MUREŞAN Lucian (1931- )
Kardinalprest. Stor-erkeepark av Fagaras og Alba Iulia i Romania og overhode for den rumenske gresk-katolske kirke (1994- )
Født: Lucian Mureşan ble født den 23. mai 1931 i landsbyen Firiza i det nåværende distriktet Ferneziu i Baia Mare (ung: Nagybánya; ty: Frauenbach; ukr: Бая-Маре) og eparkiet Maramures i det nordvestre Romania, ikke langt fra grensene til Ungarn og Ukraina. Lucian var den tiende av tolv barn av Peter Muresan og Maria Breban, som var ivrige medlemmer av den «unerte» kirke, det vil sin den gresk-katolske kirke i union med Roma (rom: Biserica Română Unită Româna Unita cu Roma, Greco-Catolică). Han gikk på grunnskolen i Firiza fra 1938 til 1944 og den videregående skolen Liceul Gheorghe Sincai i Baia Mare fra 1944 til 1948.
Lucians drøm var å bli katolsk prest, men etter Andre verdenskrig overtok kommunistene makten i Romania. Den rumenske gresk-katolske kirke ble forbudt i 1948, da Lucian var sytten år gammel. Ved utdanningsreformen samme år ble all religion fjernet fra landets skoler. Desillusjonert sluttet Lucian på skolen. Mellom 1948 og 1951 gikk han på en møbelsnekkerskole i Baia Mare, mens han ved siden av tok eksamener for å fullføre gymnaset. Fra 1951 til 1954 avtjente han militærtjenesten, som var obligatorisk på den tiden, og deretter gikk han på skolen for luftfartsoffiserer i Turnisor i Sibiu i Transilvania. Deretter ble han utplassert i en jetflybataljon i Craiova. Men i 1953 ble han erklært som en uønsket person fordi han tilhørte den gresk-katolske kirke, så han ble overført fra flybataljonen til Bicaz, hvor han deltok i arbeidet med å bygge det første vannkraftverket i landet. I 1954 forlot han det militære og ventet i hemmelighet på at det skulle dukke opp en mulighet til å studere teologi, mens han arbeidet på forskjellige steder.
Da professor dr. Silviu Augustin Prundus i 1955 slapp ut av fengselet, gikk biskop Marton Aron av Alba Iulia med på, etter forslag fra biskop Julius Hossu og med velsignelse av biskop Alexander Russu, unntaksvis å motta fem unge greske katolikker, en for hvert av bispedømmene i den unerte rumenske kirken, på det romersk-katolske teologiske institutt på universitetet i Alba Iulia.
Blant dem var Lucian Muresan. De andre var Pantelimon Astelean, Vasile Abrudan, Virgil Florian og Ioan Salajan. Etter det første studieåret sluttet Vasile Abrudan og Ioan Salajan på eget initiativ, og i det andre året av studiene sluttet også Virgil Florian, slik at det bare var to som fortsatte studiene, Lucian Muresan og Pantelimon Astelean. I det fjerde studieåret ble de to kalt til rektor ved instituttet og fikk vite av rektor at de var blitt utvist av Departementet for kulter, og at de innen 24 timer var pålagt ikke bare å forlate instituttet, men også byen. I henhold til kirkelige og kanoniske lover var det ingen grunn for utvisning.
De dro tilbake til sine opprinnelige hjemsteder. For Lucian Muresan falt utvisningen sammen med begynnelsen på forfølgelser og påtale av det hemmelige politiet Securitate. I ett år banket han på dørene til gruveselskaper og anleggsplasser, men ble avvist med den begrunnelse at han var en katolsk teolog. Etter et utfordrende år klarte han å få arbeid i steinbruddet i Ferneziu, og der arbeidet han i nesten ti år. Men siden ble han forfulgt også der, så han ble overført til fylkesadministrasjonen for veier og broer i Maramures, hvor han arbeidet frem til han gikk av i juni 1990. Til tross for forfølgelsene trosset han truslene og ga aldri opp sin drøm om å bli prest. Han fortsatte sine underjordiske studier under lærere som var gjenværende flyktninger fra det tidligere teologiske akademiet. I hemmelighet tok han sin lisensiatseksamen.
Prest: Etter at biskopene ble løslatt fra fengsel under et amnesti i 1964 etter at de russiske troppene var trukket ut og landet hadde fått ny grunnlov, ble hans drøm om å bli prest oppfylt da han ble presteviet den 19. desember 1964 av hjelpebiskop dr. Ioan Dragomir av Maramures. Han ble undergrunnsprest mens han på samme tid fortsatte sitt arbeid, først i steinbruddet og senere på institutt for veier og broer. Etter sin prestevielse begynte han sitt underjordiske pastorale arbeid, hvor han særlig arbeidet med ungdom og spesielt de unge menn som ønsket å bli prester. I løpet av denne tiden var han engasjert i en intens pastoral aktivitet. Etter at biskop Ioan Dragomir byttet til Tatal, fungerte Lucian fra 25. april 1985 til 9. august 1986 midlertidig som ordinarius for bispedømmet Maramures. Deretter ble Lucian innsatt av biskop (kardinal i 1991) Alexandru Todea etter valg av bispedømmets kapittel.
Biskop: Aktivitetene i eparkiet Maramures ble i undergrunnsårene ledet av hjelpebiskop Ioan Dragomir (1950-85), og deretter p. Lucian Muresan (1986-95), begge fra Maramures. Etter revolusjonen i desember 1989 og diktatoren Ceausescus fall, ble den rumenske gresk-katolske kirken forent med Roma legalisert, og de fant de at bispedømmet Maramures’ ordinarius var bosatt i Baia Mare. Den 14. mars 1990 utnevnte pave Johannes Paul II biskop Alexandru Todea til erkebiskop av Fagaras og Alba Iulia. Samme dag ble Lucian Muresan formelt utnevnt til biskop av Maramures.
Lucian ble bispevigslet den 27. mai 1990 ved en friluftsmesse i Baia Mare av erkeepark Alexandru Todea (1912-2002) av Fagaras og Alba Iulia (1990-94), assistert av pavens legat, erkebiskop Guido Del Mestre (1911-93), pensjonert nuntius til Tyskland og senere kardinal (1991), og av Ioan Ploscaru (1911-98), biskop av Lugoj (1990-95). Lucian Muresan ble den tredje biskop av Maramures etter dr. Alexandru Rusu (d. 1963) og dr. Ioan Dragomir. Denne bispevigselen av den gresk-katolske biskopen var den første i frihet etter 1989, og mer enn 20.000 rumenske troende var til stede. Det rumenske soldatmonumentet var symbolsk prydet med en stor rosenkrans av røde nelliker, og i prosesjonen deltok over hundre prester.
Forsiktig åpnet den nye biskopen først det teologiske institutt ved universitetet i Baia Mare, og det akademiske studieåret 1990-91 begynte med sytti heltidsstudenter og tyve deltidsstudenter. Samtidig startet et treårig kurs i katekeseundervisning ved det teologiske fakultet, hvor 89 unge menn og kvinner studerte moralsk og religiøs opplæring i religion.
Den 4. juli 1994 utnevnte pave Johannes Paul II Lucian Muresan til erkeepark av Fagaras og Alba Iulia og metropolitt for den rumenske gresk-katolske kirke forent med Roma, etter at kardinal dr. Alexandru Todea var nødt til å trekke seg av helsemessige årsaker. Den 27. august 1994 ble han installert i Blaj, hvor metropolitten har sitt sete. Mellom 1998 og 2001 og deretter igjen i 2004 ble han valgt til president for den katolske bispekonferansen i Romania, som bringer sammen hierarkiet i den katolske kirke av begge riter, den latinske (romersk-katolsk) og bysantinske (gresk-katolsk). Den 26. mai 2003 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til medlem av Kongregasjonen for de orientalske kirkene.
Den 16. desember 2005 opphøyde pave Benedikt XVI den rumenske gresk-katolske kirken forent med Roma til rang av stor-erkebiskopal kirke med bullen Ad Dominici totius gregis. Kirkens overhode fikk dermed rang av stor-erkeepark. Lucian Muresan ble innsatt som stor-erkeepark den 30. april 2006, i nærvær av prefekten for Kongregasjonen for orientalske kirker, kardinal Ignace Moussa I Daoud, og erkebiskop Jean-Claude Périsset, apostolisk nuntius i Romania og Moldova.
Han initierte og fremmet den generelle restaureringen av metropolittkatedralen Den hellige Treenighet i Blaj, ferdigstilt i 1994. Han åpnet og deltok i fire sesjoner av den unerte kirkens fjerde provinssynode fra 1995 til 1998. Han deltok i 1995 ved femtiårsjubileet for den rumenske katolske misjon i Paris, som ble feiret med en messe i Notre Dame på rumensk, og i 1996 på bispevielsen av John Michael Botean for det rumenske unerte eparkiet i USA. Etter flere års forberedende innhentet man i 1997 et Nihil Obstat fra Helligkåringskongregasjonen for å åpne helligkåringsprosessen for de syv gresk-katolske martyrbiskopene vitner, en prosess han har overoppsynet med. Han støttet arbeidet med å bringe til landet fra Roma de jordiske levningene av biskop Ioan Inocentiu Micu. De ble i august 1997 mottatt etter 252 års eksil i Blaj domkirke, som var grunnlagt av stor-erkeepark Muresan.
Som erkepastor mottok Lucian også pave Johannes Paul II på hans historiske besøk til Romania fra 7. til 9. mai 1999. Han støttet og deltok i alle arrangementene som i 2003 feiret 150-årsdagen for erkeeparkiet Blaj. Han godkjente og velsignet en serie av arrangementer i forbindelse med feiringen av 250-årsjubileet for åpningen av den første rumenske skolen i Blaj under den gresk-katolske biskop Petru Pavel Aron den 11. oktober 1754. I alle sine år med bispetjeneste foretok han mange pastorale besøk med velsignelse av grunnsteiner for nye kirker, vigsling av nye kirker eller restaurerte kirker og ordinasjon av nye prester. Han deltok i ulike møter i Roma, som bispesynoden for konsekrert liv i 1994, den europeiske bispesynoden i 1998 og den europeiske bispesynoden i 2005. Han er den gresk-katolske presidenten for den felles kommisjonen for dialogmøter mellom gresk-katolske og ortodokse.
Kardinal: Den 6. januar 2012 ble det offentliggjort at pave Benedikt XVI ville kreere stor-erkeepark Muresan til kardinal. Han sto som nummer nitten på listen. I konsistoriet den 18. februar 2012 ble han kreert til kardinalprest og fikk som titularkirke Sant’Atanasio a Via del Babuino. Den 21. april 2012 utnevnte pave Benedikt XVI ham til medlem av Kongregasjonen for Østkirkene.
Neste konklave: Han fylte åtti år den 23. mai 2011, ni måneder før han ble kreert til kardinal, så han hadde dermed aldri stemmerett ved pavevalg.
Kilder: Annuario Pontificio, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, bru.ro - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. februar 2001