Hopp til hovedinnhold

«I en stadig mer polarisert verden trengs brobyggere mer enn noen gang. Mye tyder på at Kirken og verden har fått en slik brobygger i pave Leo XIV», skriver p. Torbjørn Holt i denne betraktningen over pavevalget.

Bilde
Pave Leo XIV vinker fra balkongen på Peterskirken
Publisert 16. mai 2025 | Oppdatert 16. mai 2025

Kardinal Robert Francis Prevost ble forrige torsdag valgt til pave, og tok navnet Leo XIV. Konklavet varte mindre enn to døgn. Pave Leo er både amerikaner og peruvianer – han er statsborger av begge land – og tilhører på mange måter begge kulturer. Barndom og oppvekst var i Chicago, hans første universitetsgrad i matematikk og første grad i teologi fra USA, men resten av hans voksne liv har vært i Latin-Amerika og Roma. I mesteparten av sitt pastorale virke har han vært prest og biskop i Peru, og han er en pastor som har levd tett på sauene, for å bruke det bildet. Han er augustiner – en orden som ble grunnlagt i 1244.

 

Han er ekstremt språkmektig, han er velutdannet, han er kirkerettsekspert, han er veloverveid, handlekraftig, samlende, og han har ledet sin orden internasjonalt over et tiår, han har reist verden rundt, men har samtidig sin åndelige og pastorale base blant fattige i det nordlige Peru. 

 

Nevnt av få 

Det var hektiske spekulasjoner om aktuelle kandidater i dagene fra pave Frans’ død og frem til den nye paven ble valgt torsdag 8. mai. Kirkelige – og verdslige – forståsegpåere hadde mange og begrunnede synspunkter på hvem som ville bli valgt. Listen var lang. En av de få som pekte på Prevost som en seriøs kandidat, var vatikanjournalisten og amerikaneren Chris White i en artikkel i National Catholic Reporter 30. april. Han hevdet at Prevost – på tross av sin amerikanske bakgrunn – var «worthy of serious consideration». I etterkant av konklavet – når hele verden har sett nærmere på pave Leos imponerende CV, kan man spørre seg hvorfor han ser ut til å ha gått under radaren for de fleste. 

 

Bilde
Robert Prevost hilser på pave Johannes Paul II

 

Lukter sau

Han er ekstremt språkmektig, han er velutdannet, han er kirkerettsekspert, han er veloverveid, handlekraftig, samlende – og han har ledet sin orden internasjonalt i over et tiår.  Han har reist verden rundt, men har samtidig sin åndelige og pastorale base blant fattige i det nordlige Peru. Han er en prest og biskop som er nær vanlige folk. «A shepherd with the smell of the sheep», som pave Frans uttrykte poengtert tidlig i sitt pontifikat. De siste to årene ledet Prevost det mektige bispedikasteriet i Vatikanet. Under Frans gjorde han en kometkarrière, men første stopp på karrièren var altså som biskop i et fattig område av Peru. Han kjente pave Frans meget godt.

Noe av grunnen til at få tenkte på han som Kirkens kommende pave, kan være hans stillferdige stil. Han har gitt få intervjuer, og ikke fremhevet seg selv i særlig grad.

Tre forskere fra Bocconi-universitetet i Milano, en ledende italiensk handelshøyskole, skrev en interessant forskningsbasert analyse om konklavets nettverk, og en av dem som ble plassert mest sentralt i nettverkene, var nettopp den stillfarne Prevost. Han var blant kardinalene som flest kjente, og som vakte stor tillit.

 

Leo er kjent som brobygger, og det er interessant hvordan ulike miljøer både i kirken og i den sekulære verden har tatt godt imot den nye paven.

 

Deler Frans’ hjertesaker

Mange, både i Kirken og i verdslige medier, prøvde å sortere kandidatene i kategoriene liberal og konservativ. Det er ikke den nyttigste av kategorier når en skal vurdere katolske kirkeledere. Det som synes tydelig, er at konklavet har valgt en pave som vil videreføre mye av det som var pave Frans’ hjertesaker: et brennende engasjement for de fattige, utstøtte, minoriteter, flyktninger og krigens ofre, for miljøet, og en talsmann for fred og forsoning og for den brede dialogprosessen som Frans kalte «synodalitet». Leo er kjent som brobygger, og det er interessant hvordan ulike miljøer både i Kirken og i den sekulære verden har tatt godt imot den nye paven.

 

Bilde
Pave Leo XIV og tennisspilleren Jannik Sinner i Vatikanet

 

En sann pontifex – brobygger

I en stadig mer polarisert verden trengs brobyggere mer enn noen gang. Mye tyder på at Kirken og verden har fått en slik pontifex, brobygger, i pave Leo XIV. Mange følte nok – som jeg – da han kom ut på balkongen foran Peterskirken, at det er en varm og vennlig mann vi har med å gjøre. Jeg snappet opp følgende utsagn i et kommentarfelt på sosiale medier dagen etter pave Leo ble valgt: «I’m not a big pope guy but I feel like I’m this pope guy if that makes any sense. I see a genuine kindness in him.»