Pavens Angelus første søndag i advent

Søndag 27. november innledet pave Frans adventstiden og det nye liturgiske året med Angelus på Petersplassen: «I adventstiden er vi kalt til å utvide hjertets horisont, til å la oss overraske av livet, som hver dag bringer noe nytt. Vi må derfor lære ikke å være avhengige av vår egen trygghet og faste skjemaer, for Herren kommer i den time vi ikke venter det. Han kommer for å føre oss inn i en større og vakrere dimensjon.»

Evangelieteksten fra Matteusevangeliets kapittel 24 var:

Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. (Matt 24,37-44)

Her følger alt det paven sa før Angelusbønnen:

God dag, kjære brødre og søstre!

I Kirken begynner i dag et nytt liturgisk år, altså en ny trosvandring for Guds folk. Og som alltid begynner vi med advent. Dagens evangelietekst (jf. Matt 24,37-44) bringer oss inn i et av adventstidens mest gripende temaer: Herrens besøk til menneskeheten. Det første besøket begynte, som vi jo alle vet, med inkarnasjonen og Jesu fødsel i Betlehem; det andre skjer nå: Herren gjester oss stadig, han går daglig ved vår side og trøster oss med sitt nærvær; til slutt kommer det tredje og siste besøket, slik vi sier i trosbekjennelsen: «Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde». I dag er det dette siste besøket Herren snakker om, det som vil skje i de siste tider, og han sier oss hvor reisen vår vil ende.

Guds ord får fram kontrasten mellom hverdagsrutinen og Herrens plutselig komme. Jesus sier: «For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle.» (versene 38 og 39). Det gjør alltid inntrykk på oss å tenke på timene rett før en stor katastrofe: Alle holder rolig på med de vanlige tingene uten å vite at livet snart vil bli forferdelig endret. Evangelieteksten skal sikkert ikke skremme oss, men åpne vår horisont for en ytterlige dimensjon, en større dimensjon, som nok relativiserer de hverdagslige tingene, men som samtidig gjør dem verdifulle og viktige. Forholdet til Gud-som-kommer-for-å-gjeste-oss gir hver handling og hver ting et annet lys, en dybde, en symbolsk verdi.

Ut fra dette perspektivet er vi også invitert til nøkternhet, til ikke å la oss styre av tingene i den materielle verden, men å holde styr på dem. Hvis vi tvert imot lar dem påvirke og overmanne oss, merker vi ikke at det fins noe som er veldig viktig, nemlig vårt endelige møte med Herren. Det er dette møtet som er viktig. Hverdagstingene må ha denne horisonten, de må være rettet mot den horisonten: møtet med Herren som kommer for vår skyld. I det øyeblikket, slik det står i evangeliet, «skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen (vers 40). Dette er en oppfordring til å våke, – ettersom vi ikke vet når Han kommer, må vi alltid være rede til å bryte opp.

I adventstiden er vi kalt til å utvide hjertets horisont, til å la oss overraske av livet, som hver dag bringer noe nytt. Vi må derfor lære ikke å være avhengige av vår egen trygghet og faste skjemaer, for Herren kommer i den time vi ikke venter det. Han kommer for å føre oss inn i en større og vakrere dimensjon.

Må Vår Frue, Adventsjomfruen, hjelpe oss til ikke å betrakte oss selv som vårt livs eiere, til ikke å gjøre motstand når Herren kommer for å endre livet vårt; må hun hjelpe oss til å være klare til å bli gjestet av Ham, en etterlengtet og velkommen gjest selv om han skulle komme i veien for våre planer.

Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse