München-rapporten: Ratzingers kamp mot overgrep

Andrea Tornielli: «Joseph Ratzinger var den første pave som
møtte overgrepsofre» 

NTB_lbqiMHzjEwQ.jpeg

TOK INITIATIV: «Det må ikke glemmes at Ratzinger (...) da han selv ble pave, offentliggjorde svært strenge bestemmelser mot geistlige overgripere, spesielle lover for å motvirke pedofili», skriver Vatican News' sjefredaktør Andrea Tornielli. Foto: Sven Hoppe, NTB / REUTERS

 

 

Etter at det tyske advokatfirmaet Westpfahl Spilker Wastls granskningsrapport ble offentligjort torsdag 20. januar, er emerituspavens år som erkebiskop av München og Freising kommet i søkelyset. Det er riktig å minne om Benedikt XVIs kamp mot geistlig pedofili og om hans villighet til å møte ofre, lytte til dem og be om tilgivelse.

 

Kommentar: Andrea Tornielli
sjefredaktør, Vatican News

 

Ordene som falt under offentliggjøringen av rapporten om overgrep i bispedømmet München og Freising samt de 72 sidene av dokumentet, som er viet til Ratzingers korte tid som erkebiskop, har den siste uken fylt mange avissider og fremkalt til dels sterke kommentarer. Emerituspaven har, hjulpet av sine medarbeidere, ikke unnveket spørsmålene fra advokatene, som München bispedømme hadde gitt i oppdrag å utarbeide rapporten. De har gransket et meget langt tidsrom, fra den tid da kardinal Michael von Faulhaber var biskop frem til kardinal Reinhard Marx i dag. Etter å ha fått anledning til å sette seg inn i en del av bispedømmets arkiver, avga Benedikt XVI et 82 sider langt svar. Som forventet: De fire og et halvt årene Ratzinger ledet det bayerske bispedømmet, har lagt beslag på oppmerksomheten i kommentarene.

 

«At barn utsettes for vold av prester eller ordensfolk, som skulle oppdratt dem i troen, er en kriminell handling som roper til himmelen etter hevn.»

 

Kommer med nytt svar

Noen av anklagene har vært kjent i mer enn ti år, og de var allerede blitt offentliggjort av viktige internasjonale medier. I rapporten må Ratzinger svare for fire tilfeller. Erkebiskop Georg Gänswein, hans privatsekretær, har meddelt at emerituspaven vil komme med en detaljert erklæring når han blir ferdig med sin granskning av München-rapporten. I mellomtiden kan man ettertrykkelig gjenta Benedikt XVIs stadige fordømmelse av disse forbrytelsene og minne om hva som er blitt gjort i Kirken de siste årene, fra hans pontifikat og fremover.

Overgrep mot mindreårige er en forferdelig forbrytelse. Overgrep mot mindreårige begått av geistlige er, om mulig, en enda mer opprørende forbrytelse, og dette har de to siste pavene utrettelig gjentatt: At barn utsettes for vold av prester eller ordensfolk, som skulle oppdratt dem i troen, er en kriminell handling som roper til himmelen etter hevn. Det er på ingen måte akseptabelt at de blir offer for seksualforbrytere, som holder seg skjult bak prestedrakter. De mest talende ord om dette er fortsatt Jesu ytring: «Den som lokker disse små til fall var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp». (Matt 18, 6)

 

«Dessuten vitnet Benedikt XVI med sitt eksempel om den mentalitetsendring som er tvingende nødvendige for å motvirke overgrepsfenomenet: Å lytte til ofrene og være nær dem, og alltid be dem om tilgivelse.»

 

Benedikt XVI satte et eksempel

Det må ikke glemmes at Ratzinger – som allerede som prefekt for Troskongregasjonen hadde bekjempet dette fenomenet på slutten av Johannes Paul IIs pontifikatet, som han var en nær medarbeider av – da han selv ble pave, offentliggjorde svært strenge bestemmelser mot geistlige overgripere, spesielle lover for å motvirke pedofili. Dessuten vitnet Benedikt XVI med sitt eksempel om den mentalitetsendring som er tvingende nødvendige for å motvirke overgrepsfenomenet: Å lytte til ofrene og være nær dem, og alltid be dem om tilgivelse. Altfor lenge ble misbrukte barn og deres pårørende holdt på avstand i stedet for å bli betraktet som sårede mennesker som må tas imot og ledsages under helbredende prosesser. Ofte er de dessverre blitt støtt bort og til og med utpekt som «fiender» av Kirken og dens gode navn.

Joseph Ratzinger var den første pave som møtte overgrepsofre under sine apostoliske reiser. Det var Benedikt XVI som midt under skandalestormen i Irland og Tyskland, og dessuten i strid med det mange selvoppnevnte Ratzinger-tilhengere mente, viste ansiktet til en botferdig Kirke, som ydmykt ber om tilgivelse, som føler bestyrtelse, anger, smerte, medlidenhet og nærhet.

 

«Kirken trenger å be om tilgivelse, hjelp og frelse av Den eneste som kan gi dette, av Den korsfestede, som alltid står på ofrenes side, aldri på bødlenes side.»

 

Kirken er ingen bedrift

Det er nettopp i dette botsbilde at kjernen i Benedikts budskap ligger: Kirken er ingen bedrift, den kan ikke berge seg utelukkende ved hjelp av gode prosedyrer eller ved anvendelse av strenge og effektive – om enn uunnværlige – bestemmelser. Kirken trenger å be om tilgivelse, hjelp og frelse av Den eneste som kan gi dette, av Den korsfestede, som alltid står på ofrenes side, aldri på bødlenes side.

Med et usedvanlig klarsyn erkjente Benedikt, underveis på flyet til Lisboa i mai 2010, at «Kirkens lidelser kommer innenfra, fra den synd som eksisterer i Kirken. Også dette har vi alltid vært klar over, men i dag slår synet oss på en virkelig uhyggelig måte: Den største forfølgelse av Kirken kommer ikke fra ytre fiender, men oppstår av synden i Kirken, og Kirken har derfor et dypt behov for igjen å lære å gjøre bot, å ta imot renselse, å lære både tilgivelse og nødvendigheten av rettferdighet. Tilgivelse erstatter ikke rettferdighet.» Disse ordene foregrep og ble etterfulgt av konkrete fakta i kampen mot geistlig pedofili. Alt dette må hverken glemmes eller strykes ut.

Rekonstruksjonene i München-rapporten, som vel å merke hverken er en rettslig granskning eller en endelig dom, vil kunne være til hjelp i kampen mot pedofili i Kirken så sant de ikke reduseres til en jakt på lett tilgjengelige syndebukker og summariske dommer. Kun ved å unnvike disse farene kan de bidra til en søken etter rettferdighet i sannheten og til en kollektiv samvittighetsransakelse av fortidens feil.

 

Les kommentaren på flere språk

 

Les mer om Kirkens kamp mot overgrep