjeld kunne han ved sine bønner kurere de uheldige syke.

Heller ikke myten om oppdagelsen av ringen i kroppen av en fisk er unik. I Matteusevangeliet (17, 24-27), ber Kristus Peter om å fange en fisk for å finne et pengestykke, og så gi det til skatteoppkreveren. Nær Melun i det nåværende departementet Seine-et-Marne eksisterte klosteret Barbeau som ble opprettet av kong Ludvig VII av Frankrike i 1147 etter oppdagelsen av den hellige Lupus’ ring med diamant i magen på en fisk. Det er i dette klosteret kong Ludvig VII ble gravlagt. Dessverre finnes i dag ingen spor verken av klosteret eller den kongelige graven. Lignende historier om en ring i magen på en fisk, fortelles også om Saint-Ouen, Saint-Arnold, Saint-Attila og mange flere.

Når det gjelder Gerbold, ble han hedret med et kapell der hvor ringen ble gitt til ham etter hans tur til Roma. Dette Chapelle Saint-Gerbold ligger i Englesqueville La Percée nær Grandcamp i det nåværende departementet Calvados. Dette stedet har en vakker statue av Gerbold som en gang ble vist frem for velsignelse den 15. august i Port en Bessin på tråleren Saint-Gerbold. Det er den samme statuen som blir lånt ut den påfølgende 8. desember av dens eiere, Monsieur og Madame Anfray, til generalforsamlingen i l’Association des Amis de Saint-Gerbold.

Vi finner Gerbold på synoden i Rouen, som var innkalt av den hellige erkebiskop Ansbert av Rouen (689-95), sammen med den hellige biskop Aquilinus av Évreux (673-95). Et av formålene med denne synoden var å bekrefte immuniteten og rettighetene til klosteret Fontenelle, som siden har blitt til klosteret Saint-Wandrille. Kildene er uenige om når denne synoden fant sted, anslagene varierer fra 689 til 693.

Gerbold grunnla også et kloster i fødebyen Livry, som det ikke lenger er noe igjen av, ikke engang noen ruiner. Klosteret ble ødelagt av vikingene, og på 1600-tallet ble ruinene erstattet av den nåværende sognekirken, Det var i Livry den hellige Sulpicius, den 22. biskop av Bayeux, i 844 led martyrdøden for vikingenes hånd. På bispelisten for Bayeux står Gerbold oppført fra rundt 689 til 691, etterfulgt av den hellige Frambald (ca 691-720).

Gerbold døde den 7. desember 695. Denne datoen er den mest allment aksepterte, selv om den ikke er helt sikker. Hans festdag er 7. desember. Han ble gravlagt i kirken Saint-Exupère i Bayeux, selv om Neustria Pia, publisert i 1663, sier at han ble gravlagt i klosteret Livry. Det er også mulig, men biskop Flavien-Abel-Antoine Hugonin av Bayeux (1867-98) i 1892 var overbevist om ektheten av Gerbolds relikvier i Saint-Exupère. Han fortsatte deretter med den høytidelige translasjonen av relikviene til katedralen. Andre relikvier skal befinne seg i Senlis.

Gerbold var en av Basse-Normandies mest betydelige skikkelser i den merovingiske perioden. Det er derfor han æres stort i departementene Manche og Calvados, men også i Orne. Han påkalles for å kurere dysenteri, som kalles mal de Saint Gerbold («den hellige Gerbolds sykdom») og hemoroider. Gratot i departementet Manche i Normandie er en av de siste eremitasjene som fortsatt eksisterer i Frankrike.

Hans kult er svært nærværende i Normandie, men ingen vet mye om hans eksistens. Hans statue ble funnet i Gratot i kjelleren i et kapell vigslet til helgenen og bygd i 1403 av stedets herre, Philippe d’Argouges. I Normandie er et dusin religiøse bygninger vigslet til ham. I tidligere tider hadde kystbyen Ver et kapell som ble vigslet til ham. Det skal ha stått på stedet hvor han og kvernsteinen gikk i land. Det ble alvorlig skadet av protestanter i 1562, og senere tok en brann det som sto igjen.

Kilder: CSO, CatholicSaints.Info, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl, colmont.wifeo.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. januar 2016