Hopp til hovedinnhold
Bilde
Publisert 26. september 2024 | Oppdatert 26. september 2024

Bilde

FORANDRINGSSKAPERE: Pave Frans taler til Economy of Francesco-delegasjonen under en audiens i Vatikanet, onsdag 25. september 2024. Skjermbilde: YouTube / @economyoffrancesco

 

Pave Frans har oppmuntret bevegelsen «Economy of Francesco» til å fortsette sitt arbeid i forbindelse med dens årlige møte i Roma. Bevegelsen, som startet i 2019, består av unge mennesker som vil forme et nytt økonomisk paradigme inspirert av Den hellige Frans av Assisi. Nytt av året er «EoF Foundation», som vil omsette bevegelsens målsettinger til praksis.

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

«Det er ikke de store og mektige som forandrer verden til det bedre. Det er kjærlighet som er den første og største faktoren for forandring.»

Onsdag 25. september 2024 mottok pave Frans en delegasjon fra bevegelsen «Economy of Francesco» (på norsk: «Frans’ økonomi») i Vatikanet. Bevegelsen består av unge økonomer og andre som vil forme et nytt økonomisk paradigme, forankret i evangeliet og drevet av kjærlighet. Den startet i Assisi i 2019 og er oppkalt etter Den hellige Frans av Assisi.

«Han var sønn av en kjøpmann», sa paven med henvisning til Den hellige Frans. «Han kjente til den verdenens styrker og svakheter!» Gjennom sin kjærlighet til de fattige og til skaperverket ga Frans «en ny impuls til utviklingen av økonomien», som paven oppmuntret de unge medlemmene av bevegelsen til å etterleve.

Paven anerkjente at det ikke er lett å forandre økonomien, men forsikret delegatene: «Vær ikke redde. Han [Gud] vil hjelpe dere, og Kirken vil ikke la dere i stikken.» Bevegelsen har blant annet et nært samarbeid med Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling, ledet av kardinal Michael Czerny.

 

Bilde

FRANS’ ØKONOMI: Den hellige Frans av Assisi, grunnlegger av fransiskanerordenen, gir kappen sin til en fattig mann. Freske av Giotto (1266–1337)

 

Les mer

 

Samling i Roma og på nettet

Economy of Francesco-delegasjonen var i Roma og fikk audiens med pave Frans i forbindelse med en samling som bevegelsen holdt samme dag, 25. september: «EoF Online Global Gathering 2024». Arrangementet ble også sendt på nettet for dem som ikke var til stede i Roma.

Hvert år holder bevegelsen en slik samling, der hensikten er å dele og feire alt som har skjedd med Economy of Francesco siden forrige gang. I år kunne bevegelsen også introdusere en ny milepæl: EoF Foundation, en organisasjon som vil fokusere på tre hovedområder: studier og forskning, næringsliv og innovasjon, opplæring og kultur. 

Mgr. Domenico Sorrentino, biskopen av Assisi, er medgrunnlegger av organisasjonen, sammen med legmannen Luigino Bruni og legkvinnen Francesca Di Maolo. Hensikten er å få unge økonomer og entreprenører med på å bidra til en økonomi som tar vare på mennesket og skaperverket, og ikke bare søker profitt.

 

Les mer

 

Se video fra EoF Online Global Gathering 2024


 

I tråd med katolsk sosiallære

Selv om Economy of Francesco-bevegelsens prosjekt kan virke som et nytt påfunn, er flere av målsettingene i tråd med det som allerede finnes av katolsk sosiallære (Kirkens lære om samfunnet) siden pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum på 1800-tallet. 

I sin sosiale encyklika Quadragesimo Anno (15. mai 1931) skriver pave Pius XI om behovet for «gjenoppbyggingen og fremmingen av en bedre samfunnsorden» (nr. 95). I en tilsvarende encyklika, Centesimus Annus (1. mai 1991), skriver Den hellige pave Johannes Paul II: «Formålet med et forretningsforetak er ikke bare å tjene penger, men ligger i selve dets eksistens som et fellesskap av personer som på ulike måter forsøker å tilfredsstille sine grunnleggende behov, og som utgjør en bestemt gruppe til tjeneste for hele samfunnet» (nr. 35).

I senere år har encyklikaer som Caritas in Veritate (29. juni 2009) av pave Benedikt XVI og Laudato Si’ (24. mai 2015) av pave Frans gitt nye bidrag til sosiallæren, ikke minst når det gjelder viktigheten av omsorg for skaperverket. Frans skriver at «miljøforfall og menneskelig og etisk forfall» er nært forbundet med hverandre, og tar til orde for en «helhetlig» tilnærming (nr. 56).

 

Forsøk på en «katolsk» økonomi

Economy of Francesco er ikke det første forsøket på å skape en økonomi som er basert på katolsk sosiallære.

Tidlig på 1900-tallet formulerte forfatteren G.K. Chesterton og historikeren Hilaire Belloc en teori som ble kalt distributisme, fordi den gikk ut på at eierskap bør distribueres så bredt som mulig (idealet var at hver familie skulle eie sitt eget hjem – om ikke sin egen gård i tillegg).

Distributister støtter arbeidereide bedrifter og peker på Emilia-Romagna-regionen i Italia, hvor en stor del av økonomien drives av kooperativer, som eksempel. Mondragon-føderasjonen av kooperativer i Spania, grunnlagt av Den ærverdige p. José María Arizmendiarrieta, er et annet eksempel.

Etter andre verdenskrig ble økonomer som sto bak den sosiale markedsøkonomien i Tyskland inspirert av katolsk sosiallære. Den tyske økonomen Wilhelm Röpke mente at markedet bør være fritt, men at ikke alt (som sosiale tjenester) bør være styrt utelukkende av markedskrefter.

I 1973 ble boken Small Is Beautiful: A Study of Economics As If People Mattered utgitt av økonomen E.F. Schumacher, som nylig hadde konvertert til katolisismen. Han argumenterte for desentralisering og en økonomi i «menneskelig» skala, i tråd med subsidiaritetsprinsippet.

Noen viser til at de spanske skolastikerne ved universitetet i Salamanca på 1500-tallet kom frem til samme konklusjoner som den østerrikske skole i økonomi (Menger, Mises, Hayek). Derfor mener de at en mer rendyrket form for markedsøkonomi er innenfor rammene for katolsk sosiallære. Det gjelder blant andre p. Robert Sirico, medgrunnlegger av Acton Institute i USA.

Andre går i motsatt retning og kjemper for sterk statlig styring av økonomien, inspirert av latinamerikansk frigjøringsteologi (eller Sandinista-bevegelsen i Nicaragua). Katolske arbeiderbevegelser, som den startet av Guds tjener Dorothy Day i USA, behøver imidlertid ikke å være sosialistiske i politisk forstand.

 

Utforsk på nettet

 

Les mer