Antallet kristne som blir forfulgt for sin tro økte til 380 millioner i 2024, ifølge tall fra den tverrkirkelige misjonsorganisasjonen Open Doors (Åpne Dører i Norge). Den pavelige stiftelsen Aid to the Church in Need, som støtter kristne rundt om i verden, bekrefter at kristenforfølgelsen er blitt verre i flere land de siste årene.
Ole Petter Erlandsen, forfatter av boken Anno 1024 – året som forvandlet Norge, er faglig leder i Åpne Dører og jobber for forfulgte kristne. Han kan også fortelle at det har skjedd en forverring i løpet av det siste tiåret.
– Vi anslår at 380 millioner kristne i dag lever i områder hvor de utsettes for høy grad av forfølgelse. Det finnes et belte fra øst til vest i verden hvor forfølgelsen er særlig intens i mange land, og det er blitt verre. I 2015 regnet vi med 200 millioner kristne i denne kategorien, ut fra de samme statistiske kriteriene. Det er nesten en dobling på ti år, sier han.
Erlandsen forklarer at kategorien «høy grad av forfølgelse» omfatter personer som lever i områder hvor de risikerer betydelig press og fare, og tallet på slike tilfeller har økt kraftig. Så mange som én av syv kristne på verdensbasis lever i dag i slike områder, noe som gjør kristne til den mest forfulgte religiøse gruppen i verden.
– Økningen startet i 2012 og skyldes flere faktorer: Økende religiøs nasjonalisme i land som India; forsterket ideologisk kontroll i kommunistiske regimer som Kina; samt økende kriminalitet, særlig relatert til narkotika i deler av Latin-Amerika og Afrika. I tillegg har det vært en oppblomstring av islamistisk vold, ofte i stater der myndighetene enten ikke vil eller kan gripe inn, sier han.
Det finnes et belte fra øst til vest i verden hvor forfølgelsen er særlig intens i mange land, og det er blitt verre.
Mangel på oppmerksomhet
For over ti år siden skrev den amerikanske journalisten John Allen en bok som ble oversatt til norsk og utgitt på St. Olav forlag som Forfulgt. Den globale krigen mot kristne i 2016. Han uttrykte sin misnøye med at denne «krigen mot kristne» ikke fikk større oppmerksomhet i vestlige medier. Erlandsen kaller forfølgelsen av kristne for den kanskje største og mest skjulte menneskerettighetskrisen i verden, i den forstand at den får minst oppmerksomhet i forhold til størrelsen.
– Hvorfor får ikke kristenforfølgelsen større oppmerksomhet?
– Det er en sammensatt situasjon. Vi ser at politisk korrekthet preger den offentlige samtalen i Norge. Man kan gjerne snakke om tiltak mot muslimhat, men hat eller forfølgelse av kristne blir sjelden omtalt. Når det gjelder Afrika, handler det om at kontinentet generelt får lite oppmerksomhet i mediene.
Erlandsen forteller at 70 kristne ble drept i et angrep på en kirke i DR Kongo i februar. Åpne Dører tok kontakt med norske medier, men de fleste ville ikke dekke saken. Han mener at mangelen på oppmerksomhet handler om en åndskamp, hvor det er den onde snarere enn mennesker som ikke vil at disse sakene skal komme frem.
Les mer
Det ligger også politikk i dette, sier han.
– Vi forsøkte å gjøre norske myndigheter interessert i forfølgelsen av kristne i India, men fikk liten respons. Det henger sammen med at Norge skulle inngå en handelsavtale med India. Vi fortsetter likevel å ta dette opp politisk, og har møter med myndighetene der vi legger frem tall og dokumentasjon.
På en konferanse arrangert av Aid to the Church in Need i Glasgow i slutten av mars i år, var biskop Wilfred Anagbe fra bispedømmet Makurdi blant foredragsholderne. Han sa at kristne i landet blir forfulgt, men at det ofte blir fremstilt som etniske fremfor religiøse konflikter.
– Situasjonen i Nigeria er sammensatt, og mye handler om det vi kaller etnoreligiøsitet: en blanding av etniske og religiøse motsetninger. Det muslimske nomadefolket har lenge vært i konflikt med de fastboende, som ofte er kristne bønder. I denne konflikten er det islamistisk argumentasjon som brukes til å forfølge de kristne, forteller Erlandsen.
Forfølgelser skjer gjerne på bakgrunn av at det er mange som tar imot troen og blir døpt. I Afrika er det for eksempel mange muslimer som blir kristne.
Han besøkte selv en katolsk landsby i Nord-Nigeria i 2019. Han sier at han syntes det var spesielt å tenke på at en slik fredelig landsby når som helst kunne risikere å bli omringet og angrepet av væpnede grupper. Situasjonen er blitt enda verre siden den gang.
– Forfølgelser skjer gjerne på bakgrunn av at det er mange som tar imot troen og blir døpt. I Afrika er det for eksempel mange muslimer som blir kristne. Jeg var på en undergrunnsbibelskole der de fleste studentene var unge nigerianere som hadde hatt et møte med Kristus, og fikk opplæring for å bli sendt tilbake til sine familier.
Reaksjoner på kristen vekst
Ifølge Erlandsen er det ofte vekst i kristen tro nettopp i områder med sterk forfølgelse, som igjen fører til reaksjoner fra myndighetene.
– Et eksempel er Algerie, hvor mange berbere har gjenoppdaget sin kristne arv. For noen år siden fantes det rundt 60 protestantiske kirker der, men nå er det ingen igjen. I både Algerie og Marokko står politiet utenfor kirkene og kontrollerer hvem som slipper inn. Hvis du er innfødt, får du ikke adgang.
Han nevner også Nicaragua, hvor situasjonen for kristne er blitt verre de siste årene. Myndighetene har forbudt en rekke kristne organisasjoner og beslaglagt eiendommene deres.
– President Ortega er blitt stadig mer paranoid og har slått hardt ned på demonstrasjoner for menneskerettigheter. Mange katolske prester har deltatt i slike demonstrasjoner, og regimets svar har vært å fengsle og utvise dem. Selv Mor Teresa-søstrene er blitt utvist fra landet, sier Erlandsen.
Åpne Dørers arbeid
Erlandsen forteller at Åpne Dører, som en tverrfaglig misjonsorganisasjon, gjør mye for å hjelpe forfulgte kristne rundt om i verden.
– Åpne Dører er til stede i 70 land der vi hjelper forfulgte kristne, sier han.
– Vi bistår kristne i alle kirkesamfunn, også katolikker. I Egypt er vi kanskje den organisasjonen med størst kontaktflate mellom ulike kirkesamfunn som ikke har samarbeidet så godt tidligere, men som valgte å stå sammen da Det muslimske brorskap fikk makten i 2012.
Han forteller videre at Åpne Dørers arbeid styres av hva de forfulgte kristne selv sier at de trenger.
– Vi tilbyr blant annet traumebehandling, gjenoppbygging av landsbyer, ledertrening og mikrolån. I Nigeria går vi inn i flyktningleirer, finner pastorer som har måttet flykte og gjør dem til en del av løsningen. Vi driver også med bibelsmugling og leveranser av kristen litteratur og opplæringsmateriell.
Åpne Dører utfører lignende arbeid i mange land. Likevel er det ikke materielle goder eller tjenester de forfulgte kristne vil ha mest av.
– Det første folk sier når man spør hva man kan gjøre for dem, er å be. Bønn er det viktigste man kan gjøre, sier Erlandsen.
Han er også tydelig på at kristne i Vesten har noe å lære av kristne som lever under forfølgelse, fordi de tør å stå for troen og Bibelens sannheter uten å la seg skremme. Ikke minst derfor er det viktig for Åpne Dører å bringe deres historier tilbake til Norge.
Håp for fremtiden
Erlandsen mener at selv om situasjonen for mange kristne er blitt verre, finnes det håp for fremtiden.
– Vi ser at politisk press kan gjøre en forskjell, så vi jobber for at myndigheter i vestlige land skal legge press på regimer som forfølger kristne. Et eksempel er Algerie: Da Angela Merkel stilte det enkle spørsmålet – «Hvorfor nekter dere kristne å samles?» – førte det til en midlertidig reversering av forbudet mot kristne møter. Ett spørsmål fra en innflytelsesrik leder kan være nok, påpeker han.
Erlandsen nevner også Asia Bibi, en pakistansk kristen kvinne som ble dømt til døden for blasfemi. Hun ble til slutt løslatt, blant annet etter press fra EU i forbindelse med en handelsavtale. Videre forteller han at det har skjedd en dramatisk endring i Iran de siste årene.
– Da ayatolla Khomeini tok makten, fantes det noen hundre tusen kristne, men nesten bare blant etniske minoriteter som syrere og armenere. Disse har i stor grad emigrert, men antallet konvertitter har eksplodert. Veksten er så stor at det er vanskelig for myndighetene å arrestere alle. De bruker andre sanksjoner, men kristendommen har ikke sluttet å vokse, forteller Erlandsen.
Veksten er så stor at det er vanskelig for myndighetene å arrestere alle. De bruker andre sanksjoner, men kristendommen har ikke sluttet å vokse.
Også i Kina ser han håp, selv om rommet for trosutøvelse er blitt trangere. Det brukes ansiktsgjenkjenning og øyeskanning for å registrere hvem som går inn til gudstjenester, noe som blant annet gjør det mulig å håndheve forbudet mot at barn under 18 år deltar på kristne møter. Myndighetene har også innført et sosialt kredittsystem der man kan miste rettigheter hvis man ikke anses som lojal mot staten.
– Dette kontrollbehovet henger sammen med at antallet kristne i Kina har økt. Med rundt 100 millioner utgjør de en ganske vesentlig minoritet, sier han.
– Hva kan folk gjøre for å støtte forfulgte kristne?
– Vi verver bønnepartnere og tilbyr en bønnekalender, der man hver dag kan be for en konkret gruppe eller enkeltperson som opplever forfølgelse. Hvert år arrangerer vi sammen med Stefanusalliansen fakkeltog for forfulgte kristne på forskjellige steder rundt om i landet, og for mange har det vært viktig å sette av en kveld til dette.
Ellers sier Erlandsen at det er viktig å holde seg orientert, be og – for dem som føler seg kallet til det – gi økonomisk støtte.
Kina – landet der det er forbudt å forkynne
Les mer
- Hjemmesiden til Åpne Dører i Norge
- Hjemmesiden til Stefanusalliansen
- Hjemmesiden til Aid to the Church in Need (engelsk)
