Nye retningslinjer for mistanke om overgrep: – Retningslinjene er kortere, forhåpentligvis klarere og mer leservennlige

Riber-Mohn_3.jpg 

NYE PROSEDYRER: Ved den foreliggende revisjon har siktemålet blant annet vært å forkorte og forenkle planen, som var meget omfattende, detaljert og til dels tung å lese. – Den tidligere planen bygget på et omfattende og grundig arbeid. Vi har bygget videre på dette arbeidet, sier Georg Fredrik Rieber-Mohn. Foto: Petter Stocke-Nicolaisen.

 

 

Biskop Bernt Eidsvig har innført nye retningslinjer for situasjoner hvor kirkelige medarbeidere er mistenkt for eller har gjort seg skyldig i «grenseoverskridende seksuell adferd». – Retningslinjene er kortere, forhåpentligvis klarere og mer leservennlige, sier Georg Fredrik Rieber-Mohn, leder av fagetisk råd.

 

 

Tekst: Kathrine Låver

 

Verden har gjentatte ganger blitt rystet av avslørende rapporter om seksuell misbruk begått av kirkelige medarbeidere. På begynnelsen av fjoråret kalte pave Frans inn til et møte med presidentene av bispekonferansene verden over for å ta et oppgjør med ondskapen. Budskapet var klart: «Beskytt barna, utrydd misbruk.» – Kirken vil ikke spare noen anstrengelser for å gjøre alt som er nødvendig for å stille enhver som har begått slike forbrytelser til ansvar, sa paven etter møtet. Helt siden 2003 har det foreligget en beredskapsplan for hvordan slike saker skal håndteres i Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift. Denne ble revidert i 2011.

 

Nye prosedyrer

I tråd med oppfordringen fra paven har rådet som behandler mistanker/anklager om seksuelle overgrep begått av kirkelige medarbeidere, kalt fagetisk råd, igjen utført en grundig gjennomgang av beredskapsplanen. Det har resultert i at det nå foreligger nye retningslinjer for situasjoner hvor kirkelige medarbeidere er mistenkt for eller har gjort seg skyldig i «grenseoverskridende seksuell adferd». Georg Fredrik Rieber-Mohn, leder for fagetisk råd (FER) og tidligere høyesterettsdommer, har vært sentral i arbeidet med å utarbeide de nye retningslinjene som fra 20. februar i år erstatter den tidligere beredskapsplanen.

 

– Georg Fredrik Rieber-Mohn, hvorfor var det viktig å ettergå retningslinjene igjen nå ettersom de ble revidert i 2011

– Retningslinjene var for omfattende og tynget av lange og kompliserte vedlegg. De var også uklare på et viktig punkt, nemlig spørsmålet om saksbehandlingen ved mistanke om straffbare forhold. Forhåpentlig er de blitt klarere og mer leservennlige nå. Men jeg vil understreke at den tidligere planen bygget på et omfattende og grundig arbeid. Vi har bygget videre på dette arbeidet.

 

 

«Kirken skal være et trygt sted for alle. Vi skal aktivt forebygge overgrep i våre sammenhenger og skape en kultur der det er trygt og enkelt å melde fra om overgrep»

 

Jmf. prosedyre for mistanke om overskridende seksuell adferd per 20. februar 2020.

 

 

– Hva er de viktigste endringene i de nye retningslinjene?

– Den viktigste innholdsmessige endringen er saksbehandlingen når det foreligger mistanke om at en kirkelig medarbeider har begått et straffbart overgrep. I motsetning til den tidligere beredskapsplanen gir de nye retningslinjene en klar hovedregel:

Overgrepet skal anmeldes til politiet og derved undergis ordinær etterforskning.

Derved blir man sikret at både hensynet til det mulige offeret og den mulig overgriper blir ivaretatt av profesjonelle folk, og med de beste muligheter for oppklaring av saken. Alle parter vil være best tjent med en slik saksbehandling, også kirken.

Altfor lenge har den slags mistanker mot en kleriker blitt behandlet internt i kirkelige organer, uten et effektivt sanksjonssystem. Dette har skapt mistillit til saksbehandlingen, at den ikke har vært objektiv, og at kirken beskytter sine egne. Når saken behandles av påtalemyndigheten og de ordinære domstoler, med de rettssikkerhetsgarantier som straffeprosessloven gir, vil det alminnelige publikum få større tillit til saksbehandlingen.

Ellers er endringene at retningslinjene er kortere, forhåpentligvis klarere og mer leservennlige. Flere tunge vedlegg er også tatt ut.

   

– Har ikke prosedyrene etter revideringen i 2011 vært gode nok?

– Det ligger i mitt svar på første spørsmål at det var nødvendig med en ytterligere revisjon. Det forhindrer ikke at den beredskapsplanen man hadde på mange vis var tilfredsstillende og god. Jeg har heller ikke erfart at den har vært uhensiktsmessig i praksis. Men noen justeringer var altså nødvendige.

 

Trygt sted for alle 

«Kirken skal være et trygt sted for alle. Vi skal aktivt forebygge overgrep i våre sammenhenger og skape en kultur der det er trygt og enkelt å melde fra om overgrep» heter det i nye dokumentet som er et hefte på rundt tretti sider. På forsiden er navnet endret fra «Beredskapsplan» til
«Saksbehandling ved mistanke om seksuelle overgrep».

Skjermbilde 2020-05-06 kl. 11.20.45.png– Hva ligger bak navneendringen?

– Grunnen er i første rekke at uttrykket «beredskapsplan» gir assosiasjoner til forebyggelse av overgrep. Rent forebyggende tiltak er et omfattende og vanskelig tema som nå er skilt ut fra mandatet til Fagetisk Råd.

 

En arbeidsgruppe under ledelse av psykolog Huan Nguyen er oppnevnt av biskopen til å utrede spørsmålet om forebyggelse av seksuelle overgrep i kirkelig sammenheng.

– Jeg antar at det legges frem en innstilling før sommeren. Kapittelet og vedlegget om forebyggelse i den tidligere beredskapsplanen er på denne bakgrunn ikke tatt med i de nye retningslinjene, som kun gjelder saksbehandlingen ved mistanke om begåtte overgrep.

  

– Georg Fredrik Rieber-Mohn du har vært leder for Fagetisk råd (FER) siden 2013, hvordan vil du beskrive situasjonen i Norge når det gjelder tilfeller hvor kirkelige medarbeidere er mistenkt eller har begått overgrep?

– Meget god ut fra mine kunnskaper og erfaringer. FER har ikke behandlet en eneste sak hvor en mindreårig er offer og heller ingen der den krenkede er en særlig sårbar person, selv om én sak nærmet seg grensen. De få saker vi har hatt har mer karakter av brudd på sølibatforpliktelsen. Altså ingen straffbare forhold. 

 

 

ENDRET NAVN: Slik ser forsiden til de nye prosedyrene ut.
Prosedyrene har endret navn grunn av at kapittelet og vedlegget om forebyggelse
av overgrep er skilt ut. En egen gruppe utarbeider nå en plan for dette.

 

 

– Vi har hørt om mange overgrepsskandaler i utlandet, kan vi være sikre på at Kirken i Norge har gode nok prosedyrer til å forebygge og behandle overgrepssaker?

– Forebyggelse er som nevnt et eget tema som faller utenfor FERs mandat, og som er under utredning. Om saksbehandlingsreglene er gode nok, tillater jeg meg å tro. De nye retningslinjene er ennå ikke vært i bruk, og den gamle beredskapsplanen hadde heller ingen klare mangler, bortsett fra det jeg har nevnt om behandlingen av straffbare overgrep. FER har ikke hatt problemer med saksbehandlingen i de sakene vi har behandlet de siste syv årene.

 

 

«Er det mistanke om straffbare forhold, skal dette som den klare hovedregel snarest anmeldes til politiet eller påtalemyndigheten, som eventuelt vil opprette en ordinær straffesak. Selv om forholdet synes strafferettslig foreldet, skal slik anmeldelse finne sted. Saksbehandlingen skal hele tiden være preget av menneskelighet og varsomhet, og vi skal ta hensyn til at både den mistenkte krenkeren og den krenkede er i en svært sårbar situasjon» 

 
Jmf. prosedyre for mistanke om overskridende seksuell adferd per 20. februar 2020.

 

 

– Hvilke bestemmelser har paven innført siden sist revidering av retningslinjene?

– Paven har meg bekjent ikke vedtatt noe nytt som ikke allerede var ivaretatt i den forrige beredskapsplanen og videreført i den nye. Jeg tør si at vi i Norge ligger langt fremme når det gjelder å regulere dette området. Vi var tidlig ute, og vi gir regler som rekker lenger enn det Vatikanet har bestemt. Eksempelvis når det gjelder saksbehandling ved mistanke om straffbare forhold, som jeg har omtalt foran. Paven kunne ikke gi en slik regel som vi har vedtatt, med global rekkevidde. I mange land er politiet ikke til å stole på, og korrupsjon kan også være et problem.

    

– Hvordan skal de nye retningslinjene brukes, hva vil du anbefale menighetene å foreta seg?

– Det er gitt klare anvisninger på fremgangsmåten ved mistanke om overgrep fra en kirkelig medarbeider. Retningslinjene må leses nøye av i det minste sogneprester og menighetsråd. Helst også av andre som har interesse av saksfeltet. Jo mer kunnskap i menigheten om reglene, jo enklere blir det å forholde seg til den vanskelige situasjon som inntrer når det oppstår mistanke til en kirkelig medarbeider i menigheten.

 

 

Skjermbilde 2020-05-06 kl. 11.33.08.pngLes de nye retningslinjene:

 

 

 

Les mer: