På Halsnøy i Kvinnherad kommune i Vestland ligger ruinene etter det som var et av Norges mange middelalderklostre. Ifølge Store norske leksikon ble klosteret grunnlagt i 1163–1164 av jarlen Erling Skakke i forbindelse med kroningen av hans sønn Magnus Erlingsson som norsk konge. Halsnøy Kloster var et av i alt fem augustineranlegg i Norge i middelalderen.
Klosteret var i mange år et av de sentrale stoppestedene på pilegrimsleden til Nidaros, og klosterruinene har i dag status som offisielt «nøkkelsted» på den såkalte Kystpilegrimsleden.
Klosteret ble nedlagt og mer eller mindre ødelagt etter reformasjonen, og eiendommen overført til kongemakten. Senere var den lenge i privat eie, men klostertunet ble i 1956 overtatt av Sunnhordland Museum. I dag brukes stedet mest til utstillinger og arrangementer, men i senere tid er det også mer og mer brukt av Den katolske kirke.
Viet til Den hellige ånd
Kvinnherad kommune omfattes av St. Josef menighet i Haugesund, og hver 1. lørdag i måneden holdes det messe i Eid kyrkje ikke langt fra klosterruinene. Antallet katolikker registrert i Kvinnherad kommune er mellom 200 og 300, og etter hver messe holder den lille menigheten kirkekaffe i hovedhuset på klostertunet. Nytt av året er at juni måneds messe ble feiret utendørs i klosterruinene, med alteret om lag på samme sted som det stod i den tidligere kirken. Det passet ekstra godt at det var pinsevigilien som ble feiret på stedet, da den gamle klosterkirken var viet til nettopp Den hellige ånd. Etter messen var det prosesjon med Det Allerhelligste sakramentet rundt på klostertunet, noe som høyst trolig er første gang siden reformasjonen.
Gledelig var det også at et av menighetens barn, Emil Uherek fra Utåker, ble døpt under messen - båret frem av de stolte foreldrene Katarina og Stanislav - som opprinnelig er fra Slovakia.
St. Josef menighet sin «avdeling» i Kvinnherad er liten, men levende, og består hovedsaklig av familier med barn.
Økumenisk
Under messen var også Den norske kirkes pilegrimsprest Einar Vegge med. Sogneprest i St. Josef menighet, pater Pawel Wiech, kjente han igjen fra den tid han selv var medlem av Oslo katolske bispedømmes økumeniske kommisjon (2017 – 2022), og Vegge representerte Den norske kirke i dialogen mellom kirkene om teologiske spørsmål.
Einar Vegge ble invitert til å lese forbønnene under messen, og bar korset i prosesjonen etterpå. Det må her understrekes at han ikke concelebrerte Den hellige messe, men var til stede og mottok velsignelsen fra vår sogneprest under kommunionen. Vi følte at Den hellige ånd virker på stedet gjennom dette fellesskapet av kristne. Vi feiret ikke splittelsen av det kristne felleskap, og tvert i mot understreket p. Pawel at denne splittelsen er en stor tragedie. I sin homilie sa p. Pawel blant annet også at «Kirken lever der hvor den er en åpen kirke, åpen for Guds hellige ånd, åpen for medmennesker, åpen for tidens utfordringer…»
Et flott sammentreff var at den første katolske messe i ruinene av det gamle augustinerkloster, skjedde kort tid etter at historiens første augustinermunk, pave Leo XIV, ble valgt til Apostelen Peters etterfølger.
St. Josef menighet håper pinsefeiring i Den hellige ånds kirkeruiner kan bli en ny tradisjon, og at bønnen igjen må være levende på det sted den i så mange år var kontinuerlig. Vi ber om at Den hellige ånd må fortsette å virke ved Halsnøy Kloster, til gavn for alle troende i området.
- Mer om Halsnøy Kloster kan leses her: Halsnøy Kloster.
