Den hellige Reparata av Caesarea (d. ~250)

Den hellige Reparata (fr: Réparate) levde på midten av 200-tallet i Caesarea i Palestina (Caesarea Maritima), hvis hun da ikke er en rent mytisk skikkelse. Hun led trolig martyrdøden rundt år 250 under keiser Decius (249-51), men den passio (lidelseshistorien) som man i dag kjenner, er tvilsom. Vi kjenner henne utelukkende fra en upålitelig legende fra 800-tallet. Kildene varierer når det gjelder hennes alder, fra elleve til tyve år gammel, men i katedralen Sainte-Réparate i Nice angis den til femten.

Hun skal ha vært bare tolv år gammel da hun ble angitt som kristen. Hun ble da torturert på grusomt vis ved å få skåret av brystene og skåret opp innvollene. Til slutt ble hun kastet i en ildovn. Hun overlevde flammene på mirakuløst vis, og etter å ha sittet en stund i flammene, gikk hun ut igjen. Men hun nektet fortsatt å ofre til de romerske gudene, og da ble tvunget til å drikke kokende tjære. Da heller ikke dette hjalp, ble hun halshogd. Da hennes hode falt, føy en hvit due opp mot himmelen.

Senere versjoner av legenden er mer utbrodert. Blant annet skal hun ha fått skåret av brystene og fått tarmene trukket ut før hun ble halshogd. Da hennes hode falt, fløy det en hvit due ut av hennes munn og opp mot himmelen. Deretter ble hennes legeme lagt i en båt og blåst av englers pust og veiledet av en due til den bukten som nå er kjent som Baie des Anges i Nice. Der ble hennes legeme utsmykket med roser, liljer og palmer. Lignende fabler er assosiert med legendene om de hellige Restituta av Kartago, Devota, skytshelgen for Monaco og Corsica, og Torpes av Pisa, skytshelgen for Pisa og Saint-Tropez. Vi har også legenden om den hellige Albina av Caesarea, som fløt i land nær Formia ved Gaeta i Campania i Sør-Italia og deretter fraktet til nærliggende Gaeta og gravlagt ved siden av den hellige Erasmus. Denne legenden er særlig blandet sammen med legenden om Reparata, som også opprinnelig kom fra Caesarea.

Reparata skal også ha kommet til Teano (Teanum), en by i Apulia (Puglia) i Sør-Italia som i dag ikke er annet enn noen rester ved landsbyen Ponte Rotto. Det som er uomtvistet, er at det sto en kirke der som var viet til henne, mens også i Lucca ble det æret relikvier av henne i kirken San Giovanni. Innbyggerne i Teano hevdet at de hadde fått sin skatt på 800-tallet fra Formio, da denne byen ble ødelagt av sarasenerne (middelalderens betegnelse på muslimene). Men hvordan og når og i hvilken anledning relikviene kom fra Palestina til Campania, vet ingen.

Rundt 1690 var en fremtredende mann fra Nice ved navn Rostaing Raimbald på besøk i Firenze i Italia, og han brakte med seg tilbake relikvier av Reparata, som ble gravlagt i et kapell som lå i den nåværende gamlebyen i Nice før de ble brakt til katedralen i 1690. Det som er sikkert, er at vi finner hennes kult i Nice fra 1000-tallet, i et kapell som tilhørte klosteret i Saint-Pons (nå l’Hôpital Pasteur), hvor hun ble påkalt for å beskytte befolkningen mot pest og kolera. På 1600-tallet var hennes ry slik at hun ble valgt som skytshelgen for byen og bispedømmet.

Bevis for hennes kult finnes ikke før på midten av 800-tallet, da hennes navn opptrer i den hellige Beda den ærverdiges (ca 673-735) martyrologium i et manuskript fra klosteret Lorsch i regionen av Würzburg. Hun nevnes ikke av den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) i hans «Martyrer i Palestina» (De martyribus Palestinae), og han ville ha visst om det dersom hun hadde litt martyrdøden i hans bispeby. Hennes kult ble omfattende i Europa i middelalderen, noe som bevitnes av de mange Passiones som er funnet i ulike deler av kontinentet, spesielt i Italia, hvor hennes kult var spesielt populær i Firenze, Atri, Napoli og Chieti.

Utallige kunstnere malte bilder av henne, inkludert Fra Bartolomeo, Arnolfo di Cambio, Andrea Pisano, Domenico Passignano og Bernardo Daddi. Hun forble hovedskytshelgen for Firenze inntil høymiddelalderen, da hun i 1298 ble erstattet av de hellige Jomfru Maria og Johannes Døperen. I dag er hun medskytshelgen for Firenze sammen med den hellige Zenobius, og den forrige katedralen Santa Reparata i Firenze var viet til henne. Hun er også skytshelgen for Nice, hvor katedralen Sainte-Réparate er viet til henne. Hun er også skytshelgen for bispedømmet Teano i Italia. Relikvier skal ha kommet til Teano (Teanum) i Basilicata, men vi vet ikke hvordan. Vi vet bare at det var en kirke viet til Reparata der. Innbyggerne i Teano hevder at de hadde fått sin skatt på 800-tallet fra Formia, da denne byen ble ødelagt av sarasenerne, men vi vet ikke hvordan de kom dit fra Palestina.

Hennes minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt 8. oktober:

Commemorátio sanctæ Reparátæ, quæ divérsis in locis virgo et martyr cólitur.

Minnet om den hellige Reparata, som på forskjellige steder æres som jomfru og martyr.

Hennes relikvier ble overført til katedralen i Nice i 1690. Hun forble den fremste skytshelgenen for Firenze inntil høymiddelalderen, men rundt 1298 synes hun å ha mistet tittelen som eneskytshelgen, for da ble byen plassert under direkte beskyttelse av de hellige Jomfru Maria og Johannes Døperen. Hun er i dag medskytshelgen for Firenze sammen med den hellige Zenobius. Hun er også skytshelgen for Teano i Italia og for byen og bispedømmet Nice i Frankrike. Den tidligere katedralen Santa Reparata i Firenze var viet til henne. Katedralen Sainte-Réparate i Nice er også viet til henne.

Hennes attributt er et banner med et rødt kors på hvit bakgrunn eller en due. Hun avbildes med en krone og en martyrpalme i hendene, eller sittende i en ildovn. Hun fremstilles også med den hellige Jomfru Maria eller noen ganger med den hellige Ansanus av Siena (d. 304?). I dag ber mange katolikker om hennes forbønn for de unge.