Armenia: 1,5 millioner folkemordofre helligkåret

Jerevan, 23.4.2015 (KI/KAP) – I en gripende seremoni torsdag ettermiddag den 23. april 2015 ble ofrene for folkemordet for hundre år siden kollektivt helligkåret i Etchmiadzin, sete for den armensk-apostoliske katolikos-patriark Karekin II. Dette er den første helligkåringen i den armensk-apostoliske kirke på 500 år og skjedde kvelden før den 24. april, som  er hundreårsdagen for starten på folkemordet gjennom en stort anlagt arrestasjonsaksjon fra det osmanske hemmelige politiet mot armenske politikere, journalister, geistlige, industrialister, leger, vitenskapsmenn og kunstnere i Konstantinopel.

Helligkåringsmessen fant sted under åpen himmel og varte i over to timer. Armenske biskoper fra hele verden deltok i tillegg til titusener av pilegrimer, blant dem mange økumeniske gjester. Klokken 19.15 lokal tid – til minne om årstallet 1915 – ringte kirkeklokkene i Etchmiadzin og i alle armenske kirker i hele verden til minne om folkemordet. Kirker fra andre konfesjoner sluttet seg til, blant dem Frelserkatedralen i Moskva, Notre-Dame-katedralen i Paris og St Patrick’s Cathedral i New York. Deretter fulgte et øyeblikks stillhet før man ba Fader vår.

Den armenske kirken selv angir ikke noe tall på de nye hellige, men historikere regner med opp til 1,5 millioner ofre. Helligkåret ble alle ofre «som ga sitt liv for sin tro og sin kristne identitet». Det finnes også hellige blant dem som overlevde folkemordet, hvis de ble forfulgt på grunn av sin kristne tro. Mange armenere ble den gangen tvunget til å konvertere til islam, spesielt unge jenter. I de siste årene har det i Tyrkia vært en bred bevegelse hvor mange mennesker bekjenner seg til sine forfedres armenske arv og vender tilbake til den kristne kirke.

Ved helligkåringen deltok tallrike kirkelige og statlige delegasjoner fra seksti land i hele verden. Til stede i Etchmiadzin var blant andre kardinal Kurt Koch, president for Det pavelige råd for de kristnes enhet, den koptisk-ortodokse pave-patriark Tawadros II, den syrisk-ortodokse patriark Mar Ignatius Afrem II og den maronittiske kardinalpatriarken Bechara Boutros al-Rai. Delegasjonen fra Den russisk-ortodokse kirke ble ledet av metropolitten av St Petersburg og kansler for Moskva-patriarkatet, Varsonofij (Sudakov).

I liturgien i Etchmiadzin var de mest dyrebare relikviene i den armenske kirke integrert: Spissen av den hellige lanse («Geghard»), som Kristus ble gjennomboret med på korset (denne relikvien ble ifølge tradisjonen brakt til Armenia i det første århundret av apostelen Judas Taddeus), høyre hånd av den hellige Gregor Opplyseren, høyre hånd av den hellige første martyren Stefan, høyre hånd av den hellige Rhipsime, men også «Evangeliaret fra Zeytun», som ble skrevet i 1256 av Toros Roslin, den betydeligste armenske Bibelillustratøren i middelalderen. Dagen før hadde Karekin II velsignet grunnsteinen for minnekirken som skal reises for ofrene.

Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)