Feirer 1000-årsjubileet for sin kristning

Reykjavik - KI (KAP) - Island minnet i helgen sin kristning for tusen år siden med store festligheter. Pave Johannes Paul II sendte formannen for Det pavelige Enhetsrådet, kardinal Edward Cassidy, som sin spesialutsending. Den sentrale feiringen fant sted søndag i Thingvellir, det tradisjonelle stedet for det islandske Alltinget. Det vedtok sommeren 1000 en lov som forpliktet alle innbyggerne i det til da hedenske landet til å motta dåpen.

I dag er mer enn 90% av de 270.000 innbyggerne på øya protestanter, og den lutherske kirken er statskirke. Katolikkene med sine knapt 4.000 medlemmer er en minoritet på knapt 1,5%. Deres biskop har siden 1996 vært nederlenderen Joannes Batist Matthijs Gijsen (67), som fra 1972 til 1993 ledet bispedømmet Roermond i Nederland. Han feiret lørdag kveld en festmesse i den katolske katedralen i Reykjavik, hvor også kardinal Cassidy og nuntius for de nordiske land deltok. Ved denne anledningen ble katedralen opphøyd til «Basilica minor». I et budskap på latin som kardinal Cassidy overbrakte, fremhever paven den økumeniske betydningen av 1000-årsjubileet. Paven besøkte selv Island i 1989.

Den første iro-skotske munkene slo seg ned på sør- og østkysten av Island allerede på 800-tallet. Men disse grunnleggelsene ble senere forlatt da norske nybyggere tok øya i besittelse, for blant dem var det nesten ikke kristne. Mot slutten av 900-tallet ble misjonsarbeidet tatt opp igjen med støtte fra Norge og Sachsen. Under innflytelse av den norske kongen Olav I Tryggvason besluttet islendingenes daværende overhode, Thorgeir, seg til slutt i 1000 for å føre hele folket over til kristendommen. Alltinget fulgte hans beslutning, ikke bare av religiøse grunner, men også av politisk beregning overfor Norge.

I 1056 fikk Island sin første biskop, Isleifr Gissurason (1005-80). Reformasjonen ble innført med makt av danskene på midten av 1500-tallet. Først i 1859 fikk to katolske prester på nytt komme til Island, og da bare for misjon blant utenlandske fiskere. Ved sin beslutning for tusen år siden bestemte Alltinget også at det fortsatt skulle være tillatt å dyrke de hedenske gudene i hemmelighet. Islendingene har ennå ikke skilt seg helt av med sine hedenske tradisjoner som bygger på naturkreftene. For eksempel skal halve folket fortsatt tro på eksistensen av troll, alver og andre vesener. Et kuriøst eksempel på det er at det statlige byggesakskontoret har en egen «alve-ansvarlig», som blir konsultert ved offentlige byggeoppgaver for å forhindre at de usynlige vesenene blir skadet av gravearbeidene.

Likevel var trosskiftet i år 1000 en av de mest dyptgripende hendelsene i den islandske historien. Kristendommen har der hatt innflytelse på nesten alle kulturområder - som de berømte islandske sagaene - og samfunnet. Stat og kirke feirer jubileumsåret i stor stil med mange feiringer og utstillinger. Hovedstaden Reykjavik er i år en av kulturhovedstedene i Europa. Den katolske kirke på Island har planlagt en rekke markeringer i jubileumsåret. Den 20. juli er det minnedagen for Islands skytshelgen, den hellige Thorlákr (1133-93). Han innledet som prest og biskop en rekke sosiale og religiøse reformer, og ble allerede rett etter sin død æret som hellig. I 1984 erklærte pave Johannes Paul II ham som Islands skytshelgen. I september vil den nordiske bispekonferansen holde sitt høstmøte på Island.

Biskop Gijsen sier i en samtale med det tyske katolske nyhetsbyrået KNA at sjelesorgen i det tynnest befolkede landet i Europa ikke alltid er like lett. For de rundt 2.500 katolikkene som bor i byene sørvest på øya finnes det et regulært menighetsliv. For de øvrige 1.500 troende i innlandet og langs kysten finnes det på noen steder kapeller eller kirker. Men i ensomheten holder menneskene sammen over konfesjonelle grenser, og de lutherske menighetene stiller beredvillig sine kirker til rådighet for katolikkene for sakramentsfeiring. Katolikkene kan som minoritet knapt ha noen innflytelse på det som skjer i landet, men likevel er det et stort samhold blant de troende, og katolikkene føler seg sterkt knyttet til Kirken, sier biskopen. Økonomisk er Den katolske kirke på Island avhengig av økonomisk støtte fra utlandet, fremfor alt fra Europa.

Kathpress 30. juni 2000; o: pe KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)