KASPER Walter

Kardinalprest, tysk, president emeritus for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet (2001–2010).

Født: 5. mars 1933 i Heidenheim an der Brenz i bispedømmet Rottenburg-Stuttgart i Tyskland som sønn av en overlærer. Han gikk på folkeskolen i Wäschenbeuren (1939–1943), realskolen i Göppingen (1943–1946), gymnaset i Wangen im Allgäu (1946–1948) og gymnaset i Ehingen (1948–1952). Fra 1952 til 1956 studerte han filosofi og katolsk teologi ved universitetene i Tübingen og München. I 1954 vakte han oppmerksomhet med en avhandling om Die Lehre von der menschlichen Erkenntnis in den Quaestiones disputatae de veritate des Thomas von Aquin.

Prest: Han ble presteviet den 6. april 1957 i domkirken i Rottenburg. Deretter arbeidet han i et år som vikar i sognet Herz-Jesu i Stuttgart, og fra 1958 til 1961 underviste han i dogmatikk ved den biskoppelige teologiskolen Wilhelmstift i Tübingen. I 1961 tok han doktorgraden i teologi ved det teologiske fakultet på Eberhard-Karls-Universität i Tübingen med avhandlingen Die Lehre von der Tradition in der Römischen Schule . Fra 1961 til 1964 var han vitenskapelig assistent ved det katolsk-teologiske seminaret ved universitetet i Tübingen for professorene Hans Küng og Leo Scheffczyk (sistnevnte ble utnevnt til kardinal samtidig med Kasper - førstnevnte blir det neppe noen gang). Der habiliterte han seg for faget dogmatikk i 1964 med avhandlingen Philosophie und Theologie der Geschichte in der Spätphilosophie Schellings. Samme år ble han som 31-åring utnevnt til professor i dogmatikk ved det katolsk-teologiske fakultetet på universitetet i Munster, og var dekanus ved fakultetet 1969–1970. I 1970 ble han utnevnt til professor i dogmatikk ved det katolsk-teologiske seminaret ved universitetet i Tübingen og var dekanus ved fakultetet 1970–1971.

Ved siden av undervisningen var han medarbeider ved Würzburg.synoden for de vesttyske bispedømmene, og mellom 1975 og 1979 var han formann for arbeidsfellesskapet for tyskspråklige katolske dogmatikere og fundamentalteologer. I 1979 ble han konsultor for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet og representant for Den katolske kirke i kommisjonen for tro og kirkeforfatning i Kirkenes Verdensråd. Som rådgiver og medlem av troslærekommisjonen i den tyske bispekonferansen var han hovedforfatter for første bind av Katholischen Erwachsenenkatechismus (1985). I 1983–1984 tilbrakte han et gjestesemester ved The Catholic University of America i Washington DC og hadde andre gjesteopphold i Roma, Jerusalem og Louvain-la-neuve.

Biskop: Den 4. april 1989 ble han av domkapitlet ved St. Martinus i Rottenburg valgt til ny biskop etter biskop dr. Georg Moser, som døde den 9. mai 1988. Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 17. april 1989 til biskop av Rottenburg-Stuttgart, og den 17. juni 1989 ble han bispeviet i Rottenburg. Hans bispemotto var «Veritatem in Caritate», «Sannheten i kjærlighet» (jf Ef 4,15-16). Rottenburg er med sine to millioner katolikker det fjerde største bispedømmet i Tyskland. Fra 1991 var han formann for den tyske bispekonferansens kommisjon for Verdenskirkelige oppgaver og nestformann for bispekonferansens Troslærekommisjon. I 1994 ble han utnevnt til med-president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhets felles katolsk-lutherske kommisjon. I 1998 ble han utnevnt til konsultor ved Kongregasjonen for Troslæren og Det pavelige kulturrådet. Den 16. mars 1999 ble han utnevnt til sekretær for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet, og han gikk av som biskop av Rottenburg-Stuttgart den 31. mai 1999.

I 1990 ble han æresdoktor ved The Catholic University of America i Washington DC og i 1991 ved St. Mary's Seminary and University i Baltimore. I 1985 ble han opptatt i Heidelberger Akademie der Wissenschaften og i 1991 i Det europeiske akademi for kunst og vitenskap. I 1987 ble han tildelt Bundesverdienstkreuzes I. Klasse og i 1998 Baden-Württembergs fortjenstmedalje. I anledning sin uttreden av den tyske bispekonferansen fikk han i 1999 deres høyeste utmerkelse, «Bonifatiusmedaljen» i gull.

Kardinal: Han ble den 21. februar 2001 kreert til kardinaldiakon av Ognissanti in Via Appia Nuova av pave Johannes Paul II. Den 3. mars 2001 ble han utnevnt til president for Det pavelige råd for fremme av Kristen enhet etter kardinal Edward Cassidy, som gikk av for aldersgrensen etter å ha ledet rådet siden 1989.

Den 15. mai 2001 ble han utnevnt av paven til medlem av Kongregasjonen for Troslæren og Kongregasjonen for Østkirkene og den 18. mai 2001 til medlem av Det pavelige råd for kulturen. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001. Sommeren 2003 besøkte han Trondheim til feiringen av 850-årsjubileet for opprettelsen av erkebispedømmet Nidaros.

Han ble pensjonert som president for Enhetsrådet den 1. juli 2010, over 77 år gammel. Embetet ble overtatt av biskop Kurt Koch av Basel i Sveits.

I konsistoriet den 21. februar 2011 ble han «forfremmet» til kardinalprest, og på hans anmodning ble hans titularkirke midlertidig (pro hac vice) «oppgradert» til et sete for en kardinalprest.

Neste konklave: Han fylte 80 år den 5. mars 2013, og rakk akkurat konklavet etter pave Benedikt XVI.

Kilder: Annuario Pontificio, Salvador Miranda, aciprensa.com, Diözese Rottenburg-Stuttgart, Kathpress, CWN - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden