Thomas Thiis-Evensen om Hellig Olavs omvendelse og jødenes romerske tragedie

 

– En meningsfylt tilfeldighet

 

Unknown 2.jpeg

DYP FELLES ARV: – Vi har en dyp arv til felles med jødene, og har all grunn til å solidarisere oss med deres lidelser, sier Thomas Thiis Evensen utenfor Santa Maria in Trastevere. 

 

 

Årets tema under Olavsfestdagene er «Roma og jødene». Dette var også ledetråden i en byvandring som professor Thomas Thiis-Evensen ledet en av dagene. 

 

Tekst og foto: Nils Heyerdahl 

 

Turen gikk fra Largo Argentina (der Cæsar ble drept) via den jødiske ghettoen og synagogen over Tiberen til kirken Santa Maria in Trastevere. Thiis-Evensen pekte underveis på et underlig sammentreff: 

– Den dagen som Kirken nå feirer til minne om St. Olav konversjon og dåp, er også datoen for en stor tragedie i det jødiske samfunn i Roma.  16. oktober 1943 gikk tyskerne til aksjon i den italienske hovedstad og stuvet flere tusen jøder – menn, kvinner og barn – fra den romerske ghettoen sammen i lastebiler, og kjørte dem vekk, for de aller fleste av dem til den visse død i tyske konsentrasjonsleirer. Få kom tilbake. Det er sikkert et helt tilfeldig sammentreff at vi nå feirer St. Olavs konversjon og dåp akkurat den dagen, men jeg mener at dette kan gi nok en mening til de årlige Olavsfestdagene, forteller den norske arkitekten og arkitekturprofessoren ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo som i 2006 ble utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden.

 

«Når vi hedrer den norske helgenkongen, er det ikke minst for den kristenretten han innførte i vårt land og som var med på å sivilisere og humanisere et samfunn preget av vold, selvhevdelse og makt.» 

 

– At den kristne kirke i århundrer forfulgte eller diskriminerte jødene, er dypt å beklage. Den antisemittiske holdningen bygget bl.a. på den misforståelsen at det var jødene som drepte Kristus. Det er jo ikke sant – det var romerne som drepte ham! Vi har en dyp arv til felles med jødene, og har all grunn til å solidarisere oss med deres lidelser. Når vi hedrer den norske helgenkongen, er det ikke minst for den kristenretten han innførte i vårt land og som var med på å sivilisere og humanisere et samfunn preget av vold, selvhevdelse og makt. Olav Haraldsson kjempet mot det onde i oss selv og i verden. Det er ikke vanskelig å se at dette er relevant for vår holdning til jødene og det de har gjennomgått gjennom historien, sier Thiis-Evensen.

 
Det annet vatikankonsil og pave-helten

I Romerriket var det mange folk og tradisjoner og alle slags religioner ble tolerert – hvis man bare ikke utfordret keiserens makt og myndighet. Jødene fikk stort sett leve i fred og utfoldet seg på en rekke områder. Men Kirkens holdning var og ble fiendtlig overfor jødene. Først 20 år etter jødedeportasjonen i Roma inntraff det en forandring. Det annet vatikankonsil vedtok et dokument som stadfester at Kirkens tro har røtter hos patriarkene, Moses og profetene, og erklærer at den vil fremme gjensidig forståelse og aktelse mellom jøder og kristne. Konsilet beklager «det hat, de forfølgelser, de utslag av antisemittisme som er blitt rettet mot jødene, uansett hvilke tider de har funnet sted i og hvem som har vært deres opphavsmenn».

– Min helt er pave Johannes Paul II , sier Thiis-Evensen: – Som den første pave besøkte han synagogen i Roma (i april 1986, red. anm.) og sa de forløsende ord: «Dere er våre brødre!».

 

Se video fra den hellige pave Johannes Pauls synagogebesøk i 1986

 

Les mer