Italia: Edsnekteren Josef Mayr-Nusser saligkåret

Bolzano/Bozen, 18. mars 2017 (KI) – Lørdag formiddag den 18. mars 2017 ble den salige Josef Mayr-Nusser (1910-1945) saligkåret i Bolzano/Bozen i den tospråklige autonome provinsen Bozen-Südtirol (it: Bolzano-Alto Adige) i regionen Trentino-Alto Adige (ty: Trentino-Südtirol) helt nord i Italia. Som vanlig ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans spesialutsending, i dette tilfellet Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB (78). Messen ble koncelebrert av den lokale biskopen Ivo Muser av Bolzano-Bressanone/Bozen-Brixen (2011- ) og ytterligere ti biskoper. I tillegg hadde rundt 160 prester meldt seg på.

Den salige Josef Mayr-Nusser ble født den 27. desember 1910 på Nusserhof («gården Nusser») i utkanten av byen Bozen i Südtirol, som da ennå lå i keiserriket Østerrike, en del av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Familien var vinbønder som ikke var rike, men de manglet aldri det nødvendige. Da Josef var fem år gammel, døde hans far ved fronten under Første Verdenskrig. Hans eldre bror Jakob begynte på et seminar for å bli prest. Josef hadde arvet et musikktalent fra sin fromme mor. Han ville gjerne ha studert, men ettersom hans eldre bror Jakob gikk på gymnaset, våget han ikke å be sin mor om det.

Josef ble ansatt som kasserer i handelsfirmaet Eccel i Bozen. I fritiden leste han mye, og i et forsøk på å utdype sin forståelse av tro, studerte han brevene til den hellige Thomas More (1478-1535) og skriftene til den hellige Thomas Aquinas (1225-74). I 1931 måtte han reise til Piemonte for å avtjene militærtjenesten. Han var blitt fascinert av den salige Fredrik Ozanams (1813-1853) liv og verker og den hellige Vincent av Pauls (1581-1660) liv. Da han vendte tilbake fra det militære, sluttet han seg som 22-åring i 1933 til St. Vincent av Paul-selskapet (Société de Vincent de Paul – SVP) i Bozen for å hjelpe de fattige i nestekjærlighetens ånd.

I den såkalte «Opsjonsavtalen» (valgfrihet) mellom Hitler og Mussolini i 1939, som mellom 1939 og 1943 ga de tyskspråklige innbyggerne i Südtirol og ladinerne valget mellom å forlate sine hjem i Südtirol og utøve «Opsjonen for Tyskland» («optanter») eller bli værende i Südtirol («dableiber»). Selv om rundt 85 % bestemte seg for Tyskland-opsjonen, utvandret bare 75 000 sørtyrolere til Tyskland før den tyske okkupasjonen av Italia i september 1943.

Josef bestemte seg for å bli værende i Südtirol til tross for et massivt press fra de lokale nasjonalsosialistene som var fjernstyrt fra Tyskland, og han trådte i 1939 i hemmelighet inn i Andreas-Hofer-Bund (AHB), en sørtyrolsk motstandsgruppe under Andre verdenskrig som tok sitt navn fra den anti-napoleonske frihetskjemperen fra Tirol, Andreas Hofer (1767-1810).

Den 26. mai 1942 giftet den 31-årige Josef seg med sin overordnede i Eccel, den 35-årige Hildegard Straub (1907-98), som seriøst hadde vurdert å bli nonne. Litt over et år senere fikk de i 1943 sønnen Albert Mayr. I mellomtiden hadde Josef flyttet fra firmaet Eccel til Amonn, som ble drevet av en førende Dableiber.

Etter at Italia høsten 1943 inngikk våpenstillstand med de allierte og den tyske Wehrmachts soldater i september 1943 besatte Südtirol, ble Mayr-Nusser i september 1944 innkalt til det tyske militære, til tross for at han var italiensk statsborger. Dette tvang ham til å forlate sin hustru og lille sønn, og sammen med åtti andre menn fra Südtirol ble han sendt av gårde den 7. september 1944. De unge mennene ble stappet inn i tre vogner på jernbanestasjonen i Bozen/Bolzano, og etter en utmattende fire dager lang reise, kom de til Konitz i Øst-Preussen (nå Chojnice nord i Polen), hvor alle ble innrullert i Waffen-SS. Deretter fulgte en målrettet kamptrening og politisk indoktrinering.

I Waffen-SS var det påbudt å avlegge ed om troskap mot føreren. Den 3. oktober 1944 ble rekruttene stilt opp i bakgården i byens tidligere sinnssykehus, som nå ble brukt som militærforlegning. Offiseren leste opp det foreskrevne formularet, og til slutt spurte han, i total stillhet: «Er alt klart?» Josefs kamerat og venn Franz Treibenreif har forklart hva som deretter skjedde: «Josef var tankefull og bekymret. Uventet rakte han opp hånden og sa med høy røst: ‘Herr generalmajor, jeg kan ikke avlegge en ed til Hitler i Guds navn. Jeg kan ikke gjøre det på grunn av min tro, og min samvittighet tillater det ikke’».

Mayr-Nussers venner forsøkte å overtale ham til å tilbakekalle sin erklæring, men han avviste dette for å stå opp for sin overbevisning og sa: «Hvis ingen noensinne har mot til å si nei til Hitler, vil nasjonalsosialismen aldri ta slutt». Mayr-Nusser mente fullt og fast at nazismen ikke kunne forenes på noen måte med den kristne etikkens verdier og mente at den ideologien var i strid med den guddommelige lov.

Som et resultat av dette ble han fengslet og senere overført til Danzig (nå Gdansk i Polen), hvor han ble stilt for retten. Han håpet å unngå dødsstraff på grunn av sitt italienske statsborgerskap. Men i februar 1945 dømte SS-domstolen ham til døden for forræderi, og retten bestemte at han skulle skytes av en eksekusjonspelotong i konsentrasjonsleiren Dachau. Han og førti andre som også var dømt til å sendes til leiren, ble stuet inn i en kvegvogn, og i begynnelsen av februar 1945 ble de sendt med tog tvers gjennom Det tredje riket mot Bayern. I Erlangen i Mittelfranken i Bayern måtte toget bli stående i åtte dager på grunn av at jernbanesporet var ødelagt av alliert bombing. Men Mayr-Nusser var blitt syk med dysenteri, og om morgenen den 24. februar 1945 døde han ved Erlangen. Han var bare 34 år gammel. Han ble gravlagt i Erlangen.

I 1958 ble hans jordiske levninger overført fra Erlangen til Stella di Renon i Südtirol, og våren 1963 ble de gravlagt ved ytterveggen i den lille kirken San Giuseppe/St. Josef i Lichtenstern am Ritten i Oberbozen i Südtirol. Josef ble hyllet for å ha levd sitt liv i henhold til læresetningene i Evangeliet og hos Vincent av Paul. Han ble kjent som «martyr for Det første bud» (Du skal ikke ha andre guder enn meg). Tyrol var i mange år splittet i synet på Josefs jordiske liv, fordi de som hadde sverget troskap til Hitler, overbevist om at de tjente sitt land, betraktet ham som en forræder. Men i dag har ting endret seg, og alt ses et annet lys etter åpningen av hans saligkåringsprosess, denne unge glemte sørtyrolske martyren som «adlød Kristus, men ikke der Führer».

En saligkåringsprosess ble igangsatt etter lokale krav, og den 8. juli 2016 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente Mayr-Nussers død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen».

Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)