Sr. Fe har reist fra Bodø

Sr. Fe i dominikanerinnenes kommunitet i Bodø har reist tilbake til Filippinene etter ni år i Norge. Hennes overordnede har kalt henne tilbake til hjemlandet, der hun skal arbeide som "brobygger" i de muslimske områdene. Vi ønsker henne lykke til i dette viktige arbeidet. Under kan du lese avskjedstalen fra sognepresten hennes, pastor Torbjørn Olsen.

"Høsten 1991 ble dominikanerinnekommuniteten i Bodø forsterket med to søstre fra Filippinene: sr. Pat og sr. Fe. For alle som har lært søstrenes innsats å kjenne, er det vemodig at sr. Maria Fes foresatte på Filippinene for kort tid siden gav beskjed om at hun skulle komme hjem for der å overta nye oppgaver. Hun reiste i siste halvdel av mai.

Dominikanerinnene i Bodø har helt siden 1950-tallet hovedsaklig arbeidet pastoralt i St. Eysteins menighet (Bodø) og Den Hl. Families menighet (Storfjord i Lofoten). Sr. Fe har primært hatt sitt virke i Bodø og nærområdene rundt byen, samt i Lofoten. Mens prestene i det siste decennium har vekslet på mange måter, har sr. Fe vært med på å representere kontinuiteten.

Vanligvis brukes hurtigruta til og fra Lofoten, med retur kl 2 natt til mandag. Utallige er de ganger den lille nonne på 40 år i sort tynn utenpåkåpe har stått imot sjøsyken 4 timer over Vestfjorden. Hun fant opp sin egen metode mot oppkast ved nærmest å gå i dvale på en sofa med ansiktet tildekket med masse klær. - Og likevel fikk hun kontakt med adskillig flere medreisende enn oss andre.

Hurtigruteturene fikk følge i form av mange invitasjoner rundt til private hjem og skoleklasser. Sr. Fe fartet omkring og fortalte med stor frimodighet om den katolske tro, nonnelivet og hennes kall.

I Lofoten trålte hun Vestvågøy og Vågan gang på gang for å besøke familier der det var barn som skulle ha katekese. Ofte skaffet hun seg biltransport fra våre gode folk på stedet. Men ikke sjelden ventet hun i timevis på en lokalbuss. Jeg har alltid vært imponert over hvor mange folk vi samler til søndagsmessene på Storfjord. En av forklaringene er sr. Fes engasjerte telefonbruk i dagene før en messesøndag, for ingen skulle glemme messen.

Sr. Fes kunstneriske anlegg har kommet godt til nytte i form av tegninger og forklaringer i kateketisk sammenheng. Evnene ble kombinert ned stor kreativitet. Dette fikk regelmessig utfolde seg ved barnemessene i kirken vår der sr. Fe nesten alltid kom med flunkende nye forslag til illustrasjoner og opptrinn. Barn og foreldre ble engasjert.

De årlige julekrybber var sr. Fes store prosjekt. Alt sommeren i forveien begynte hun å samle kvister og annet tilfang. Og hvert år fikk vi en original og like overraskende julekrybbe. Sist jul fikk vi endog to. Som ledd i den økumeniske 2000-årsfeiringen bygde sr. Fe en stor ekstra krybbe i "Betania" som tilhører Bodø Indremisjon. Jeg tror hun slik bidro minst like godt til å utvikle den lokale økumenikk som mange teologiske samtaler.

Sr. Fe er seg sin klosterfattigdom bevisst. Dominikanerordenen er i tillegg en tiggerorden. Når sr. Fe trengte tilfang til en krybbe eller noe annet, kunne hun gjerne møte opp hos den lokale trevarehandel og fortelle at hun som fattig nonne gjerne skulle hatt noen materialer gratis, og det fikk hun da også. Men ikke bare materialer. Jeg vet knapt om noen andre som fikk sko gratis i skobutikkene i Bodø. Med 150 kroner måneden i lommepenger er man da også relativt fattig. Det gjelder enda mer dersom pengene skal brukes til å spandere bowlingrunder på katekesebarna.

Sr. Fe har lagt ned et enormt arbeid i til enhver tid å holde St. Eysteins kirke i perfekt stand. Det er alltid en stor glede å oppleve at det liturgiske utstyret blir pleiet godt. Sr. Fe skaffet seg etter hver norsk førerkort, og ved henting og hjemkjøring sørget hun for at ministranttjenesten var i funksjon.

Størst engasjement la sr. Fe antagelig ned i forberedelse av "barnesamlingene" i Bodø og Lofoten. Hver gang stod hun for transport, overnatting, bespisning, underholdning, liturigfeiring og katekese for 10-20 barn. Samlingene har alltid vært populære, og barn og foreldre spør stadig når neste gang blir.

Midt oppe i alt dette har sr. Fes liv vært gjennomtrengt av klassisk katolsk klosterfromhet. Noen ganger har det naturligvis oppstått uenighet og konflikter i våre menigheter. Sr. Fe er en av dem som ved oppofrende bønner har gjort mest for å nedkalle den guddommelige fred og utrolig ofte med godt resultat etter noen uker!

Vi har i de senere år fått ytterligere forsterkninger fra Filippinene i form av legdominikanerinner. For såvidt har vi ingen grunn til å klage over at filippinerne ønsker sr. Fes innsats i eget land. Men hennes virke har vært så originalt og givende at akkurat det kan knapt kopieres eller erstattes. Selv sier jeg tusen takk for ni år innsats for "mine" to menigheter!

Torbjørn Olsen, Sogneprest/Sogneadministrator

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)