Den hellige Jonas av Novgorod (d. 1470)

Den hellige Jonas (ru: Iona; Иона) ble født som Johannes sent på 1300-tallet i Novgorod i Russland («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by. Han ble foreldreløs tidlig i livet og ble adoptert av en viss from enke som bodde i Novgorod. Hun oppdro gutten og sendte ham på skolen, og han likte bedre å lese i Den hellige skrift enn å leke med venner. Den hellige Mikael fra klosteret Klops, som tilfeldigvis traff ham på gaten, forutsa at han ville bli erkebiskop av Novgorod.

Johannes mottok tonsuren i klosteret Otnja (ru: Отня) i villmarken fem mil fra byen og fikk klosternavnet Jonas. Senere ble han hegumen (abbed) for klosteret. Det var derfra folket i Novgorod valgte ham til sin erkebiskop i mai 1458, etter at den hellige erkebiskop Euthymios II (1429-58) døde.

Jonas hadde stor innflytelse på Moskva, og i hans periode som hierark truet ikke Moskva-fyrstene Novgorods uavhengighet. Den hellige metropolitt Jonas av Moskva (1449-61) var en venn av erkebiskop Jonas og ønsket at han skulle bli hans etterfølger.

I 1463 bygde erkebiskop Jonas den første kirken viet til den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92) i Novgorod-regionen. Han var opptatt av å gjenopplive tradisjonene fra de gode, gamle dager i kirken i Novgorod, så han kalte til byen den berømte samleren av helgenbiografier, Pakhomios Logothete, som skrev både liturgier og historier om de best kjente helgenene fra Novgorod, basert på lokale kilder.

Til denne perioden hører også grunnleggelsen av klosteret på Solovetsk. Solovetsøyene (ru: Solovetskije Ostrova) er en øygruppe i Kvitsjøen som består av seks større (bebodde) og mange ubebodde øyer. De ligger rundt 53 mil nord for St. Petersburg og seksten mil sør for Polarsirkelen. Den største er Solovetsk med klosteret, som ble grunnlagt av de hellige Sabbatius (d. 1435) og Zosimus av Solovetsk (d. 1478). Jonas ga dem mye hjelp og assistanse i organiseringen av klosteret. Til Zosimus donerte han sammen med de sekulære myndighetene i Novgorod hele øygruppen Solovetsøyene til det nye klosteret.

Etter mye strev og da han følte døden nærmet seg, skrev Jonas et åndelig testamente hvor han ga beskjed om at hans legeme skulle gravlegges i klosteret Otnja. Den 5. november 1470 døde han etter å ha mottatt de hellige mysterier. Det er bevart et brev fra Jonas til metropolitt Theodosios av Moskva (1461-64), skrevet i 1464. Jonas' biografi ble skrevet i form av en kort beretning i 1472. I 1553, etter avdekkingen av hans relikvier, ble en beretning om denne begivenheten skrevet av den hellige Zenobios av Otnja (ru: Zinovij) (d. 1568). Et spesielt verk vedrørende hans mirakler er funnet i manuskripter fra 1600-tallet. Hans relikvier hviler i klosteret i Otnja. Han ble helligkåret av konsilet i Moskva i 1540, og hans minnedag er dødsdagen 5. november.