Biskop Eidsvigs preken ved oljevigselsmessen - om overgrepsskandalene i Kirken

 Se også:

Biskop Bernt Eidsvig av Oslo feiret oljevigselsmesse sammen med bispedømmets prester i en fullstappet St. Olav domkirke, Oslo, den 30. mars. Oljevigselsmessen hører ikke med til selve påskefesten, men har sammenheng med den. Da innvies og velsignes de oljer og den krisma som brukes til sakramentene dåp, konfirmasjon, prestevielse og sykesalving. Messen feires av biskopen med assistanse av så mange prester som mulig fra bispedømmet. Pave Paul VI ønsket å gjøre oljevigselsmessen til en prestedømmets fest. Alle tekstene i messen taler om Kristus som Guds salvede, og om Hans folk som et kongelig folk av prester. I sin preken, som ved denne anledning alltid er rettet spesielt til prestene, tok biskop Eidsvig opp overgrepsskandalene i Kirken:

Oljevigselsmessen 2010

I mine 28 år i Kirkens tjeneste har jeg aldri opplevet en så tung tid som denne, og går ut fra at det gjelder også for dere. De mange avsløringer og beskyldninger vi konfronteres med, kan ikke unngå å skade oss i vår forståelse av prestens tjeneste, i gleden over å forkynne evangeliet og rekke sakramentene til Guds folk. Det ville være berettiget om vi føler kollektiv skam over hva enkelte av våre kolleger har gjort og andre fortiet, men jeg advarer dere mot å påta dere kollektiv skyld.

Jeg advarer dere også imot fristelsen til å peke på andre, og fremholde at de også har sine mørke kapitler. Om vi måtte være bedre enn media fremstiller det som, så er det tilstrekkelig avslørt elendighet til at vi som kirke har et inderlig behov for å gjøre bot. I denne prosess skal vi være modige og oppriktige, for hvis vi ikke gjør bot og gjør alt vi kan for å forhindre at nye ofre for prester eller ordensfolks overgrep kommer til, da er denne dyrekjøpte og smertefulle erfaring bortkastet.

I hele Kirkens historie har ingen som har forgrepet seg på barn og mindreårige hatt en tillatelse til dette. Evangeliets ord om den «som forfører en av disse mine minste små», er evig og evig gyldig. Derfor er disse hendelser - med noen ekstreme unntagelser - alltid skjedd i mørke og i hemmelighet. Sviket mot barna har samtidig vært et svik mot Kirken og Kirkens sendelse. Det har vært et problem for mange å ta inn over seg at prester eller ordensfolk kan gjøre slike ting, og i mange tilfeller har dette ført til fortielse og fornektelse. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, men vi vet for meget til å kunne unnskylde oss. Overgrep ødelegger unge liv, og overgrepsmenn eller -kvinner (som det også finnes noen av) har ofte den forestilling at deres egne behov også er de unges behov. Derfor er gjentagelse nesten alltid forutsigbar.

I denne tid blir det naturligvis også trukket gale og urettferdige konklusjoner om Kirkens indre prosesser. Media er utålmodig, og hvis detaljer ikke fremlegges på forlangende, trekkes ofte den konklusjon at Kirken systematisk fornekter fenomenet og skjuler spor. Meget urettferdig har pave Benedikt vært beskyldt for dette. Jeg skal spare dere for detaljene, men han har mer enn noen av sine forgjengere på pavestolen og i troskongregasjonen gjort sitt for å rydde opp og for å forbedre rutinene i denne type saker. Jeg oppfordrer dere til å be Gud styrke ham i dette.

Kan dette forferdelige vi nu opplever føre til noe godt? Jeg tror det, men vi må forsøke å se det sammen. Dette er en type lutring som Kirken har opplevet flere ganger i sin historie: Ved de store skismaer, ved heresier og forfølgelser, ved mistenkeliggjørelse og politiske inngrep. Forskjellen er at dette treffer oss i hjertet og i vår svakhet. Den sorg vi tynges av, er ikke en ren sorg - og derfor forferdelig tung å bære. Jeg vil be dere tenke på barna som blir skånet for overgrep fordi vi endelig lærer å sette riktige grenser. Det er bedre at vi prester lider, enn at de gjør det. Vi er i stand til å bære lidelse; barn er sjelden i stand til å komme seg helt fra et grunnleggende svik av dette slag. Vi må reise oss opp og bli entydig synlig som Kristi legeme, hvor det gode er enerådende og ondt ikke tåles.

Jeg ber dere meditere over de oljer som idag vigsles. De brukes av dere for Guds folks helbredelse og sunnhet, for dets vekst i dåp og konfirmasjon, for dets tilvekst av prester og diakoner. Måtte vi alle, folk og prester, helbredes og legge av oss det som er vårt hellige kall uverdig.

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (31. mars 2010)

av Webmaster publisert 31.03.2010, sist endret 19.01.2011 - 15:59