Paven 80 år den 18. mai

Vatikanet - KI (KAP) - Torsdag den 18. mai vil pave Johannes Paul IIs 80-årsdag bli feiret i Vatikanet. Opptakten er en stor messe på Petersplassen på formiddagen med tusenvis av prester fra hele verden. Messen er samtidig høydepunktet på prestenes feiring av Det hellige år og vil trolig bli den messen med flest koncelebranter noen sinne. Deretter inviterer kardinalene paven til lunsj i Vatikanets gjestehus St. Marta. Kl 17.30 er det rosenkransbønn på Petersplassen «med og for paven». Avslutningen av fødselsdagsfeiringen er en konsert med London Symphony Orchestra i Vatikanets audienshall.

Det er ingen tilfeldighet at paven har innbudt alle verdens prester til sin jubileumsfeiring nettopp på sin fødselsdag. Han vil med dette åpenbart gi uttrykk for sin spesielle forbundethet med dem og sin høye verdsetting av deres tjeneste for troen. Prestenes feiring av Det hellige år begynte allerede mandag kveld med en vesper i den romerske basilikaen Santa Maria Maggiore. Tirsdag og onsdag var det foredrag og personlige vitnesbyrd fra prester fra hele verden. Tirsdag kveld fornyet prestene sine løfter.

Pave Johannes Paul IIs 80-årsdag er over alt en anledning til å sette opp regnskap for dette pontifikatet av «premierer og superlativer». Ingen pave før ham har foretatt så lange reiser, tilbakelagt så mange mil, snakket til så store menneskemengder og saligkåret så mange mennesker. Samtidig har Johannes Paul II gjort slutt på nedstøvede kurieritualer og stadig overrasket verdens mer enn en milliard katolikker med oppsiktsvekkende initiativer. Når paven fra Polen, som ble valgt den 16. oktober 1978, torsdag blir 80 år, er han ikke bare den lengst regjerende pave i dette århundret, men også blant de lengst regjerende noensinne. Bare syv av de øvrige 262 etterfølgerne av apostelen Peter har regjert lenger enn den første ikke-italienske pave i nyere tid.

Til kjennetegnene og samtidig ledelsesstilen i hans pontifikat hører de 92 utenlandsreisene som han hittil har foretatt, i tillegg til 140 reiser innen Italia og nesten 700 besøk rundt om i Roma. Dermed har Johannes Paul II, som allerede som erkebiskop Karol Wojtyla av Kraków reiste mye, besøkt mer enn 120 stater i tillegg til de selvstyrte palestinske områdene. I flere land har han vært flere ganger: 7 ganger i Polen og USA, 3 ganger i Tyskland, Østerrike, Sveits, Kenya, Elfenbenskysten og Tsjekkia. Han har tilbakelagt mer enn 1,1 millioner km (to ganger til månen og tilbake) og holdt 2.233 taler på forskjellige språk. Til sammen har han oppholdt seg 533 dager (rundt 11/2 år) i utlandet - vel 10% av hans embetstid. Ved sitt besøk på Filippinene i 1995 talte han sannsynligvis til den største menneskemengden i historien - anslagene varierer fra 21/2 til 4 millioner mennesker.

Ved siden av hans tretten encyklikaer, derav tre sosialencyklikaer, har Johannes Paul II offentliggjort en rekke apostoliske dokumenter og budskap. I hans pontifikat oppstå den nye kirkerettskodeksen og den nye verdenskatekismen. Dessuten holder han hver dag 3-4 taler. Det blir til sammen - når man tar hensyn til de audiensfrie sommermånedene - mellom 800 og 900 hvert år. Til tross for de fire lengre sykehusoppholdene - til sammen 131 dager etter attentatet den 13. mai 1981 og de to senere operasjonene samt hofteoperasjonen - bør det kunne bli rundt 15.000 taler til nå i pontifikatet.

Påfallende høyt er tallet på nye salige og hellige som paven har proklamert. I sitt pontifikat har han helligkåret 293 og saligkåret 993 personer, de nyeste salige er seerbarna Francisco og Jacinta fra Fátima, som ble saligkåret sist lørdag. Kommende søndag helligkårer paven 26 eller 27 meksikanere, de aller fleste martyrer fra dette århundre. Johannes Paul II har syv ganger kalt sammen til konsistorium for å utnevne nye kardinaler, og der har han kreert 158 nye. Mer enn 80% av kollegiet utgjøres nå av kardinaler som er utnevnt av Johannes Paul II, noe som er naturlig hvis man tenker på pontifikatets lengde samt det faktum at det ikke akkurat er ungdommer som kreeres til kardinaler. Det er ventet et nytt konsistorium enten senere i år eller tidlig neste år, og da vil prosentandelen stige ytterligere.

Den neste paven blir høyst sannsynlig en som Johannes Paul II har tatt opp i kardinalkollegiet, men han trenger ikke å være utnevnt ennå. Flertallet av dagens 4.439 biskoper er også utnevnt av den nåværende paven. I sin embetsperiode har det hittil vært avholdt fem ordinære bispesynoder i tillegg til tre spesialsynoder og seks kontinentalsynoder. Vatikanet har i øyeblikket diplomatiske forbindelser med 173 stater.

Gjentatte ganger har paven overrasket kurien og Kirken med spektakulære initiativer. Som første pave besøkte han i 1986 en synagoge og i 1983 prekte han i en protestantisk kirke. Han besøkte samme år sin attentatsmann Ali Agça i fengslet, og i 1986 innbød han lederne for de store verdensreligionene til Assisi for en bønn om fred, og igjen i 1993 for å be for fred på Balkan. Historisk var også bønnen om tilgivelse på den første søndagen i fasten i år, hvor han - til tross for motstand også i Vatikanet - bekjente de kristne og Kirkens barns historiske skyld. Under sin siste reise til Fátima forkynte han overraskende at den såkalte «tredje hemmeligheten» skulle offentliggjøres, noe hans forgjengere ikke hadde tillatt. I løpet av Det hellige år, som med over 20 millioner forventede besøkende og pilegrimer i Roma overgår alle de tidligere tallmessig, kan man med sikkerhet vente ytterligere «overraskelser» fra paven.

Karol Wojtyla ble født den 18. mai 1920 i den sørpolske byen Wadowice. Under nazistenes okkupasjon arbeidet han som fabrikkarbeider mens han i hemmelighet studerte teologi, og den 1. november 1946 ble han presteviet. Den 28. september 1958 ble han bispeviet og den 30. desember 1963 overtok han ledelsen av det store erkebispedømmet Kraków. Den 26. juni 1967 kreerte pave Paul VI (1963-78) ham til kardinal. Det 16. oktober 1978 ble han i fjerde avstemming i det andre konklavet i dette «tre-pave-året» valgt til pave som første ikke-italiener på 455 år.

Allerede med sin første utenlandsreise i 1979 til Mexico og Den dominikanske republikk gjorde pave Johannes Paul II sine sentrale anliggender på det verdslige området tydelig: menneskerettigheter, frihet og fred. Han hadde i sin ungdom selv opplevd krig, rasisme og antisemittisme og rett etterpå kommunistenes undertrykkelse. Snart viste det seg at han hadde både den åndelige og politiske motsetning med kommunismen for øye. Han kalte Vatikanets «østpolitiker» Agostino Casaroli, som ble regnet som en tilhenger av tilnærming, som sin første statssekretær. Tre ganger reiste han til det kommunistiske Polen og ga Kirken og opposisjonsbevegelsen moralsk ryggdekning. Selv menn som den tidligere sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov sier at paven bidro vesentlig til kommunismens fall i 1989/90.

Menneskenes verdighet - de ufødte inkludert - og forsvaret av menneskerettighetene har blitt til et sentralt tema på alle pavens pastoralreiser. Paven kunne på denne måten - noe han gjentatte ganger har erklært - gjøre Kirken til stemme for dem «som ingen stemme har». I sin tiltredelsesencyklika fra 1979, «Redemptor hominis», gjør han det klart at menneskene ikke må gjøres til ideologienes slaver, systemenes slaver eller slaver for tingene eller sine egne produkter.

Italienerne ble først irritert da de den 16. oktober 1978 hørte at det var valgt en polakk til å sitte på Peters stol. Karol Wojtyla vant imidlertid straks deres hjerter da han etter valget trådte frem på loggiaen i Peterskirken og holdt en tale på godt italiensk. Den nye paven hadde også en ny og uortodoks stil. Han tiltrådte ikke sitt embete med kroning og høytidelig tronbestigelse, men i en enkel messe. Han innførte en moderne omgangsform i det apostoliske palass og brøt med mange tradisjonelle seremonier. Det majestetiske «vi» forsvant like endelig som den pavelige bærestol.

Knapt 24 timer etter sitt valg skapte han opprør i sikkerhetsapparatet da han forlot Vatikanet og dro til Gemelli-klinikken for å besøke sin syke venn, erkebiskop Andrzej Deskur. Den dynamiske og medievante paven gikk ut blant menneskene og holdt «flyvende pressekonferanser» der han svarte på journalistenes spørsmål. I 1989 reformerte han kurien. Likevel styrer han på grunn av sine mange reiser ikke kurien så sterkt som sin forgjenger Paul VI, som selv hadde bakgrunn i kurien og var fortrolig med alle hemmelighetene i det vatikanske byråkratiet. Kritikere ser dette som en av grunnene til de sentralistiske tendensene i kurien. Mye av den opprinnelige applausen for Johannes Paul II er slått om til distanse og kritikk, ikke minst på grunn av en rekke mildt sagt uheldige bispeutnevnelser.

Alderen, det 22-årige pontifikatet og også attentatet i 1981 har satt spor i pavens helse. Hans vanskeligheter med å gå, skjelvingen i venstre hånd, som skal skyldes en Parkinson-lignende sykdom, og også hans problemer med å snakke blir hele tiden tydeliggjort for all verden via fjernsynet. Til tross for alle spekulasjonene om hans helse bekrefter alle som kommer paven i tale, at det ikke er noe i veien med hans intellektuelle evner. Han tenker overhodet ikke på å trekke seg tilbake, forsikrer hans betrodde og medarbeidere. Nettopp i det hellige år 2000, når han feirer sin 80-årsdag, har Johannes Paul II oppnådd et mål han lenge har hatt for øye: Å lede Kirken inn i det tredje kristne årtusen.

Kathpress 15. mai 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)