Inter mirifica

Kapittel II: Kirkens pastorale virksomhet

13. Alle Kirkens medlemmer bør enig, uten opphold og av alle krefter ta del i en felles innsats for effektivt å anvende samfunnets kommunikasjonsmidler på de forskjellige områder innenfor apostolatet, alt etter tidens og stedets særlige krav, og selv om det måtte koste de største anstrengelser. Det gjelder om å komme skadelige tendenser i forkjøpet - spesielt de steder i verden, hvor der er behov for en særlig presserende innsats for å fremme det moralske og religiøse fremskritt.

Biskoper og prester bør derfor med alvor oppfylle sine plikter på dette område, som er intimt forbundet med deres allmenne ansvar for Evangeliets forkynnelse. Også legfolk, som er engasjerte i anvendelsen av kommunikasjonsmidlene, bør bestrebe seg for å vitne om Kristus først og fremst ved å utføre sitt personlige arbeide og plikter med kompetanse og i apostolisk ånd, men også ved etter beste evne å støtte Kirkens pastorale virksomhet ved direkte samarbeide på det tekniske, økonomiske, kulturelle og kunstneriske plan.

Fire viktige områder: Den katolske presse

14. For det første bør man støtte den seriøse presse. Men skal man sørge for å gi leserne rikelig åndelig føde kristent sett, er det dessuten nødvendig å grunnlegge og stimulere en særlig katolsk presse utgitt enten av katolske legfolk eller direkte av kirkelige myndigheter med det uttrykkelige formål å danne, styrke og fremme den offentlige mening i overensstemmelse såvel med naturretten som med katolsk lære og praksis. Samtidig skal pressen formidle og korrekt kommentere nyheter vedrørende Kirkens liv. Man bør også innprente Kirkens medlemmer nødvendigheten av både å lese og utbre den katolske presse for derved å hjelpe seg til en kristen vurdering av begivenhetene.

Film

Hva filmen angår, bør man med alle egnede midler støtte og sikre produksjonen og fremvisningen av film, som kan tjene den gode underholdning, kulturen og kunsten. Dette gjelder især film som er beregnet for ungdommen. Dette vil fremfor alt kunne gjøres ved å støtte og koordinere habile produsenters og utleieres innsats og initiativ ved å anbefale film som fortjener det, gjennom anerkjennende kritikk og filmpriser. Og endelig ved å støtte de kinoer, som drives av katolske og kvalitetsbevisste ledere.

Radio og fjernsyn

Man bør gi lignende effektiv støtte til gode radio- og tv-programmer og i første rekke slike som er egnede for hele familien. De katolske programmer bør man støtte iherdig, fordi lytterne og seerne gjennom dem blir delaktiggjort i Kirkens liv og lære. Hvor det måtte være nyttig, bør man også arbeide for at der blir opprettet katolske sendere. I så tilfelle må man sikre seg, at deres sendinger utmerker seg ved den nødvendige kvalitet og slagkraft.

Teatret

Endelig bør der gjøres en innsats for at teatrets gamle og fine kunst, som nå gjennom kommunikasjonsmidlene oppnår alminnelig utbredelse, kan medvirke til å høyne publikums kulturelle og moralske nivå.

Skolering av katolske spesialister

15. For å imøtekomme de ovenfor nevnte behov bør man i tide utdanne prester, ordensfolk og legfolk, som må være tilstrekkelig dyktige til å kunne lede foretagender som anvender kommunikasjonsmidlene til apostoliske formål.

Først og fremst bør man gi legfolk den tekniske, teologiske og moralske bakgrunn ved å opprette flere skoler, fakulteter og institutter, hvor journalister, film-, radio- og tv-folk og alle andre interesserte parter kan få en gjennomgripende utdannelse i kristen ånd, spesielt når det gjelder Kirkens sosiale lære. Scenekunstnerne bør også utdannes og ha mulighet for å tjene det menneskelige samfunn ved sin kunst. Og endelig bør man sørge for å utdanne litteratur-, film-, radio- og tv-kritikere, så de behersker sine medier til bunns og settes i stand til å formulere et skjønn, hvor den moralske bedømmelse alltid kommer i det rette perspektiv.

Skolering av det katolske publikum

16. Ettersom samfunnets kommunikasjonsmidler henvender seg til mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn og på forskjellige alderstrinn, må man, for at de skal kunne få det rette praktiske utbytte av disse midler, gi dem en dannelse og en praktisk undervisning som er spesielt tilrettelagt og differensiert etter alders- og dannelsestrinn. Man bør derfor oppmuntre alle initiativer, som sikter mot dette mål, starte nye foretagender i denne retning og lede dem etter den kristne morals prinsipper. Dette gjelder især ungdommens utdannelse, enten det er i de katolske skoler på alle undervisningstrinn, i presteseminarene eller innenfor legapostolatet. For hurtigst mulig å nå dette mål bør man i katekismeundervisningen innføre en fremstilling av katolsk lære og praksis på dette område.

Katolikkenes økonomiske og åndelige forpliktelser

17. Det er uforsvarlig at Kirkens medlemmer passivt finner seg i at der legges bånd på Evangeliet, eller at det hemmes i sin utbredelse av tekniske problemer eller de enorme økonomiske investeringene, som er karakteristiske for kommunikasjonsmidlene. Konsilet oppfordrer derfor Kirkens medlemmer til å støtte og fremme den katolske presse, katolske tidsskrifter, film-, radio- og tv-programmer og sendere, hvis vesentligste oppgave det er å utbre og forsvare sannheten og fremskynde en kristen utvikling av det menneskelige samfunn. Samtidig oppfordrer konsilet innstendig de organisasjoner eller privatpersoner som har mulighet, til beredvillig og uten smålighet å støtte kommunikasjonsmidlene med sin økonomiske og faglige bistand, når disse tjener kulturelle og apostoliske formål.

En dag for kommunikasjonsmidlene

18. For å gjøre Kirkens mangesidige apostolat på kommunikasjonsmidlenes område mere effektivt, skal der med biskopenes godkjennelse hvert år i alle bispedømmer verden over fastsettes en dag, hvor de kristne blir orientert om sine forpliktelser på dette område, blir oppfordret til å be for dette formål og til å yte sitt bidrag til at Kirken kan opprettholde og utvikle sine institusjoner og sin virksomhet innenfor denne sektor, så de svarer til den katolske verdens behov.

Juridiske og organisatoriske retningslinjer

Den pavelige kommisjon for kommunikasjonsmidlene

19. For at paven skal kunne utføre sin øverste pastorale oppgave overfor samfunnets kommunikasjonsmidler, har han en særlig kommisjon til sin rådighet. Idet konsilfedrene velvillig slutter seg til det ønske som ble formulert av den forberedende konsilkommisjon for presse og film, anmoder de ærbødig paven om å utvide den pavelige kommisjons oppgaver og kompetanse til å omfatte alle samfunnets kommunikasjonsmidler, herunder også pressen, og anmoder om at eksperter fra forskjellige land, deriblant også legfolk, må få sete i denne kommisjon.

Episkopatets oppgaver

20. Det er biskopenes oppgave å våke over foretagender og prosjekter vedrørende kommunikasjonsmidlene innenfor sine egne bispedømmer, å stimulere sådanne og, når det gjelder apostolat som henvender seg til offentligheten, å samordne dem. Foretagender, som står under religiøse ordeners ledelse, danner ikke noen unntagelse herfra.

Nasjonale kommisjoner for kommunikasjonsmidlene

21. Da et effektivt apostolat på landsbasis krever en samlet planlegging og finansiering, bestemmer og forordner konsilet at der skal opprettes nasjonale kommisjoner for presse-, film-, radio- og tv-anliggender, og at der skal ytes disse all mulig støtte. Det blir fremfor alt slike kommisjoners oppgave å utføre et pedagogisk arbeide blant Kirkens medlemmer for å forme de kristnes innstilling til kommunikasjonsmidlene og deres anvendelse. Kommisjonene bør videre stimulere og samordne alt som gjøres av katolikker på kommunikasjonsmidlenes område.

Ledelsen av den nasjonale kommisjon bør i hvert fall overgis til et særlig utvalg av biskoper eller en dertil delegert biskop. I kommisjonen skal der dessuten gjøres plass for legfolk som har et godt kjennskap til den katolske lære, og som forøvrig er kompetente på disse tekniske områder.

Spesialiserte og internasjonale organisasjoner

22. Ettersom kommunikasjonsmidlenes innflytelse rekker ut over landegrensene og så å si gjør det enkelte menneske til verdensborger, bør de nasjonale foretagender på dette område samarbeide også på det internasjonale plan.

De i punkt 21 omtalte kommisjoner bør stå i intimt samarbeide med de internasjonale, katolske organisasjoner. Disse organisasjoner skal anerkjennes av pavestolen og er underlagt denne.