Første kirkesynode i Det hellige Land siden aposteltiden

Roma/Jerusalem - KI (KAP) - For første gang siden Apostelkonsilet for 1.950 år siden har alle de katolske kirkene av ulik ritus i Det hellige Land trådt sammen til en felles synode i Betlehem. Fra tirsdag 8. til lørdag 12. februar drøftet 310 delegater fra Jordan, Israel, de palestinske selvstyreområdene og Kypros en pastoralplan som skal danne grunnlaget for selvforståelsen og det fremtidige arbeidet til det kristne mindretallet i regionen. Det 150 sider lange dokumentet i 16 punkter som ble vedtatt på møtet, skal forelegges kirkelederne for godkjennelse og deretter overrekkes paven under hans besøk i Det hellige Land i slutten av mars.

Den historiske synoden får forhåpentligvis stor betydning i Jesu hjemland ved begynnelsen av et nytt årtusen. Den er forberedt i fem år i alle katolske menigheter og ordensfellesskap i Det hellige Land, og alle kirkene i området deltar: latinerne, melkittene, maronittene, de katolske syrerne, armenerne og kaldeerne. Ved siden av de 131 kirkelederne, ordensfolkene og prestene utgjorde legfolket flertallet av deltakerne på synoden, blant dem mange kvinner og unge. Representanter for andre kristne kirker og jøder og muslimer var også innbudt.

Den latinske patriarken av Jerusalem, Michel Sabbah, åpnet synoden med en messe i Katarina-kirken ved siden av Fødselskirken i Betlehem. I sin hilsningstale understreket han synodens historiske dimensjon for Kirken i Det hellige Land. Synoden behandlet det kristne liv og de kristnes liv i verden. Et spesielt punkt på programmet var nedgangen i antall kristne og deres utvandring, men også de kristnes rolle i regionens samfunnsmessige, sosiale og politiske liv.

I sluttdokumentet bekreftet Den katolske kirke i Det hellige Land sin vilje til sammen med de andre kirkene å arbeide for fred og rettferdighet i Midtøsten, og at dette må settes ut i livet i fellesskap av kristne, jøder og muslimer. Dokumentet understreker også Jerusalems betydning i den kristne tro, men også i den arabisk-språklige kirkens tradisjon. Det er derfor verken mulig eller akseptabelt å oppgi «våre etablerte rettigheter». «Jerusalem er en hellig by for tre religioner og for to folk - israelere og palestinere», understrekes det i sluttkommunikeet.

Kathpress 9. og 13. februar 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)