Del 3 av pavens katekeseserie: Fråtseri

cq5dam.thumbnail.cropped.1500.844.jpeg

MAT ER IKKE DÅRLIG: Pave Frans får noe som antagelig er spiselig i gave under generalaudiensen, onsdag 10. januar. Foto: Vatican News

 

– Vi har lagt beslag på alt for å bli herre over alt, selv om alt var overlatt i vår varetekt og ikke for at vi skulle utnytte det, sier pave Frans i tredje del av katekeseserien om laster og dyder. Han knytter lasten fråtseri til vår utnyttelse av jordens goder generelt, ikke bare det dårlige forholdet vi ofte har til mat og drikke.

 

Tekst og oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Onsdag 10. januar hadde mange mennesker møtt opp for å delta i generalaudiensen med pave Frans i Paul VI-hallen i Vatikanet. Etter en lesning fra Salomos ordspråk (Ordsp 23,15; 20–21) på flere språk, fortsatte paven sin katekeseserie om laster og dyder med det tredje foredraget i rekken. Etter pavens sedvanlige hilsener til besøkende og pilegrimer, ble audiensen avsluttet med Fader vår (Pater noster) på latin og en velsignelse. 

 

Les mer

 

I en notis på Vatikanets nettside står det: Følgende tekst inneholder deler som ikke ble lest høyt, men som bør betraktes som om de var det. 

 

Katekeseserie om laster og dyder

3. Fråtseri

 

Kjære brødre og søstre, god morgen!

På vår katekesereise, i denne katekeseserien om laster og dyder, skal vi i dag ta en titt på lasten fråtseri. Fråtseri.

Hva sier evangeliet om den? La oss se på Jesus. Hans første mirakel, under bryllupet i Kana, viser at han har sympati for menneskelig glede. Han er opptatt av at festen skal ende godt og gir brudeparet en stor mengde god vin. I hele sin gjerning fremstår Jesus som en profet som skiller seg sterkt fra døperen Johannes. Mens Johannes huskes for sin askese – han spiste det han fant i ørkenen – er Jesus i stedet Messias, som vi ofte ser til bords. Oppførselen hans skaper skandale i enkelte kretser, for ikke bare er han vennlig innstilt til syndere, men han spiser til og med sammen med dem, og denne gesten viser at han vil ha fellesskap og nærhet med alle.

 

«Hans første mirakel, under bryllupet i Kana, viser at han har sympati for menneskelig glede. Han er opptatt av at festen skal ende godt og gir brudeparet en stor mengde god vin.»

 

Men det er enda mer. Selv om Jesu holdning til de jødiske forskriftene viser at han underkaster seg loven fullt ut, fremstår han likevel sympatisk innstilt til disiplene sine. Når de kommer til kort fordi de plukker korn på grunn av sult, rettferdiggjør han dem og minner om at selv kong David og hans følgesvenner tok det hellige brødet (jf. Mark 2,23–26). Jesus bekrefter også et nytt prinsipp: Bryllupsgjestene kan ikke faste når brudgommen er sammen med dem. Jesus vil at vi skal være glade i hans selskap – han er som Kirkens brudgom – men han vil også at vi skal ta del i hans lidelser, som også er de små og fattiges lidelser. Jesus er universell.

Et annet viktig aspekt: Jesus opphever skillet mellom ren og uren mat, som var et skille i den jødiske loven. Dette er grunnen til at kristendommen ikke anser mat som uren. Her sier Jesus tydelig at det som gjør noe godt eller dårlig, la oss si det dårlige ved mat, ikke er maten i seg selv, men forholdet vi har til den. Og det ser vi når en person har et forstyrret forhold til mat. Vi ser hvordan de spiser, de spiser raskt, som om de har en trang til å bli mette, men uten å bli det. De har ikke et godt forhold til mat, de er slaver av maten. Jesus verdsetter mat og spising, også i et samfunn der mange ubalanser og patologier kommer til syne. Man spiser for mye eller for lite. Ofte spiser man i ensomhet. Spiseforstyrrelser – anoreksi, bulimi, fedme – sprer seg. Og medisin og psykologi forsøker å gjøre noe med vårt dårlige forhold til mat. Et dårlig forhold til mat skaper alle disse sykdommene.

 

«Her sier Jesus tydelig at det som gjør noe godt eller dårlig, la oss si det dårlige ved mat, ikke er maten i seg selv, men forholdet vi har til den.»

 

De er sykdommer som ofte er ekstremt smertefulle, og som for det meste er knyttet til lidelser i psyken og sjelen. Det er en sammenheng mellom psykologisk ubalanse og måten vi spiser på. Måten vi spiser på, er et uttrykk for noe indre: En tilbøyelighet til balanse eller umåtelighet, evnen til å være takknemlig eller en arrogant antagelse om autonomi, empatien til de som deler maten med de trengende, eller egoismen til de som hamstrer alt for seg selv. Dette spørsmålet er så viktig. Fortell meg hvordan du spiser, så skal jeg fortelle deg hva slags sjel du har. Måten vi spiser på avslører vårt indre, våre vaner og psykologiske holdninger.

De gamle fedrene ga fråtseri navnet «gastrimargia» – gastrimargi, et begrep som kan oversettes med «magens vanvidd». Fråtseri er «magens vanvidd». Det finnes også et ordtak som sier at man skal spise for å leve, ikke leve for å spise – «magens vanvidd». Det er en last som knytter seg til ett av våre livsviktige behov, for eksempel å spise. La oss vokte oss for dette.

 

«Vi har fornektet menneskenavnet for å anta et annet, «forbrukere». I dag snakker vi slik i samfunnslivet, forbrukere. Vi la ikke engang merke til at noen hadde begynt å gi oss dette navnet.»

 

Hvis vi tolker det fra et sosialt synspunkt, er fråtseri kanskje den farligste lasten som er i ferd med å drepe planeten. Synden til dem som bukker under for et kakestykke, gjør ikke stor skade når alt tas i betraktning, men den glupskheten vi har plyndret planetens goder med i noen århundrer nå, setter alles fremtid på spill. Vi har lagt beslag på alt for å bli herre over alt, selv om alt var overlatt i vår varetekt og ikke for at vi skulle utnytte det. Her er altså den store synden, magens raseri er en stor synd. Vi har fornektet menneskenavnet for å anta et annet, «forbrukere». I dag snakker vi slik i samfunnslivet, forbrukere. Vi la ikke engang merke til at noen hadde begynt å gi oss dette navnet. Vi ble skapt for å være «eukaristiske» menn og kvinner, i stand til å takke, varsomme når det gjelder bruken av jorden, men i stedet er faren at vi blir til rovdyr. Og nå innser vi at denne formen for «fråtseri» har gjort stor skade på verden. La oss be Herren hjelpe oss på veien mot edruelighet, slik at de mange formene for fråtseri ikke tar overhånd i livet vårt. Takk for hjelpen.

 

Spesielle hilsener

Jeg hilser alle engelsktalende pilegrimer og besøkende som deltar i dagens audiens, spesielt de som kommer fra Korea og USA. Jeg ønsker også velkommen til prestene fra Institute for Continuing Theological Education ved Pontifical North American College. Jeg påkaller vår Herre Jesu Kristi glede og fred over dere alle og deres familier. Gud velsigne dere!

 

Sammendrag av Den hellige fars ord

Kjære brødre og søstre, i den fortsettende katekesen om laster og dyder tar vi nå for oss fråtseri. Som gjest under bryllupsfesten i Kana underviste Jesus om det gode ved mat og drikke og gleden ved bordfellesskapet. Han avviser det rituelle skillet mellom ren og uren mat, og retter oppmerksomheten mot vårt personlige forhold til mat. I samfunn som er plaget av spiseforstyrrelser og som altfor ofte kaster bort store mengder mat, samtidig som mange mennesker i verden sulter, bør vi ha moderate og sosialt ansvarlige matvaner. Måtte bønnene vi ber som takk for Guds gave i form av vårt daglige brød, inspirere oss til å være oppmerksomme på vårt ansvar overfor andre og til å nyte jordens goder på en dydig måte.

 

Her kan du se katekesen 

 

Les mer