De katolske biskopene bekjenner sin skyld

London (KAP) - De katolske biskopene i England og Wales har bekjent at Kirken har sviktet på mange felter landets historie. I et dokument som torsdag ble offentliggjort i London i forbindelse med 50-årsdagen for menneskerettighetserklæringen henviser biskopene også til at å forsvare menneskerettighetene er en "religiøs plikt for alle katolikker". Det heter i skrivet at med henblikk på egen historie må det erkjennes at det "i den katolske religions navn er begått skrekkelig urett, både mot protestantene under reformasjonen og ellers". I den forbindelse minnes biskopene også de 273 protestantene som ble henrettet som heretikere (kjettere) under regjeringstiden til dronning Maria I (1516-58), som katolikker kaller "den katolske", men som for resten av verden er kjent som "den blodige" (Bloody Mary).

Samtidig slår biskopene fast at det katolske fellesskapet i Storbritannia av egen erfaring "svært godt vet" hva det betyr "gjennom århundrer å ha vært frarøvet sine egne rettigheter". De ærer minnet om sine "heltemodige martyrer og mange andre, enkeltpersoner og grupper, som døde for sitt forsvar av den katolske tro". Som kjent ble katolikkene i Storbritannia etter protestantenes seier blodig forfulgt i flere århundrer.

Biskopene henviser i dokumentet til at under pave Johannes Paul IIs pontifikat er forsvaret av menneskerettighetene blitt en sentral oppgave i det kirkelige oppdrag i verden. Biskopene sier at det ikke dreier seg om en eksklusiv forståelse eller en "katolsk posisjon" i dette spørsmålet. Dessuten er noen sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter som Den katolske kirke i sin tradisjon forsvarer, en "stor utfordring for mange av dagens globale adferdsmåter".

Dessuten finnes det i følge de engelske biskopene menneskerettigheter som Kirken og andre hevder, men som flertallet hittil ikke anerkjenner, som retten til liv i abortsaker. På den andre side kan det også "innenfor Kirken finnes feil som utenforstående ser bedre enn de som er innenfor". Kirkelige ansvarshavende må "stadig etterprøve sine egne handlinger og meninger, slik at menneskerettighetene alltid etterleves,i ord som i handling", uttaler biskopene.

Erklæring fra de belgiske biskopene

Også de belgiske biskopene har uttalt seg for et forsterket engasjement for å forsvare menneskerettighetene. Innsatsen for menneskerettigheter, fred og rettferdighet må ikke bare bli fritidsfornøyelser for den enkelte, men må gjennomtrenge alle livets områder, heter det i et hyrdebrev som ble offentliggjort i Brussel i anledning 50-årsdagen for menneskerettighetserklæringen. I arbeidslivet, i familien og også i politikken gjelder det å akte og fremme menneskeverdet. De demokratiske institusjonene fortjener politikere som ikke drives av maktbegjær, men av interesse for allmennhetens vel, uttaler biskopene.

Kirken har stadig understøttet og oppmuntret dynamikken i utbredelsen av menneskerettighetene i sine skrifter og i utallige troendes engasjement, heter det i skrivet. Bestrebelsene for akseptable livsvilkår for alle mennesker har vært konstant gjennom to tusen års kirkehistorie, også i tider hvor det kunne synes som kirkelige ledere var motstandere av det.

Menneskerettighetspris til prester

I Sør-Amerika ble katolske geistlige æret i anledning menneskerettighetsdagen. Den sveitsiske dominikanerpateren Reginald Kessler (70) mottok den brasilianske storbyen Sao Paulos menneskerettighetspris for sin innsats for menneskerettighetene i byen. Samtidig ble dominikanerkommuniteten i Sao Paulo, med sitt mest kjente medlem, frigjøringsteologen Frei Betto, æret med en pris for sin innsats for menneskerettighetene under militærregimet.

Den belgiske presten Hubert Lanssiers ble i Peru tildelt en spesialpris for menneskerettigheter. Den var opprettet i anledning 50-årsjubileet, og Lanssiers fikk den på grunn av sin mangeårige innsats for fanger i latinamerikanske land. Etter opplysninger fra priskommisjonen, som ble utnevnt av den den peruanske presidenten, Alberto Fujimori, har Lanssiers siden 1996 medvirket til at rundt 400 urettmessig fengslede personer har blitt satt fri.

Kathpress 10. desember 1998; o: pe