Inkvisisjonen på dagsorden i oktober

Et internasjonalt symposium som skal ta for seg inkvisisjonen skal avholdes i Vatikanet 29-31 oktober i år. Hendelsen er en av mange som skal avholdes som et ledd i foprberedelsene før år 2000.

I fjor organiserte en historisk-teologisk kommisjon i Vatikanet, ledet av p. Georges Cottier OP, som er pavens "hoff-teolog", et symposium om anti-judaismens kristne røtter. I likhet med det kommende møtet om inkvisisjonen, var også det symposiet et svar på det paven oppfordrer til i Tertio Millennio Adveniente, nemlig en kritisk undersøkelse av Kirkens historie foran årtusenskiftet.

Ved årets symposium skal vitenskapsfolk fra hele verden og fra ulike fagområder gå inkvisisjonen nærmere etter i sømmene. Symposiet kommer i dte år som markerer 500 årsminnet for Jerome Savanarolas død, en teolog og dominikaner som ble brent på bålet. Vatikanet offentliggjorde nylig en erklæring som sier at Savanarolas lære er helt ortodoks.

Det finnes katolikker som arbeider for å få Savanarola saligkåret. Atter andre fremmer saligkåringen av den spanske dominikaner og stor-inkvisitor Thomas de Torquemada.

Torquemada fikk i 1483 i oppdrag av pave Sixtus IV å omorganisere de kirkelige domstoler. På denne tiden, hvor Europa stod overfor en konflikt med Islam i Spania, og mange jøder ble ansett for å være muslimenes allierte, var det disse domstolenes oppgave å teste seriøsiteten hos de jøder som hadde konvertert til kristendommen. Senere etterat jødene ble bortvist fra Spania i 1492, fortsatte Inkvisisjonen med å granske muslimske konvertitters motiver.

Der finnes historikere i dag som argumenterer for at Torquemada, i motsetning til den populære oppfatningen, ikke var noen brutal og streng dommer eller torturist, men en beskjeden mann, streng med seg selv, som alltid talte for moderasjon og barmhjertighet i Inkvisisjonen. I løpet av 15 år undersøkte Inkvisisjonen omkring 100.000 saker og felte dom over ca 2000 personer.

I dag brukes begrepet Inkvisisjon vanligvis om den spanske inkvisisjon fra det 15. århundre. Men Inkvisisjonen ble innledet av pave Lucius III i 1184. I samarbeide med keiser Barbarossa innførte Inkvisisjonen bruk av fysisk straff for heretikere som ble funnet skyldig i forræderi. Straffen kunne bestå av en obligatorisk pilegrimsferd, pryl, eller fengsel. Avrettelser skjedde når heretikeren var funnet skyldig og nektet å avsverge vranglæren.

Kirkelige dommere anså at deres ansvar gikk videre enn bare til å avgjøre teologiske spørsmål; beskyttelsen av samfunnet som helhet var også deres anliggende. Og sivile herskere brukte ofte de kirkelige domstolene til å fremme sine egne politiske mål.

(CWN)