365 dager med pave Frans: Hva har skjedd?

I anledning ettårsdagen for valget av pave Frans florerer det av artikler på nettet om pavens første 365 dager på Peters stol. Informasjonstjenesten presenterer her et lite utdrag.

Federico Lombardi

Det viktigste aspektet fra dette året er uten tvil den store oppmerksomheten, den store tiltrekningskraften på folk - og da ikke kun praktiserende katolikker - men alle verdens folk for denne paven og hans budskap.

Dette er noe jeg både tror og håper er dypt plantet i folks hjerter, som har latt seg berøre av kjærlighetens budskap, oppmerksomhet, nåde, nærhet - som gjennom paven viser Guds kjærlighet.

*

Francis X. Rocca

Med sin vennlige uformelle fremtoning og enkle språk har pave Frans fokusert på nåden, tilgivelsen og engasjement for de fattige. Han har på mange måter tatt som en selvfølge de deler av Kirkens lære, inkludert seksual- og medisinsk etikk, som nåtidens kultur har en tendens til å avfeie som fordømmende og intolerant. Han har med dette fremkalt en særskilt nysgjerrighet og god vilje langt utover rekkene av praktiserende katolikker i verden.

*

Roger Landry

Reformen han har påbegynt i kurien, med hjelp av diverse nye råd, kommisjoner og konsulenter, har som målsetning å tilpasse Kirkens infrastruktur til å støtte og fremme Kirkens misjon, fremfor å frustrere den med strukturer mer tilpasset for tidligere århundrer.

Men dette er en reform han ønsker skal spre seg langt utenfor Vatikanets murer. Han ønsker at den skal nå hver enkelt katolikk. Å være en disippel, skriver han i sin apostoliske ekhortasjon, er å være en «misjonerende disippel». Frans ønsker at hver enkelt troende sier sammen med ham: «Jeg er på et oppdrag her på denne jorden, dette er grunnen til at jeg er her».

*

John Allen

Symbolsk sett har den 77 år gamle Frans forandret hele katolisismens narrativ. Han har tatt dristige steg i retning av reform og reorientert Kirken mot det politiske og kulturelle sentrum, etter flere år med det som ble oppfattet som en bevegelse mot en mer kompromissløs linje.

Som pave har Frans stort sett profilert seg som en moderat leder, som i et intervju i september proklamerte at «jeg aldri har vært høyrevridd». Selv om han insisterer på at læren ikke skal forandres, har han lagt seg på en mer barmhjertig linje vis-à-vis Kirkens tradisjonelle lære, og har åpnet døren til debatt om saker som skilte gjengiftes adgang til sakramentene.

*

David Gibson

Fra hans lidenskap for sosial rettferdighet og misjonsiver til fokus på å engasjere den vide verden, samt preferansen for samarbeid fremfor befalende handlinger - Frans er en jesuitt tvers igjennom. Som den første jesuittiske pave bringer han med seg skarpt avtegnede minner om å være del av en kommunitet som har blitt sett på med mistenksomhet fra Roma, sist av sin egen forgjenger, pave Benedikt XVI.

Jesuittiske prester blir uttrykkelig frarådet å bli biskoper, enda mindre pave, og denne outsider-følelsen kan hjelpe med å forklare Frans' nesten muntre villighet til å se bort fra århundrer av nøye bevoktede og vernede tradisjoner.