Pinsedag, søndag 8. juni, feiret pave Leo XIV messe på Petersplassen. Rundt 80 000 møtte opp. Messen inngikk i jubelårsfeiringen for kirkelige bevegelser, foreninger og nye kommuniteter. Lesningene var:
Apg 2,1–11: Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted …
Sal 104,1.24.29–31.34: Velsign Herren, min sjel! …
Rom 8,8–17: De som lever i kjøttet, kan ikke være til glede for Gud …
Joh 14,15–16.23–26: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud …
Her følger pavens preken:
Brødre og søstre,
«den gledelige dagen er kommet da […] Herren Jesus Kristus, herliggjort gjennom sin himmelfart etter oppstandelsen, sendte Den hellige ånd» (Augustin, Tale 271, 1). Og også i dag blir det igjen levende, det som skjedde i rommet ovenpå: Som en kraftig vind som ryster oss, som et brus som vekker oss, som en ild som opplyser oss, kommer Den hellige ånds gave ned over oss (jf. Apg 2,1–11).
Den hellige ånd overvinner deres frykt, bryter deres indre lenker, leger deres sår, salver dem med kraft og gir dem mot til å gå ut til alle for å forkynne Guds storverk.
Apostlene får kraft
Som vi hørte i første lesning utvirker Ånden noe usedvanlig i apostlenes liv. Etter Jesu død hadde de lukket seg inne i frykt og sorg, men nå får endelig et nytt blikk og en hjertets innsikt som hjelper dem å tolke det som er skjedd og å erfare Den oppstandnes nærvær i sitt indre. Den hellige ånd overvinner deres frykt, bryter deres indre lenker, leger deres sår, salver dem med kraft og gir dem mot til å gå ut til alle for å forkynne Guds storverk.
Den hellige ånd åpner grenser …
Utdraget fra Apostlenes gjerninger sier oss at på den tiden befant det seg i Jerusalem et stort antall mennesker fra mange ulike steder og folk, men «hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt» (vers 6). Ved pinsen åpnes dørene i rommet ovenpå – for det er Den hellige ånd som åpner grenser. Som Benedikt XVI sa: «Den hellige ånd skjenker oss forståelse. Han overvinner det bruddet som begynte i Babel – hjertenes forvirring, som setter oss opp mot hverandre – og åpner grenser. Kirken må alltid på nytt bli det den allerede er: Den må åpne grensene mellom folkeslag og rive ned barrierene mellom klasser og raser. I den kan ingen være bortglemt eller foraktet. I Kirken finnes det bare fri mennesker, Jesu Kristi brødre og søstre» (pinsepreken, 15. mai 2005).
Her har vi et talende pinsebilde som jeg gjerne vil stoppe opp ved sammen med dere og reflektere over.
Kirken må alltid på nytt bli det den allerede er: Den må åpne grensene mellom folkeslag og rive ned barrierene mellom klasser og raser. I den kan ingen være bortglemt eller foraktet.
… i oss selv
Ånden åpner grensene framfor alt inni oss selv. Han er Gaven som åpner livet vårt for kjærligheten. Og Herrens nærvær løser opp vår hardhet, vår lukkethet, vår egoisme, vår lammende frykt og vår narsissisme, som får oss til å kretse bare rundt oss selv. Den hellige ånd kommer for å utfordre oss på faren ved at livet visner i oss, oppslukt av individualisme. Det er trist å se hvordan vi i en verden der mulighetene for å sosialisere stadig øker, paradoksalt nok risikerer å bli enda mer ensomme – alltid tilkoblet, men ute av stand til å «skape nettverk», alltid omgitt av mange mennesker, men likevel forvirrede og ensomme reisende.
Guds Ånd får oss i stedet til å oppdage en ny måte å se og leve livet på: Han åpner oss for å møte oss selv, bak de maskene vi bærer. Han leder oss til å møte Herren og lærer oss å erfare hans glede. Han overbeviser oss – ifølge Jesu ord som vi nettopp har hørt – om at bare hvis vi blir i kjærligheten, får vi kraft til å holde fast på hans ord og altså bli forvandlet av det. Han åpner grensene i oss, slik at vårt liv kan bli et gjestfritt rom.
… i våre relasjoner
Ånden åpner også grensene i våre relasjoner. Jesus sier nemlig at denne Gaven er kjærligheten mellom ham og Faderen, og at den kommer for å bo i oss. Og når Guds kjærlighet bor i oss, blir vi i stand til å åpne oss for våre søsken, overvinne vår rigiditet, legge bak oss frykten for dem som er annerledes, og temme lidenskapene som beveger seg i vårt indre. Men Ånden forvandler også de mer skjulte farene som forgifter våre relasjoner, som misforståelser, fordommer og forsøk på å bruke hverandre. Jeg tenker også – med stor smerte – på når en relasjon blir forpestet av et ønske om å dominere den andre, en holdning som ofte utarter til vold, slik de mange og nylige tilfellene av drap på kvinner dessverre viser.
Den hellige ånd lar frukter modnes i oss, frukter som gjør oss i stand til å leve i ekte og gode relasjoner: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22–23). På denne måten utvider Ånden grensene i våre relasjoner og åpner oss for søskenskapets glede. Og dette er et avgjørende kriterium også for Kirken: Vi er virkelig Den oppstandnes Kirke og pinsens disipler bare dersom det ikke finnes grenser og splittelser mellom oss, dersom vi i Kirken evner å føre dialog, ta imot hverandre og integrere våre ulikheter, dersom vi som Kirke blir et åpent og gjestfritt sted for alle.
Når den guddommelige Ånd forener våre hjerter og i den andre lar oss se ansiktet til en bror eller søster, blir ikke ulikheter en kilde til splittelse og konflikt, men blir en felles rikdom vi alle kan øse av – og som setter oss alle i bevegelse, sammen, som søsken.
… mellom folkeslag
Til sist åpner Ånden grenser også mellom folkeslag. På pinsedagen taler apostlene språket til dem de møter, og kaoset fra Babel blir endelig overvunnet av den harmonien som Ånden skaper. Når den guddommelige Ånd forener våre hjerter og i den andre lar oss se ansiktet til en bror eller søster, blir ikke ulikheter en kilde til splittelse og konflikt, men blir en felles rikdom vi alle kan øse av – og som setter oss alle i bevegelse, sammen, som søsken.
Ånden bryter ned grenser og river ned murene av likegyldighet og hat, fordi «han lærer oss alt» og «minner oss om Jesu ord» (jf. Joh 14,26). Det første han gjør, er derfor å lære oss kjærlighetens bud, å minne oss om det og skrive det inn i våre hjerter – for dette budet satte Herren i sentrum, som høydepunktet for alt. Og der det finnes kjærlighet, er det ikke rom for fordommer, for sikkerhetsavstander som holder oss borte fra vår neste, eller for ekskluderingens logikk – som vi dessverre også ser i politisk nasjonalisme.
Nettopp under en pinsefeiring påpekte pave Frans at «det finnes mye disharmoni, mye splittelse i verden i dag. Vi er alle koblet sammen, men likevel adskilt fra hverandre, bedøvet av likegyldighet og knuget av ensomhet» (preken, 28. mai 2023). Og et tragisk tegn på alt dette er krigene som ryster vår klode. La oss påkalle kjærlighetens og fredens Ånd, slik at han åpner grensene, river ned murene, oppløser hatet og hjelper oss å leve som barn av vår ene Far som er i himmelen.
Pinsen fornyer oss
Brødre og søstre, det er pinsen som fornyer Kirken, som fornyer verden! Må Åndens kraftige vind komme over oss og i oss, åpne grensene i vårt hjerte, gi oss nåden til å møte Gud, utvide kjærlighetens horisont og styrke våre anstrengelser for å bygge en verden der det råder fred!
Bønn
Måtte den allhellige Maria, pinsens kvinne, jomfruen gjestet av Ånden, moren full av nåde, ledsage oss og gå i forbønn for oss.
Messen på halvannet minutt
Les mer
- Teksten hos Vatican News (norsk)
- Prekenen på Vatikanets nettsider (flere språk)
