Sjømannsprest setter ny kurs

 

–  Gud finnes ofte i forlengelsen av menneskets dypeste lengsler

SJØMANNSPRESTENS NYE KIRKE: Torbjørn Holt ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap på Minnedagen for apostelen Paulus, 25. januar 2020: – I hvilken større sammenheng føler man seg mest hjemme? For meg har det vært en langsom re-orientering over mange år, forteller han. 

 

 

Etter 22 år i Sjømannskirken og 26 år som luthersk prest har Torbjørn Holt mønstret av sin gamle skute og entret en ny og mye eldre: Lørdag 25. januar ble han tatt opp i Kirkens fulle fellesskap.

  

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Det er ikke skipbrudd på opprørt hav som har ført den erfarne presten ombord i biskop Bernts skute, men snarere en langsom seilas i troens smulere farvann. 

– 25. februar ble du tatt opp i Kirkens fulle fellesskap i kapellet på Lunden kloster. Hvordan vil du beskrive opplevelsen?

–  Det var en fin dag fylt av mye varme og generøsitet. Samtidig følte jeg et visst vemod da jeg møtte venner og kolleger fra Den norske kirke som jeg hadde invitert, sier Holt og beskriver konversjonen som å «bytte sammenheng». 

– Det er naturligvis et stort steg å ta, ikke minst for en prest på min alder som både lever for og av evangeliet.  Jeg ønsker imidlertid ikke å overdrive forskjellene. Heldigvis lever vi i en tid der en lutheraner og en katolikk kan fortsette å være gode venner, sier Holt og presiserer at han ikke ønsker å brenne noen broer ved å konvertere, snarere tvert om: Han ønsker å være med på å bygge dem. 

– Prosessen frem til lørdag har primært vært teologisk, men selve opptagelsen var nær og personlig: Det var mange venner og kjente der, og seremonien bar preg av det. Det er en viktig markering i mitt liv, sier Holt. 

Overgangen handler ikke bare om teologi, men også om kultur og identitet:

– I hvilken større sammenheng føler man seg mest hjemme? For meg har det vært en langsom re-orientering over mange år.

 

«Når det gjelder Katekismen, så slo særlig stemmerikdommen meg: I artiklene siteres Augustin, Paulus, Newman og mange flere ... frem og tilbake på kryss og tvers av historien.» 

 

Kirke av og for de mange

Torbjørn Holt kan ikke tidfeste nøyaktig når tankene om at Den katolske kirke kanskje også var hans kirke, meldte seg. Han har vært prest fra 1993 med 4 år i Forsvaret, 8 år som studentprest for norske utenlandsstudenter i Europa  og til slutt nærmere 15 år som sjømannsprest i London. Mesteparten av prestegjerningen er avtjent utenfor Norges grenser. 

– Sympatien for Den katolske kirke kom nok allerede i studieårene. Noen sa til meg for ikke lenge siden at ‘hvis man beskjeftiger seg med historie’, som jeg gjør, ‘så havner man etterhvert i de baner’. 

Holt trekker frem et par bøker som har illustrerer hans kirkebytte, Den katolske katekisme og en nylig lest Luther-biografi. 

– Når det gjelder Katekismen, så slo særlig stemmerikdommen meg: I artiklene siteres Augustin, Paulus, Newman og mange flere ... frem og tilbake på kryss og tvers av historien. Nylig leste jeg en biografi om Luther. Boken var fascinerende og Luther er en av de mest interessante skikkelsene i kirkehistorien, men han er likevel bare én stemme, og ett navn som har gitt navn til en hel kirkefamilie. Den katolske kirke består av teologer og tenkere og hellige fra mange århundrer, og 1,3 milliarder nålevende mennesker tilhører denne kirken. På tross av debatter og dyp uenighet, hører jeg likevel en samstemthet. 

Selv valgte Holt Minnedagen for Paulus' omvendelse for sin opptagelse, fordi den iherdige apostel har vært en viktig stemme for ham.

– Én av mine gamle professorer sendte meg en gratulasjon på dagen: Han minnet meg på Den hellige John Henry Newmans ord om «loss and gain» da han forlot Den anglikanske kirke. Man mister noe, men vinner noe annet – som forhåpentlig betyr mer for en. 

– Du har en bred kirkelig bakgrunn og kjenner mange kirkesamfunn og kirkelige miljøer. Hva i Den katolske kirke appellerte – og appellerer – til deg?

– Først og fremst en teologisk helhet og en opplevelse av en genuint internasjonal kultur som appellerer til en kosmopolitt som meg, sier Holt.

Han har hatt et sterkt økumenisk engasjement i mange år, og har samarbeidet mye både med Den anglikanske og Den katolske kirke.

– Jeg møtte første gang en systematisk katolsk fromhet i anglikansk sammenheng, sier han og forteller at hans gamle ordinasjonsbiskop Per Lønning engang skrev at ‘når du sammenligner ulike kirkesamfunn, handler det ikke bare om å sammenligne de enkelte teologiske punkter, det handler også om summen av dem’. For Holt var det avgjørende da han traff sitt valg.

 

FLYTTER HJEM: Etter 22 år i utlandet flytter sjømannsprest
Torbjørn Holt nå tilbake til fødelandet. 

Søker katolsk totalopplevelse

Torbjørn Holt er opptatt av å formidle at han ikke bærer noe agg til hverken Sjømannskirken eller Den norske kirke: Det har vært godt og meningsfylt å tjene dem begge. Konversjonen er ikke en protesthandling.

– Hvis man skal gå til noe som er nytt og anderledes, så bør man gjøre det fordi man opplever en positiv tiltrekning, at man hører til der og ikke et annet sted. Slik er det iallfall for meg.

– Hva håper du å finne i Den katolske kirke som du ikke fant i tilstrekkelig grad i din gamle kirke, Den norske?

– Det er et vanskelig spørsmål å besvare. La meg si en totalopplevelse, i sakramentene, i liturgen ... en komplett liturgi for hele kirkens år. De ulike festene, stemmene og erfaringene fra de hellige – alt dette hører liksom sammen i en meningsgivende helhet, sier Holt.

Han mener at det en tror må uttrykkes i hvordan man feirer gudstjeneste, og det har han ikke alltid opplevd i luthersk sammenheng.

– Etterhvert ble også kirken som strekker seg gjennom tid og rom viktigere. Vi er omgitt av de hellige, og våre døde er ikke forsvunnet for oss. Protestantiske kirker erkjenner at de hellige finnes, men vet liksom ikke helt hvordan de skal håndtere dem. Jeg kjenner en styrke i å be de hellige om forbønn, og samtidig be for nære og kjære som har gått foran, og som vi overgir til Guds miskunn og omsorg. 

 

«Vi er kalt til å reise opp de som ligger nede, være medvandrere når folk har det vanskelig, bidra til tro og livstolkning, forkynne nåde og tilgivelse.»

 

En reisende i Guds tjeneste

Som prest har Torbjørn Holt befunnet seg i kirkens ytterkant, i Forsvaret, i Sjømannskirken – og som studentprest: Han reiste gjennom flere år til 45 byer i 8 land hvert eneste år, og la bak seg flere tusen reisedøgn på sin faste Europe-runde.

– Jeg så på verden i cafeenes perspektiv, ikke kirkekontorets. Jeg har altså sett Kirken utenfra og lært av dem som befinner seg der. Det har nok formet meg.

– Vi kan sette mange merkelapper på dagens samfunn, digitalisert, sekularisert, globalisert ... men det til side: Hva gjør troen på Gud aktuell og relevant for det moderne 2020-mennesket?

– Gud finnes ofte i forlengelsen av menneskets dypeste lengsler. Augustin var opptatt av det, likeså den engelske forfatteren C.S. Lewis, som var høykirkelig anglikaner, sier Holt og forteller om da han var studentprest og besøkte den norske kontingenten i Toulouse.

– Vi pleide å møtes på café og presten skulle innlede om et tema. Studentene sa at de ofte lengtet hjem – til kjæresten eller mors julemat: ‘Vi opplever ofte at oppfyllelsen av lengselen er mindre enn lengselen. Hva skyldes det?’ Jeg vet ikke hvor godt svaret mitt var, men spørsmålet var iallfall godt: Våre dypeste lengsler peker ut over den verden vi lever i, dypest sett peker de mot Gud. Han svarer på dem, sier han.

Holt fremholder at Gud kaller hele oss, med alt vi har av evner og krefter, kropp, sjel og intellekt. Folk trenger utfordringer. Ofte tilbyr vi folk konfekt når de trenger grovbrød.

– De årene jeg så kirken «utenfra» forsto jeg at folk idag ikke liker å bli fortalt hva de skal tro og tenke. Det kan være utfordrende når en har en overlevert tro og teologi. Vi er kalt til å reise opp de som ligger nede, være medvandrere når folk har det vanskelig, bidra til tro og livstolkning, forkynne nåde og tilgivelse. Det trenger alle, også de som er ressurssterke, sier Holt, som har stor sans for pave Frans’ bilde av kirken som feltsykehus. 

– Det er viktig å være der når ting crasher. 

– Du er utdannet prest og har virket som prest i mange år – og er fortsatt ingen veldig gammel mann. Ønsker du å fortsette og tjene Herren?

– Det ønsker jeg. Jeg håper og tror at jeg kan bli brukt på en god måte.