En pave som viser nestekjærlighet
Valget av pave Leo XIV er både spennende og lovende, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas Norge.
– Han har en solid bakgrunn både som ordensleder og som biskop med erfaring fra Latin-Amerika – noe som gir ham en viktig kombinasjon av pastoral erfaring og organisatorisk tyngde.
At han de siste årene har jobbet i Vatikanets kurie, har gitt ham en kjennskap og forståelse for Vatikanets institusjoner, og vil være viktig for hans handlekraft, tror hun.
Kirken er i vekst. Ikke bare i verden, men også her i Norge. Det gir mer makt, og med makt følger ansvar, sier Ingrid.
– Jeg håper Kirken vil fortsette å ta sitt sosiale ansvar på alvor, og vise i handling, så vel som i ord, at den riktige veien å følge er å bekjempe fattigdom, sult, sykdom og urettferdighet. Ikke bare fordi det er fornuftig, noe det er, men fordi det er riktig.
Pave Frans var en brobygger, som vektla interreligiøs dialog. Han var en fredspave som tok i bruk sterke symbolske virkemidler, som å vaske føttene til lederne for de stridende partene i borgerkrigen i Sør-Sudan. Han var opptatt av sosial rettferdighet og han bidro sterkt til å sette miljø- og klima på dagsorden.
– Det er vanskelig å se at noe av dette har blitt mindre aktuelt, snarere tvert om, ifølge Ingrid.
– I en tid hvor ledere av store nasjoner fremhever selviskhet og mangel på empati som dyder fremfor laster, trenger vi en pave som viser oss at det verden trenger er nestekjærlighet, omsorg og solidaritet, særlig med verdens mest sårbare. Jeg håper med andre ord at skuten, på disse områdene, følger samme kurs.
Gå sammen med oss
Vi må ikke glemme å ledsage vår nye pave med bønn, sier sr. M. Karolina Bogoczová CSSE. Hun er priorinne for St. Elisabethsøstrene i Tromsø og jobber som forebyggingsrådgiver i Den katolske kirke i Norge.
Hun håper Leo XIV ser viktigheten av å videreføre arbeidet med forebygging av overgrep.
– Paven er vår tids Peter, han som skal lede Kirken i verden i dag. Mitt håp er at vi ikke glemmer at Jesus er sentrum for alt det vi som Kirken er og blir. Jesu Eukaristiske tilstedeværelse må være for oss sikkerhet og næring for alt vi gjør, et midtpunkt og kilden til kjærligheten vi som Kirken burde bære ut til dagens verden.
Paven er en far og hyrde som skal vise oss vei, men også gå sammen med oss, sier sr. Karolina.
Motvirke splittelse
Sr. Ingeborg-Marie (Løvenskiold Grüner Kvam) av Den oppstandne Kristus O.P., tror spørsmålet om Leo XIV er en fortsettelse av, eller forandring fra pave Frans kan skape unødvendig opposisjon.
– Det er lite konstruktivt å snakke som om det bare finnes to muligheter. Det å gjøre forgjengeren til eneste referansepunkt, er kanskje ikke den beste måten å ta imot en ny leder på. Det som kommer blir en fortsettelse av det som har vært uansett. Det jeg håper, er at den nye paven kan skjelne hva som er viktig nå, og får styrke til å handle etter den innsikten, i samarbeid med gode medarbeidere.
Som dominikaner synes priorinnen ved Lunden kloster at det er spennende at vår nye pave er augustiner.
– Vi følger begge Augustins Regel og jeg tenker det gir et godt grunnlag for den enhetens hyrdetjeneste han tar på seg.
Sr. Ingeborg-Marie håper pave Leo XIV kommer til å ha et engasjement for fred, for rettferdighet og vern om skaperverket.
– Jeg håper også på et økumenisk engasjement, og en seriøs søken etter enhet mellom alle kristne. Et veldig konkret ønske, er at den nye paven vil ta for seg fjorårets studiedokument fra dikasteriet for fremme av kristen enhet «The Bishop of Rome», som samler respons fra ulike sammenhenger på pave Johannes Paul IIs invitasjon til å reflektere sammen over hvordan paveembetet kan bli en tjeneste for alle kristne.
– En tredje ting jeg tenker på, er at pave Frans åpnet en del dører, kastet ut en del tanker og satte i gang en del prosesser, som det nå blir etterfølgerens oppgave å overveie, fordype og konkretisere. Ett eksempel er synodalitet: hva innebærer dette på lang sikt?
Det trengs innsats for å motvirke splittelse og polarisering, sier sr. Ingeborg-Marie, samt å forsøke og bli klar over hva som virkelig er viktig og vesentlig, og konsentrere oss om det.
– Dette er forøvrig et ansvar vi alle har, ikke bare paven. Det er lett å legge ansvaret for å virkeliggjøre alle våre ønsker og håp på de som er i en lederrolle, men faktum er at vi alle må være med på å skape den Kirken vi ønsker oss.
Bygge bro mellom nord og sør
Ann Jeanette Ekberg som er fagansvarlig for religionsdialog i Areopagos har fulgt diskusjonene i forkant av konklavet nøye.
– For oss med en fot innenfor sosiale medier har det dessuten vært spennende på grunn av det store og brede engasjementet for valget av en ny pave.
Hun ble overrasket da valget falt på kardinal Robert Francis Prevost.
– Men det var absolutt en god overraskelse! Jeg kjente ikke til ham fra før, men jeg synes det er et utrolig spennende valg. Han er en augustinsk prest og ordensbror, utover å ha kanonisk rett som sin ekspertise, noe jeg tror vil merkes i både forkynnelsen og lederstilen hans.
Ann Jeanette sier valget av navnet fører tankene til sosiallærens grunnlegger Leo XIII, som i sin tid var en profetisk stemme mot økonomisk urettferdighet, og oppfatter Leo XIV som en etterfølger av pave Frans hva gjelder evangelisering og sosialt ansvar for de fattige og kloden.
– Med tanke på hvordan verden ser ut i dag så er det håpefullt at vi har fått en ganske ung pave fra USA, som har latt seg forme av kirken i Sør-Amerika. Han er ikke fra periferien selv, mer midt på treet, men en som kjenner utkantene som misjonær. Jeg tror han vil jobbe for å bygge broer mellom nord og sør.
Mottoet Leo XIV har tatt, som er et ord fra St. Augustin — «In Illo uno unum», «i ham, som er den eneste, er vi ett» — vitner om at han vil fortsette å løfte frem de kristnes enhet, tror Ann Jeanette.
– Dette er noe som også noe pave Frans uttrykkelig har lagt vekt på, for eksempel i Fratelli tutti.
Det fantastiske med katolsk gudstro og gudstjeneste er at den aldri skilles fra omsorgen om skapelsen og vår neste, sier Ann Jeanette.
– Jeg tror vi nå har fått en ny pave, som likt forgjengerne, vil insistere på at ekte fred kommer fra Kristus — fra ham som i seg selv er den guddommelige og menneskelige kjærlighetens enhet og stråleglans.
Positivt med kjennskap til Latin-Amerika
P. Arne Fjeld har fulgt ordtaket «Den kardinal som går inn i konklavet som den fremtidige pave, kommer aldri ut som denne pave» og sier han har fulgt ekspertens prognoser på stor avstand. Han kjenner ikke til den nye paven, men synes det er bra vi får en pave som kjenner Latin-Amerika.
– Hva er ditt håp for Kirkens fremtid?
– Mitt håp for Kirken er at den skal nå menneskene med forkynnelsen av Evangeliet. Og jeg gleder meg over at den forsvarer menneskeverdet, nå når det krenkes på så mange plan, på så mange steder.
P. Arne sier videre at pavens virke har følger for de troende, men at vi ikke må kimse av det lokale selvstyret gjennom våre egne biskoper.
