Den hellige Theodemir av Micy (d. 585)

Den hellige Theodemir (fr: Théodemir; lat: Theodemirus, Theodomirus) levde på 500-tallet i Gallia. Han var franker av opprinnelse og ble domprost i katedralen i Orléans i Gallia Lugdunense, nå i departementet Loiret i regionen Centre-Val de Loire i Frankrike. Han hadde en gift søster som ble blind, så han presenterte henne for den hellige abbed Maximin den eldre (fr: Mesmin l’Ancien) i klosteret Micy (Miciacum) ved Orléans (senere Saint-Mesmin), som gjennom bønn og håndspåleggelse ga henne synet tilbake.

Theodemir sluttet et nært vennskap med abbeden av Micy. Etter at abbeden hadde gitt Theodemirs søster synet tilbake, ga hun i takknemlighet navnet på sin velgjører til de to barna hun senere fikk, de skulle bli de hellige Maximin den yngre (fr: Mesmin le Jeune) og hans hellige søster Maxima (Mesme). Kort tid etter dette miraklet fratrådte Theodemir embetet som domprost for å bli en munk i Micy under veiledning av sin hellige venn.

Theodemir satt hos Maximin i hans siste øyeblikk rundt 520 og deltok i valget av den hellige Avitus til ny abbed for klosteret (520-23). Etter at Avitus hadde forlatt klosteret etter bare tre år som abbed, ble Theodemir selv valgt til å etterfølge ham i 523. I klosteret Micy lærte han opp sine munker i bønn og kontemplasjon i 55 år.

Gjennom sin iver, sin fromhet og sin dyktige administrasjon opprettholdt han den samme inderlighet og regularitet blant sine brødre som hans forgjengere hadde etablert. Han ble venn med den hellige Lifardus (fr: Liphard) (d. ca 550), som hadde vært munk i Micy men som senere trakk seg tilbake til Meung ved bredden av elven Mauve, hvor han hadde grunnlagt et lite samfunn av eremitter. De to abbedene pleide å besøke hverandre, og i sine fromme samtaler ble de oppbygd av hverandre i sine forsøk på en stadig større innsats mot fullkommenhet.

Da Theodemir hadde trukket sitt siste sukk den 19. november 585, rik på år og meritter, ble Lifardus advart i søvne av en melding fra himmelen. Han skyndte seg å krysse Loire for å besøke sin venn og vise ham ære ved hans grav. Da han nærmet seg klosteret, så han en flokk med engler føre sjelen av den hellige abbeden til himmelen. Han kom inn i cellen hvor den døde kroppen lå, og etter å ha bedt, ledsaget han sin venn til Béraire, hvor han ble gravlagt ved siden av Maximin i dragens hule.

Etter den storslagne begravelsen samlet munkene seg til kapittel for å velge en etterfølger til Theodemir. Etter råd fra Lifardus valgte de den avdøde abbedens nevø, sønn av Theodemirs søster, som Maximin på mirakuløst vis hadde gitt synet tilbake. Han het også Maximin (Mesmin), og for å skille ham fra den første abbeden med dette navnet, ble han kalt Maximin den yngre (Mesmin le Jeune). På listen over abbeder står Theodemir med en embetsperiode fra 523 til 552 (29 år) og etterfølgeren Maximin den yngre fra 552 til 593 (41 år). Dersom Theodemir var abbed i 55 år, skulle hans død ha inntruffet i 578 og Maximin den yngre var abbed i femten år. Men i hans biografi heter det at han var abbed i mer enn tretti år.

Theodemirs minnedag er dødsdagen 19. november. Den står ikke i Martyrologium Romanum.

Kilder: Infocatho, zeno.org, nominis.cef.fr, Histoire de l'abbaye de Micy-Saint-Mesmin lez-Orléans (502-1790) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 19. januar 2016