Den hellige Patiens av Metz (d. ~343)

Minnedag: 8. januar

Skytshelgen for Metz

Den hellige Patiens (fr: Patient) levde ifølge overleveringen på 100-tallet og skal ha stammet fra en fornem gresk familie i Lilleasia. Han var en disippel av den hellige evangelisten Johannes, som sendte ham til Metz i Gallia etter at han på mirakuløst vis hadde fått greie på at denne byens hellige biskop Felix var død. Patiens nektet først å forlate Johannes, men til slutt aksepterte han oppdraget under forutsetning av at han kunne få med seg en relikvie fra sin herre.

Evangelisten førte da hånden til munnen og trakk ut en tann uten smerte, og denne ga han til Patiens som pant på sin kjærlighet med ordene: «Ta dette minnet om meg og legg det ned på det stedet som Herren vil vise deg, mine øvrige lemmer står i min Skapers hånd, som hittil har beskyttet meg i alle prøvelser». Den hellige apostelen formante sin disippel til tålmodighet og velsignet ham. Deretter vigslet han ham til biskop, og så la Patiens ut på sin reise til Gallia med sin dyrebare relikvie.

Da Patiens kom til Metz, kunne han på underbart vis ikke bare forstå folkets språk, men han kunne også beherske det selv, slik at han kunne undervise folket. Han ble valgt til byens fjerde biskop. Han bygde et kapell sør for byen som han vigslet til Johannes, og der fant apostelens tann sin plass sammen med tolv fragmenter av apostlenes klær og andre relikvier. Patiens grunnla dermed kirken Saint-Jean-Évangéliste (eller Saint-Jean-Baptiste?), som senere fikk navnet Saints-Apôtres og snart utviklet seg til det gamle klosteret Saint-Arnould utenfor bymurene, Det lå der hvor dagens sykehus Notre-Dame-de-Bon-Secours ligger.

Legenden sier at Patiens døde i år 150 eller rundt 152, angivelig i pontifikatet til den hellige pave Hyginus (136-40) og regjeringstiden til keisere Hadrian (117-38) og Antoninus Pius (138-61), rundt år 157 [da var imidlertid den hellige Anicetus (155-66) pave]. Han skal ha blitt gravlagt i kirken Saint-Jean som han selv hadde grunnlagt. I 1193 ble hans relikvier tatt opp fra graven og plassert i et skrin i nærheten av alteret. De var fremdeles der før Den franske revolusjonen.

Men franskmennene ynder jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid. Disse tradisjonene kombinerte fromhet med lokale følelser og ga muligheter for valfarter til stedene hvor disse relikviene angivelig var skrinlagt. I virkeligheten ble kirken i Metz etablert på slutten av 200-tallet, og biskop Patiens virket der i første halvdel av 300-tallet.

Legenden som knytter Patiens nært til evangelisten Johannes, ble diktet opp av munkene i klosteret Saint-Arnould som en reaksjon på historiene som var skapt av kapittelet i klosteret Saint-Clément mellom 900- og 1300-tallet for å gjøre byens første biskop Klemens av Metz til grunnleggeren av deres orden. Konkurransen var sterk mellom de to klostrene i Metz, og Saint-Arnould ønsket også å ha et apostolisk fundament. De valgte byens fjerde biskop Patiens, som Gesta episcoporum Mettensium skrevet av Paulus diakonen i 783, bare nevnte navnet til, ettersom biskop nummer to og tre, de hellige Celestius og Felix, allerede var aktører i sagaen om Klemens.

Man regner nå med at den første biskopen, Klemens, satt på bispesetet fra rundt 280 til rundt 300. Katalogen over biskopene av Metz sier at den andre biskopen Celestius var biskop i femten år, altså fra rundt 300 til rundt 315. Celestius’ etterfølgere Felix og Patiens ville da ha vært biskoper fra rundt 315 til 343, altså i 28 år, betraktelig mindre enn de 42 årene som bispelisten nevner for Felix alene. Vi har ingen opplysninger om lengden på Patiens’ episkopat, så vi kan ikke beregne når han overtok etter Felix. Men han døde rundt 343, og hans etterfølger Viktor I (344-46) overtok som biskop. Patiens æres som den fjerde biskop av Metz og byens skytshelgen.

Hans minnedag var 8. januar i det førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum, og denne gjentas i den nyeste utgaven (2004):

Metis item in Gállia Bélgica, sancti Patiéntis, epíscopi.

I Metz, [også] i Gallia Belgica, den hellige Patiens, biskop

12. november nevnes også som minnedag i noen kalendere. I tillegg til det romerske martyrologiet står han også i martyrologiet fra Köln og dem til Rabanus Maurus, Notker og andre. Faktisk er navnet Patiens av romersk og ikke gresk opphav.

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, Baring-Gould (1/16), saarland-biografien.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. januar 2016

av Per Einar Odden publisert 13.01.2016, sist endret 13.01.2016 - 13:02