Pave Leo XIV har en bakgrunn preget av misjon i Peru og lederskap i augustinerordenen. På veien fra å være prest til å bli biskop, kardinal og pave er det mange som ikke har lagt merke til ham. Likevel har han siden 2012 uttalt seg om tolv temaer med relevans for tjenesten han nå formelt innsettes i:
- Massemedienes innflytelse
- Kirkefedrenes visdom
- Åpenhet i Kirken
- Biskopens første oppgave
- Overgrepssaker i Kirken
- Kirkens misjon
- Enhet i mangfold
- Ordinasjon av kvinner
- Synodalitet i Kirken
- Pave Frans
- Behandling av migranter
- Kirkens sosiallære
Valget av Robert Francis Prevost til pave, under navnet Leo XIV, markerer begynnelsen på et nytt kapittel for ham. Som vanlig innebærer pavevalget både fornyelse og kontinuitet. Selv om han trer inn i en ny rolle, er det ventet at hans bakgrunn og tidligere virke vil komme til å prege pontifikatet hans.
Mini-biografi
- Robert Francis Prevost ble født 14. september 1955 i Chicago, USA, og har peruansk statsborgerskap i tillegg til amerikansk.
- Han trådte inn i augustinerordenen i 1977 etter fullførte matematikkstudier ved Villanova University, og avla evige løfter i 1981.
- Etter doktorgrad i kanonisk rett i Roma og arbeid som misjonær i Peru, ble han i 2001 valgt til generalprior for augustinerne – et embede han hadde i to perioder frem til 2013.
- Han ble biskop av Chiclayo, Peru i 2015, utnevnt til prefekt for Bispedikasteriet i 2023 og kreert til kardinal samme år.
- Torsdag 8. mai 2025 ble han valgt til pave nr. 267 og tok navnet Leo XIV.
Media, kirkefedrene og åpenhet
P. Robert Prevost, daværende generalprior for augustinerordenen, deltok på Bispesynodens 13. ordinære generalforsamling (synoden om nyevangelisering) i oktober 2012. I sitt innlegg til synoden sa han blant annet at Kirken i sitt evangeliseringsarbeid må være bevisst og ta de moderne massemedienes innflytelse på alvor – spesielt når de fremmer «tro og praksis som er i strid med evangeliet».
1. Massemedienes innflytelse
Den sympati for antikristne livsstilsvalg som massemediene fremmer, er så briljant og kunstferdig innprentet i publikum at når folk hører det kristne budskapet, virker det ofte uunngåelig ideologisk og følelsesmessig grusomt i kontrast til den tilsynelatende medmenneskeligheten i det antikristne perspektivet. Katolske hyrder som forkynner mot legalisering av abort eller omdefinering av ekteskapet, blir fremstilt som ideologisk drevne, strenge og ufølsomme, ikke på grunn av noe de sier eller gjør, men fordi deres publikum kontrasterer deres budskap med de sympatiske, omsorgsfulle tonene i medienes bilder av mennesker som, fordi de er fanget i moralsk komplekse livssituasjoner, velger alternativer som fremstilles som hjelpsomme og gode.
Deretter kom han med forslag til en løsning, som inkluderte et tilbakeblikk på kirkefedrene, ikke minst Den hellige Augustin og – som et forvarsel om pavenavnet han skulle velge – pave Leo den store. Spesielt Augustins bilde av «det urolige hjerte» ble trukket frem.
2. Kirkefedrenes visdom
Kirkefedrene ga et formidabelt svar på de ikke-kristne og antikristne litterære og retoriske kreftene som var i sving over hele Romerriket for å forme datidens religiøse og etiske forestillinger. Augustins Bekjennelser, med sitt sentrale bilde av cor inquietum [det urolige hjerte], har formet måten vestlige kristne og ikke-kristne tenker på religiøs konversjon. I Gudsstaten brukte Augustin fortellingen om Aleksander den stores møte med en sjørøver som var tatt til fange for å ironisere over Romerrikets antatte moralske legitimitet.
Kirkefedrene, blant dem Johannes Krysostomos, Ambrosius, Leo den store og Gregor av Nyssa, var ikke store retorikere i den grad de var store predikanter. De var store predikanter fordi de først og fremst var store retorikere. Med andre ord var evangeliseringen deres i stor grad vellykket fordi de forsto grunnlaget for sosial kommunikasjon som var passende for den verden de levde i. Følgelig forsto de med enorm presisjon teknikkene som på den tiden ble brukt av de sekulære maktsentrene for å manipulere den allmenne religiøse og etiske forestillingsverdenen.
Han advarte også Kirken mot å tro at den kan konkurrere med moderne massemedier ved å gjøre liturgien til et «spetakkel». Kirken må i stedet lede folk inn i mysteriet, sa han.
Etter synoden ble p. Prevost intervjuet av Catholic News Service. Der påpekte han at det er viktig for Kirken å ta i bruk nye medier, men at kjernen i all evangelisering er det personlige møtet med Jesus Kristus. Han siterte Augustin på at Gud er nærmere oss enn vi er oss selv, men sa at mange er blitt fremmedgjort fra Gud.
Et viktig fokus for den daværende generalprioren var å se tilbake på kirkefedrene for å finne inspirasjon. I en annen del av intervjuet forklarte han verdien av Augustins Bekjennelser, ikke minst på grunn av det den sier om menneskelig fellesskap og sann lykke. Dette kjente verket kan være et utgangspunkt for å forstå den nye paven.
Om Augustins betydning
Da han i 2023, over et tiår senere, ble spurt av Catholic News Service om noe hadde endret seg siden innlegget på synoden, viste daværende kardinal Prevost til pave Frans’ vektlegging av at alle er velkomne i Kirken.
3. Åpenhet i Kirken
Jeg tror det har skjedd en utvikling i den forstand at Kirken må være åpen og imøtekommende, og på det plan har pave Frans gjort det veldig klart at han ikke ønsker at mennesker skal ekskluderes bare på grunn av valgene de tar – enten det gjelder livsstil, jobb, klesstil eller hva som helst. Læren er ikke endret og folk har ikke sagt at de ønsker en slik endring, men vi ønsker å være mer imøtekommende og åpne og si at alle er velkomne i Kirken.
Biskoper, misjon og enhet
I januar 2023 ble Robert Prevost utnevnt av pave Frans til prefekt for Bispedikasteriet, med ansvar for tilsyn med utnevnelsen av biskoper i hele verden. I et intervju med Vatican News sa den nye prefekten at biskopen er en hyrde, ikke en «manager».
Han identifiserte seg først med sin bakgrunn som misjonær: «Mitt kall, som alle kristnes, er å være misjonær, å forkynne evangeliet hvor enn jeg befinner meg.» Deretter definerte han den første oppgaven for alle biskoper som å dele erfaringen av å kjenne Jesus.
4. Biskopens første oppgave
Vi er ofte opptatt av å undervise i læresetninger, hvordan vi skal leve vår tro, men vi risikerer å glemme at vår første oppgave er å undervise i hva det vil si å kjenne Jesus Kristus og å vitne om vår nærhet til Herren. Dette kommer først: å formidle troens skjønnhet, skjønnheten og gleden ved å kjenne Jesus. Det innebærer at vi selv lever den og deler denne erfaringen.
Vedrørende overgrepssaker i Kirken sa prefekten at biskoper må støtte ofrene.
5. Overgrepssaker i Kirken
Jeg snakker om viktigheten av og ansvaret for å støtte ofrene. En av vanskelighetene som ofte oppstår, er at biskopen må være nær sine prester, som jeg allerede har sagt, og han må være nær ofrene. Noen anbefaler at det ikke er biskopen selv som skal ta imot ofrene, men vi kan ikke lukke våre hjerter og Kirkens dører for mennesker som har vært utsatt for overgrep.
I et konsistorium lørdag 30. september 2023 ble erkebiskop Prevost kreert til kardinal av pave Frans. Dermed fikk han stemmerett i det neste konklavet for å velge en ny pave, som skulle vise seg å bli ham selv.
I et intervju på augustinerordenens nettsted sa Prevost at det hadde vært vanskelig for ham å forlate bispedømmet Chiclayo etter 20 år i Peru, men han la alt i Herrens hender og ba om nåde til å ta fatt på oppgaven – som han så i forlengelse av Kirkens misjon.
6. Kirkens misjon
Kirkens misjon har vært den samme i 2000 år, siden Jesus Kristus sa: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt 28,19–20). Vi må forkynne det gode budskap om Guds rike, samtidig som vi forstår hva Kirken er i sin universelle virkelighet... Det finnes mange forskjellige kulturer, mange forskjellige språk og mange forskjellige omstendigheter rundt om i verden der Kirken virker.
Han snakket også om viktigheten av enhet i Kirken, uten å insistere på at alle skal være helt like – noe han beskrev som et «ideologisk» standpunkt.
7. Enhet i mangfold
Noen misforstår enhet som ensartethet: «Du må være slik vi er.» Nei, det kan ikke være slik. Mangfold kan heller ikke forstås som en måte å leve på uten kriterier eller orden. De som mener dette, overser det faktum at naturens gave, menneskelivets gave, så mange forskjellige ting som vi faktisk lever og feirer, fra verdens skapelse av ikke kan opprettholdes ved å lage våre egne regler og bare gjøre ting på vår måte. Dette er ideologiske standpunkter. Når en ideologi blir herre over livet mitt, kan jeg ikke lenger føre en dialog eller samhandle med andre mennesker, fordi jeg allerede har bestemt hvordan ting skal være. Jeg er lukket for møter, og forandring kan derfor ikke finne sted.
Til slutt sa kardinalen at han liker å spille tennis, lese, gå turer og reise til nye steder. Som augustiner setter han dessuten stor pris på vennskap og fellesskap, som han anser som en guddommelig gave og en gjenspeiling av Jesu kjærlighet.
Kvinners stilling og synodalitet
Kardinal Prevost deltok i begge sesjonene av Bispesynodens 16. ordinære generalforsamling (synoden om synodalitet), i oktober 2023 og oktober 2024. På en pressekonferanse i løpet av synodens første sesjon, 25. oktober 2023, sa han at Den hellige Augustin hadde noe viktig å bidra med når det gjelder synodalitet – ikke minst vedrørende fellesskap og enhet i Kirken. Som biskop av Chiclayo i Peru holdt han synodale forsamlinger for å lytte til ulike stemmer i bispedømmet, fortalte han.
Om biskoper på synoden
Kardinalen svarte også på flere spørsmål, blant annet om kvinners stilling i Kirken. Han viste til at pave Frans hadde utnevnt flere kvinner til dikasterier i kurien, og sa at kvinner har mye å tilby Kirken – uten å åpne for ordinasjon.
8. Ordinasjon av kvinner
Vi er alle kjent med Kirkens svært betydningsfulle og lange tradisjon, og den apostoliske tradisjonen er noe som er blitt svært tydelig formulert, særlig når det gjelder kvinners ordinasjon til presteembedet... Noe som også må sies, og det er interessant nok noen kvinner som har sagt dette, er at klerikalisering av kvinner ikke nødvendigvis løser et problem, det kan skape et nytt problem. Kanskje vi må se på en ny forståelse eller en annerledes forståelse av lederskap, makt, autoritet og tjeneste – fremfor alt tjeneste – i Kirken.
I et intervju mellom de to sesjonene forklarte kardinalen hva han la i ordet «synodalitet». Han understreket at det handler om å bringe Kirkens medlemmer sammen i fellesskap, ikke om å ta bort autoriteten til biskoper eller prester.
9. Synodalitet i Kirken
Pave Frans har, sammen med andre, lett etter en måte å hjelpe folk til å forstå at Kirken ikke er presten her oppe på søndag med mange tilskuere. Men at vi alle, på forskjellige måter og hver og en i henhold til sitt kall og sin tjeneste, er kalt til å være en del av denne Kirken. Vi har alle hørt det, det har blitt undervist om i mange år, og likevel har budskapet ikke nådd frem i alle deler av verden...
Det er deler av Kirken hvor dette allerede har pågått i 40 eller 50 år. Det holdes menighets- og bispedømmeforsamlinger hvert år, annethvert år, og folk kommer sammen og feirer sin tro, danner fellesskap og søker måter å hjelpe hverandre på... Det tar på ingen måte bort autoriteten, om man vil, eller tjenesten til dem som er kalt til spesifikke oppgaver i Kirken, som biskoper eller prester, men det kaller frem de beste gavene fra hver og en for å bringe dem sammen.
Barmhjertighet og migrasjon
Kardinalens ord om synodalitet var en del av intervjuet før messen onsdag 7. august 2024 i augustinerkirken St. Jude i New Lenox, Illinois. Der uttrykte han sin store takknemlighet for augustinerordenen og sine år med tjeneste i Peru som to av de viktigste inspirasjonskildene for ham. Han fortalte at han i 2013 fikk pave Frans til å feire messe for augustinerne i Roma, og beskrev sitt inntrykk av paven han jobbet tett med de siste årene.
10. Pave Frans
Han [pave Frans] har et dypt engasjement for rettferdighet, nestekjærlighet og barmhjertighet... Noen blir veldig opprørte og sier: «Han burde uttale seg sterkere om dette og fordømme dette.» Pave Frans sier at det allerede er mange som fordømmer ting, det trenger vi ikke. Vi trenger mennesker, og spesielt prester, som kan leve og uttrykke og gi andre Guds barmhjertighet, tilgivelse og helbredelse.
Han beskrev følgende som kjernen i Frans’ pontifikat: Barmhjertighet mot de undertrykte, syke og lidende, migranter og alle som trenger Guds barmhjertighet mest.
Messens evangelietekst handlet om Jesu møte med den samaritanske kvinnen ved brønnen (Joh 4). I prekenen viste kardinal Prevost til pave Frans’ vektlegging av alle menneskers iboende verdighet, uansett hvor de kommer fra. På bakgrunn av dette oppfordret han til en human behandling av migranter, uavhengig av politikk.
11. Behandling av migranter
Det [migrasjon] er et enormt problem, og det er et problem over hele verden, ikke bare i dette landet. Det må finnes en måte å løse problemet på, men også å behandle mennesker med respekt. Hver og en av oss, enten vi er født i USA eller på Nordpolen, har fått den gaven å være skapt i Guds bilde og likhet. Og den dagen vi glemmer det, er den dagen vi glemmer hvem vi er, vi glemmer hvem Kristus har kalt oss til å være.
I lys av dette kan man forstå det flere medier har meldt, nemlig at X-profilen til daværende kardinal Prevost før pavevalget delte artikler som var kritiske til Trump-administrasjonens behandling av migranter – uten at han selv kommenterte dem. Siden alle hans besteforeldre var innvandrere, vil pave Leo ha stor forståelse for utfordringene migranter møter.
Sosiallæren og pave Leo XIII
I november 2024 deltok kardinal Prevost på en konferanse om miljøkrisen i lys av Laudato si’ og Laudate Deum, som ble holdt i Roma. Der understreket han behovet for å gå «fra ord til handling», og at svaret på miljøutfordringer må være basert på Kirkens sosiallære. Han sa at «herredømmet over naturen» som Gud ga menneskeheten ikke bør være «tyrannisk», men snarere et «gjensidig forhold».
Denne vektleggingen av Kirkens sosiallære henger sammen med valget av pavenavn. Pave Leo XIV forklarte for kardinalene lørdag 10. mai at han valgte dette navnet «hovedsakelig fordi pave Leo XIII i sin velkjente encyklika Rerum Novarum tok for seg sosiale spørsmål, i sammenheng med den første, store industrielle revolusjon».
12. Kirkens sosiallære
I dag tilbyr Kirken alle den skattkiste som sosiallæren utgjør, for å kunne svare på en ny industriell revolusjon og på utviklingen av kunstig intelligens, som medfører nye utfordringer i forsvaret av menneskeverd, rettferdighet og arbeid.
Pave Leo XIII er kjent for mange ting. Han er den første paven det finnes film- og lydopptak av. Han skrev så mange som 88 encyklikaer (pavelige rundskriv) i løpet av sitt pontifikat. Han er også kjent som en «rosenkranspave», fordi tolv av disse encyklikaene omhandler rosenkransen. I 1879 utga han Aeterni Patris, som førte til fornyet interesse for thomismen (Den hellige Thomas Aquinas’ filosofi).
Etter å ha opplevd et syn av onde ånder som forsøkte å ødelegge Kirken i 1884, skrev pave Leo XIII den bønnen som kalles «Bønn til erkeengelen Mikael». Flere har påpekt at 8. mai, dagen da pave Leo XIV ble valgt, er minnedagen for det som skal ha vært en åpenbaring av Den hellige erkeengelen Mikael på Gargano-fjellet i Italia i 492. Der står det i dag en basilika viet til erkeengelen.
Lær mer om Leo XIII
Les mer
- Vatican News: Leo XIII’s times and our own
