Den hellige Ronan av Dromiskin (d. 665)

Minnedag: 18. november

Den hellige Ronan (ir: Rónán) ble født på slutten av 500-tallet i Irland. Navnet Rónán er avledet av rón = sel og bæres av mange hellige i irsk tradisjon, inkludert ni i listen over homonyme helgener. Han var sønn av Berach (Bearach), og genealogene knyttet Ronan til Ceinéal Laoghaire (alias Clann Lughdhach), Deres helgener var riktignok hovedsakelig konsentrert i Meath, men de ble assosiert med kirker helt fra Lough Erne til Trim. Blant Ronans forfedre var en bestefar (Colum Cúile) og en grandonkel (Colum Tuama) som også skal ha vært helgener, og i en tradisjon ble Caoireach Dheargáin regnet for å være hans søster.

Berach var en disippel av St Dagoeus, biskop av Iniskeen (Inis Chaoin), rundt midten av 500-tallet. Det fortelles at Berach utførte en mirakel med mangfoldiggjøring av mat som lignet på det miraklet som profeten Elisja utførte (2 Kong. 4.42-44):

En gang kom det en mann fra Baal-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tyve byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i sekken. Da sa Elisja: «Gi det til folkene så de får spise». Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre mann?» «Gi det til folkene så de får spise», gjentok Elisja. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs». Så satte han det frem for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt.

 

Det sies at dette miraklet fikk biskop Dagoeus til å si at han var uverdig en slik disippel. Da han dro sin vei, ga Dagoeus ham en kort stav (Bacull gearr) og en klokke, som under navnet Clogberaigh ble bevart som en relikvie i Cluan da lochia. Uansett, etter å ha forlatt Iniskeen, ble Berach munk i Glendalough, og han døde som abbed av Cluain-Cairpthe i Roscommon.

Ronan ble en disippel av den store hellige Fechin av Fore (d. 665). Han ble den første abbed av Dromiskin (Druim Ionasclainn), som lå nær hovedveien til Ulster, langs kysten av Dundalk Bay. Ronan døde den 18. november 665 av pesten. Hans minnedag er dødsdagen 18. november.

Han kalles også noen ganger Ronan av Drumshallon, en feil som har oppstått av unøyaktige stedsangivelser. Dromiskin ligger i baroniet Louth midt i grevskapet av samme navn i provinsen Leinster, mens Drumshallon ligger i baroniet Ferrard sør i grevskapet Louth.

Feilen går tilbake til den irske hagiografen og historikeren John Colgan (1592-1657), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae. Han var så upresis i angivelsen av hvor Druim inis clinn (Druimineascluinn) lå, at det åpenbart forledet Archdall, Lanigan og andre til å tro at det var snakk om Drumshallon. Derfor hevder mange kilder at Ronan var den første abbeden av klosteret i Drumshallon. I virkeligheten var han den andre kjente abbeden av Dromiskin. Den første abbed eller biskop levde lenge før og var den hellige Lughaidh, sønn av kong Óengus mac Nad Froích av Munster, som ble døpt i Cashel av Patrick mens han var i det sørlige Irland. Lughaidh døde i 515 eller 516 og regnes blant de irske helgenene med minnedag 2. november. Colgan nevner en annen disippel som var i Dromiskin på samme tid, Dala eller Molua av Creevah, men om ham vet vi ikke noe mer.

Vi vet atskillig mer om Ronan enn hans forgjenger Lughaidh, som vi vet lite om bortsett fra hans navn og hans kongelige avstamming. Ronans navn opptrer i historien, han ble æret i lang tid etter sin død og minnes fortsatt ved en hellig kilde i Dromiskin som bærer hans navn.

Ronan ble noen ganger gitt tilnavnet Fionn («lys, hvit»), og under dette navnet figurerer han prominent i litteraturen og blir håpløst blandet sammen med sin navnebror Ronan Fionn av Lann Rónáin, sønn av Sárán. Forvirringen var trolig tilsiktet helt fra begynnelsen på grunn av den status Dromiskin hadde som gods for erkebiskopen av Armagh.

Dette er mest åpenbart i den velkjente fabelen om Suibhne Gealt, «galningen», sønn av Colman Guar, prins av Dalaradia. Det sies at Ronan ble utsatt for en ydmykelse av Suibhne, så han lyste en forbannelse over fabelens hovedperson. Som et resultat av dette, ble Suibhne gal etter slaget ved Magh Rath (Moira) nær en kirke kalt Lann Rónáin Fhinn (alias Ceall Lainne eller Magh Lainne), nå Magheralin i baroniet Lower Iveagh i grevskapet Down, som vanligvis er assosiert med Rónán Fionn sønn av Sárán. Tighernach sier at dette slaget ble utkjempet i 637, og dermed må Ronan ha blitt abbed før det året, og den perioden han styrte, må ha vært lang.

Til tross for det faktum at forfatteren av denne fabelen fulgte Ronans avstamming til Ceinéal Laoghaire, er det all grunn til å tro at han også hadde Ronan Fionn i tankene på grunn av at dennes avstamming fra Colla Dá Chríoch knyttet ham til Oirthir, og deres helgener opptrer ellers prominent i historien om Suibhne.

Denne blandingen av tradisjonene som omgir de to helgenene, er også åpenbar på det topografiske området. For eksempel lokaliserer en separat beretning om Ronans forbannelse av Suibhne hendelsen til Dún na nGéadh, nær Tara. Biografien om Fionnchú av Brigown presenterer Ronan Fionn av Magheralin, angivelig en fetter av Fionnchú, som hovedhelgenen for Breagha, et område som nå omfatter Meath og deler av Louth og Dublin, og derfor mer passende til skytshelgenen for Dromiskin, som tilhørte Ceinéal Laoghaire fra Breagha. I tillegg, mens en søster, Eithne datter av Sárán, sies å ha vært mor til Críodán Ceartrannach av Bangor, gjennom hans egen mor (Pompa datter av Loarn), ble Ronan av Magheralin utstyrt med en halvbror med samme mor basert i Breagha, nemlig Cairneach av Dulane.

Av de to helgenene ved navn Ronan Fionn var det bare skytshelgenen for Dromiskin som ble gjenstand for en biografi, som underlig nok bare er bevart i én samling, Magnum Legendarium Austriacum, «Det store østerrikske legendarium», hvor de irske biografiene ble skrevet av kommuniteten i Schottenkloster i Regensburg, for det meste på slutten av 1100-tallet. Dessverre er Rónáns biografi bevart i en ufullstendig form, men den inneholder en god del lokale detaljer, hovedsakelig fra Louth-Meath. Helgenens far tilskrives Conaille, hans mor (Caineach) til Dál nAraidhe, og dermed bringes igjen sammen områdene som Dromiskin og Magheralin lå i, og hans fødested legges til «Rossinse» nær «Rossave».

Blant de helgenene som blir brakt i kontakt med Ronan, er Ultán av Ardbraccan og Mac Neasáin (antakelig fremskrevet fra Inis Mac Neasáin, alias «Ireland’s Eye»), og de lokale sekulære herskere som han hadde forbindelser med, inkluderte Uí Aodha Shláine av Breagha og Dícuill sønn av Oisín fra hovedlinjen av Conaille Mhuirtheimhne. Biografien ble trolig bestilt av et av de to augustinske prioratene i Conaille (Louth og Knock) med sikte på å få den inkludert i Det store østerrikske legendarium. Under navnet Ronan Fionn sønn av Berach opptrer helgenen også i historien om «Kolumbas klerikeres vandringer» (Mearughadh Cléireach Choluim Chille), som viser Fir Ross fra området Louth/Monaghan sette seg under hans beskyttelse, så vel som den av Maine sønn av Niall, for de var «hovedhelgenene» (ardnaoimh) av Irland.

Sammenblanding med Ronan av Dromiskin var ikke begrenset til skytshelgenen for Magheralin, for et forsøk ble også gjort på å fremstille Ronan sønn av Ninnidh, som har gitt navn til Kilronan nær Boyle, som den helgenen som var assosiert med Dromiskin (hvor hans klokke angivelig ble oppbevart da), trolig fordi denne kirken var et gods for erkebiskopen av Armagh, og senere et administrativt senter for hans bispedømme inter Anglicos, noe som vil ha gitt det stor prestisje. Dets høye status fra et tidlig tidspunkt er indikert av det faktum at relikviene av dets skytshelgen ble skrinlagt i et skrin «av gull og sølv» i 801.

Gjennom Ronans genealogiske forbindelse til Caoireach Dheargáin, som i en annen forkledning var antatt søster av Éanna, kom Ronan sønn av Berach til å bli kjent og æret på Aran, derav Kilronan (Ceall Rónáin) på Inishmore, og derfra blir han sagt å ha fulgt Éanna og Pupa for å se Bredan Sjøfarerens båt da denne satte ut på sin sjøreise. Den samme Ronan ble ansett som viktig nok, igjen utvilsomt på grunn av han forbindelse med Dromiskin, til å fange oppmerksomheten til biografen til Féichín, som brakte ham til Fore, sammen med Ultán av Ardbraccan.

Ronan sønn av Berach ble minnet i Dromiskin den 18. og 30. november, sies å ha dødd i den berømte pesten kjent som Buidhe Chonaill, Etter døden ble Rónán sønn av Berach ble ment å ha forblitt mektig, noe som vises i den hevnen han tok på Annadh Ua Ruaire som plyndret Dromiskin i 1043.

I året 664 nådde en fryktelig pest Irland etter å ha brutt ut i England, og den herjet til 666. Irske forfattere kaller den Buidhe Chonaill (Connail) («Den gule pesten»), også kalt Pestis Flava («Den gule pesten»), Pestis Ictericia («gulsott-pesten») eller Cron Chonnaill, og den rammet Britannia og Irland rundt samme tid som synoden i Whitby (664) og felte fire irske konger og nesten to tredjedeler av befolkningen. Blant pestens utallige ofre nevnes Ronans navn i likhet med hans mester Fechin. Ronan døde den 18. november 665. Hans relikvier ble omhyggelig bevart i Dromiskin, hvor de 132 år senere (altså 797; andre kilder sier i 801) ble plassert i et skrin av gull og sølv. Men vikingene begynte allerede å komme til Irland, og 43 år senere hadde de begynt å plyndre i Louth, og skrinet må ha falt i deres hender snart etter.

 «De fire mestrenes annaler» skriver under året 664:

En stor dødelighet rådet i Irland dette året, som ble kalt Buidhe Connail, og følgende irske helgener døde av den: St Fechin, abbed av Fobhar, den 14. februar; St Ronan, sønn av Berach; St Aileran den vise [av Clonard]; St Cronan, sønn av Silne; St Manchan av Liath; St Ultan Mac hUi Cunga, abbed av Cluain Iraird [Clonard]; Colman Cas, abbed av Cluain Mic Nois [Clonmacnoise]; og Cummine, abbed av Cluain Mic Nois. Etter at Diarmaid [Diarmait mac Áedo Sláine] og Blathmac [Blathmac mac Áedo Sláine], de to sønnene av Áed Sláine som i åtte år [sammen] hadde hatt den øverste makten i Irland, døde av den samme pesten. Døde gjorde også Maelbreasail, sønn av Maelduin, og Cu Gan Mathair (Cathal Cú-cen-máthair), konge av Munster; Aenghus Uladh. Det døde svært mange geistlige og legfolk i Irland av denne dødeligheten ved siden av disse.

De skriver under året 665:

Den gule pesten brøt ut i klosteret Fore. Cathal Cú-cen-máthair, konge av Munster, døde i pesten.

De skriver under 666:

En stor pest herjet i dette året, hvor det døde fire abbeder i Beannchair Uladh Bangor, nemlig Bearach, Cummine, Colum og Aedhan. Blathmac, sønn av Maelcobha, konge av Ulidia, døde.

Denne Ronan æres i Canterbury som biskop, fordi hans arm er skrinlagt der. Hans identitet er obskur, og noen kilder mener at det kan være snakk om den hellige Romanus av Caesarea, diakon og eksorsist, som minnes den 18. oktober. En hellig Ronan av Liathros, et uidentifisert sted i Conaille Mhuirtheimhne, nå tilnærmet den nordlige delen av Louth, muligens en dublett av sin navnebror Ronan sønn av Berach i Dromiskin litt lenger sør, er kjent fra to kilder, listen over homonyme helgener og martyrologiene, som minnes ham den 30. april. I Canterbury minnes han den 19. november.

Kilder: Farmer, Ó Riain, CE, CSO, celt-saints, zeno.org, omniumsanctorumhiberniae.blogspot.com, A Topographical Dictionary of Ireland (1837) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. juli 2015

 

av Per Einar Odden publisert 10.07.2015, sist endret 28.12.2015 - 12:05