Den salige Josef López Piteira (1913-1936)

Den salige Josef López Piteira (sp: José) ble født fredag den 2. februar 1913 i San José de Arroyo Blanco i Jatibonico i provinsen Camagüey på Cuba. Han var femte barn av Don Emilio López Vilela og Dona Piteira Lucinda Romero, spanske innvandrere til Cuba. Hans fødsel ble registrert den 26. februar i stedets sivile register ved farens personlige oppmøte. Josef ble døpt den 11. november 1913 sammen med sin søster Purificación i sognet San José i Arroyo Blanco (det var ennå ingen kirke i Jatibonico), som da tilhørte bispedømmet Camagüey, i dag bispedømmet Ciego de Ávila. Dåpen ble foretatt av p. Valeriano Cano y Cano, kapellan i Morón. Faddere var Antonio Fernández og Caridad Fleitas, som var fra Kanariøyene.

Familien bestemte seg for å vende tilbake til Spania i 1916, og trolig ankom de gamlelandet i januar eller februar 1917. Etter at de vendte tilbake til sitt hjemlige Galicia, bestemte familien seg for å slå seg ned i Partovia i Orense. Der fikk familien ytterligere fem barn: Agustín (1918), Innocent (1921), Julia (1924), José Benito (1926) og Caridad (1930). Hans samtidige beskrev Josef som godhjertet, snill, observant og entusiastisk. Som tolvåring begynte han på skolen i benediktinerklosteret Santa Maria de San Clodio i Leiro i Orense, hvor han fikk en generell utdannelse, og i dette klosteret studerte han også latin og humanistiske fag.

Etter avslutningen av studiene hos benediktinerne trådte Josef som sekstenåring inn i klosteret Vår Frue av gode råd (Nuestra Señora del Buen Consejo) i Leganés i provinsen Madrid for å påbegynne sitt novisiat som augustiner (Ordo Sancti Augustini – OSA). Ingen vet nøyaktig hva som førte til hans kall hos augustinerne. Han avla sine første løfter den 20. august 1929 for klosterets prior, p. Natalio Herrero. I klosteret i Leganés studerte han filosofi i tre år (1929-32) med et ytterligere år i det kongelige klosteret San Lorenzo i El Escorial ved Madrid, og deretter tre år med teologi (1933-1936). Han avla sine evige løfter i kommuniteten i El Escorial den 16. juli 1934, minnedagen for Vår Frue av Karmelberget (Nuestra Señora del Carmen). Han avla løftene til prior Juan Monedero, som han skulle komme til å lide martyrdøden sammen med.

239

Den 20. desember 1934 mottok han tonsuren, den 21. desember de lavere vielser hostiarius og lektor og den 22. desember de lavere vielser eksorsist og akolytt i kapellet i bispepalasset i Madrid. Han mottok vielsene av biskop Leopoldo Eijo Garay, som også viet ham til subdiakon den 6. april 1935 i kapellet til bispedømmets seminar San Buenaventura i Madrid. Den 8. september 1935 ble han diakonviet i sakristiet i El Escorial av biskop Francisco Gómez de Santiago, dominikansk misjonsbiskop og apostolisk vikar av Haiphong i Vietnam. Det var minnedagen for Nuestra Señora de la Caridad, Cubas skytshelgen. Det er ikke mye vi vet om hans liv som augustiner siden han tid der ble så kort. Han beskrives som en god student og glad i musikk, men også som en eksemplarisk ordensmann.

Kommuniteten i El Escorial talte 111 augustinere. Noen av dem bodde i et separat hus i nærheten i sentrum av Madrid, hvor de tjenestegjorde for universitetsstudenter. De som var igjen i det store klosteret i Escorial, levde nesten som fanger i juli 1936. To skoler som lå innenfor klosteret, universitetet Maria Christina og skolen Alfonso XII (grunnskole og videregående), var blitt stengt, og kirken hadde blitt tvunget til å lukke. Ingen av brødrene kunne forlate bygningen.

Den 5. august 1936, mens kommuniteten var i bønn i klosterkapellet, kom noen lokale tjenestemenn til døren. De informerte den nye prioren, Ángel Custodio Vega OSA, om at neste morgen ville alle bli brakt til Madrid. Den kvelden ble et siste spesielt kveldsmåltid delt av kommuniteten. Det lignet på måltidene som ble servert på store fester som jul, men det var vanskelig å komme i feststemning. Den tidligere superioren, Juan Monedero OSA, talte til brødrene i en mørk tone og fortalte dem at situasjonen var alvorlig og at de skulle forberede seg på det som skulle komme.

Svært tidlig neste morgen feiret kommuniteten messe og forsoningens sakrament sammen. Etter at de var blitt styrket av eukaristien, ble brødrene brakt til Madrid i fire busser eller lastebiler. De ble kjørt til skolen Colegio San Antón, som ble drevet av skolopianerne, men som hadde blitt gjort om til et fengsel. Noen dager senere ble flere andre augustinere som hadde blitt fengslet andre steder, brakt til skolefengselet. Blant dem var provinsialprioren (regionalsuperioren) Avelino Rodríguez OSA. Da han ankom, så han at brødrene støttet og oppmuntret hverandre. De yngste medlemmene av kommuniteten fikk god åndelig veiledning av de eldre brødrene, spesielt assisterende ordensgeneral Mariano Revilla OSA.

Fangene ble værende i fengselet inntil slutten av november. Dette var en tid med store lidelser og prøvelser. Selv om fangevokterne pleide å forbanne fangene og true dem med rifler og pistoler og forsøkte å få dem til å komme med blasfemiske ytringer, var det ikke en eneste bror som ble skremt til å fornekte sin tro.

Da broder Josef ble fengslet i San Antón, henvendte familien seg til tjenestemenn ved det kubanske konsulatet og til republikkens utenriksdepartement for å sikre at han som kubansk statsborger ble satt fri. Men da Josef ble fortalt at han kunne sikre seg friheten ved å bruke det faktum at han var født på Cuba, svarte han: «Men de er her alle som har vært mine formatorer, lærere og superiorer, hva kan jeg gjøre ute i byen? Jeg foretrekker å få samme skjebne som alle og det er hva Gud vil».

Om kveldene den 28. og 30. november 1936 ble brødrene stilt for retten og dømt av en narredomstol for den forbrytelse det var å være ordensmenn. De stadfestet alle at de var augustinere fra klosteret El Escorial og nektet å fornekte sin kristne tro eller å samarbeide i grusomhetene til dem som forfulgte Kirken. Brødrene ble bundet sammen, stuet inn i lastebiler og brakt til Paracuellos de Jarama, hvor de ble skutt til døde. Totalt 65 brødre fra El Escorial led martyrdøden. Blant dem var Josef López Piteira, som ble skutt den 30. november. Han døde som alle andre, idet han tilga sine bødler i imitasjon av Mesteren på korset, og med ropet: «Leve Kristus Kongen!» (¡Viva Cristo Rey!) Samme år skulle han ha fullført utdannelsen og blitt presteviet.

Den største enkeltstående massakren av katolikker i moderne tid skjedde i utkanten av Madrid, nær foten av en høyde kalt Cerro San Miguel (St. Mikael-høyden) i Paracuellos de Jarama, den 7. og 8. november (og fra 28. til 30. november) 1936. Madrid skulle ikke falle i hendene på nasjonalistene før på slutten av borgerkrigen, men sent i oktober 1936 trodde styrkene som forsvarte den spanske republikken, at hovedstaden var i ferd med å falle. Regjeringen skulle overføres til Valencia, og man måtte kvitte seg med de tusenvis av fanger som ble holdt i fengsler og forvaringssentre over hele byen.

I tre dager fra 6. november ble mange hundre fanger ført dit med tog og lastebiler. Da fangene kom til Paracuellos, måtte de grave sine egne massegraver før de ble skutt. Mange ble også begravd levende. Strømmen av fanger til Paracuellos ble avbrutt den 8. november, da nasjonaliststyrkenes fremmarsj syntes å være under kontroll, og etter at mange utenlandske diplomater hadde grepet inn. Men fra 28. til 30. november ble flere tusen flere myrdet i Paracuellos, inkludert nesten alle augustinerne fra El Escorial. Noen historikere mener at i alt nesten 5.000 mennesker kan ha blitt myrdet i Paracuellos i november 1936, og av dem ble utallige drept utelukkende på grunn av sin tro.

Den 1. juni 2007 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente Josefs og hans medbrødres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige». De ble saligkåret den 28. oktober 2007 i Roma av pave Benedikt XVI i gruppen «498 salige martyrer fra Den spanske Borgerkrig». Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november. Josef er Cubas første saligkårede helgen.