Det er onsdag og tid for kontaktklubben i St. Hallvard menighet i Oslo. Miriam og Elias dukker opp og tar seg litt mat. De kommer rett fra norskurs. Det er de som skal vaske opp etter maten.
Mens de rydder er det flere av de eldre som hilser på dem.
– Vi har blitt tatt så godt i mot, sier begge.
Miriam Etrich og Elias Timm er praktikanter fra Bonifatiuswerk, som er kommet fra Tyskland for å tilbringe et semesterår i Oslo katolske bispedømme.
De ble kjent med hverandre på organisasjonmøtet før avreisen, men kjente ikke noen i Norges hovedstat. Dette endret seg likevel veldig fort.
Gjennom sine oppgaver, tjeneste og aktiviteter har de fort blitt en del av Kirken i Norge.
Et langt samarbeid
De to unge volontørene er knyttet til prosjektet Praktikum i Norden, som er ledet og organisert av Bonifatiuswerk. Det er for tiden to steder i Norge som tar i mot unge voksne for et slikt samarbeid: Bergen og Oslo, begge under Oslo katolske bispedømmets vinger.
Du kan lese mer om prosjektet her:
Ny artikkelserie om volontørene fra Bonifatiuswerk
Bonifatiuswerk
- Katolsk organisasjon i Tyskland.
- Siftet i 1849.
- Hjelper katolske kristne som lever sin tro i en minoritetssituasjon i diasporaen i Tyskland, Nord-Europa og Baltikum, ved å promotere troen og hjelpe troende med å leve den ut i deres kommuniteter.
- Offisielt nettsted: https://www.bonifatiuswerk.de/en/en/
Praktikum i Norden
- Et volontørprogram for ungdommer fra Tyskland mellom 18 og 26 år.
- 6-11 måneder tjeneste i et land i Norden eller Baltikum (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia).
- Mottar 30-40 søknader årlig.
- I regi av Bonifatiuswerk.
Selv om praktikantene sendes til samme bispedømme deltar de i to helt ulike prosjekter.
Du kan lese om arbeidet ved st. Paul menighet i Bergen i kommende artikkel.
Du kan se at de elsker det de gjør.
Et eventyr
Det var i 2012 at Katarinahjemmet tok i mot de første volontørene fra Bonifatiuswerk. Klosteret hadde da allerede et etablert opplegg for volontørene i Norge.
Tanken med å ta inn praktikantene har hele tiden vært å takke organisasjonen som har hjulpet mye i Norge og å gi unge en helt spesiell erfaring.
Siden den gangen har klosteret på Majorstuen hatt mellom en og tre volontører hvert år. De fleste kommer rett fra videregående. Noen tar også det ene året i Norge som en del av utdanningen sin.
Miriam og Elias har nettopp blitt ferdig med grunnskolen og ønsket seg et anerledes år.
– Mammaen min jobber i Kirken og fortalte meg om muligheten, sier Miriam, som kommer fra nord i Tyskland, Ganderkesee.
Selv om hun var veldig spent, så var det å komme til Oslo og Norge mye enklere enn hun så for seg. Miriam følte seg velkommen og fikk mye hjelp.
Jeg har lenge vært interessert i de nordiske landene. Jeg er sikker på at Praktikum i Norden vil gi meg mulighet til å bli bedre kjent med dem. Mine teamwork ferdigheter, empati og interkulturell kompetanse vil være gode ressurser i dette arbeidet.
Også Elias ønsket å gjøre noe annerledes og bruker året på å bli kjent med nye mennesker og kultur.
– For meg er dette et eventyr, sier 19-åringen.
Han vokste opp i en katolsk familie i Kassel, men savnet kirkefellesskap. Elias forteller om hjemmemenigheten med få troende i messene. Det er inspirerende å komme til Norge.
En av oppgavene hans er å bidra til i ungdomsgruppene ved St. Johannes menighet og St. Hallvard menighet, begge i Oslo.
– Ledere der er veldig åpne. De er på min alder og det er inspirerende, sier han.
– Du kan se at de elsker det de gjør, legger han til.
Miriam er glad i å være med barn og gleder seg alltid til fredagene på St. Sunniva skole. Der underviser hun i tysk og hjelper lærerne.
– Du blir fort en del av kommuniteten, forteller begge.
Å kunne lære et nytt språk er også en gave de setter pris på og vil ta vare på senere.
Ferske på livet
Ungdommene som kommer til Katarinahjemmet og tjener Oslo katolske bispedømme er "ferske på livet", forteller søster Ane-Elisabet Røer OP. Det er hun som har et særlig ansvar for volontørene på Katarinahjemmet.
Mange av dem som kommer har kun bodd hjemme, hatt ingen eller få praktiske ansvar og skal nå få ulike, nye oppgaver. De kommer altså med forskjellig bakgrunn, både med tanke på erfaring, tro og alder.
Noen vet hva de ønsker videre, andre håper på å finne ut av det nå.
Å få lov til å se den utviklingen er helt fantastisk
Støtter ungdommer i tro og liv
– Bonifatiuswerk ønsker at ungdommene skal få oppleve en mer levende kirkehverdag enn de har i hjemlandet, på et vis få et springbrett inn i troen. Det er også slik vi forstår det: det er en måte å ta i mot de unge for å hjelpe dem å bevare troen og se en levende tro, sier søster Ane-Elisabet.
Dominikanerinnen forteller at de som kommer blir overrasket over den tradisjonelle Kirken i Norge, det multikulturelle og den store aktiviteten blant katolske unge.
– Det å oppleve et annet land og Kirken her er spennende for volontørene.
Jesus ga mat
Katarinahjemmet på Majorstuen i Oslo er et kloster, studenthjem og gjestehus. Dette samspillet gir et helt spesielt praksis-sted for unge volontører. Deres praktiske hjelp er også viktig for søstrene.
Oppgaver kan innebære vasking av doer og matservering. Når ungdommene kommer er det ikke alltid så gøy, forteller søster. De vet hvilke ansvar de skal få før de kommer, men det er en ting å vite, en annen å forstå, påpeker søster.
– Det er vanskelig å se en virkelig mening med dette arbeidet i starten, men så erfarer vi at etter noen måneder begynner de å se den kristne gjestfriheten, som er veldig viktig, sier søster Ane-Elisabet.
De fleste sier at det var litt kjipt da de kom men nå er dette veldig viktig for dem, forteller hun.
– Gjestfriheten faller jo hvis man ikke er forberedt, ikke smiler eller sier hei, hvis det ikke står noen i resepsjonen, så mister man mye av den viktige ivaretakelsen av mennesket, sier søster.
– Mye av det Jesus gjorde var jo å gi mat og ta i mot, legger hun til.
Apostlene måtte gå rundt og dele ut mat (Mark 6,30-44), så samle rester. Det første de fikk beskjed om i Jerusalem var å gå og forberede festen (Matt 26,17-19).
– Det fine med å møte de unge menneskene som kanskje ikke måtte gjøre så mye hjemme er å se de bevege seg fra det utgangspunktet til at de sier at dette er noe av det fineste de har vært med på, sier søster Ane-Elisabet.
Jeg ser frem til å engasjere meg i kommuniteten, delta aktivt i prosjektene, hjelpe med å forme dem, både lære fra andre og å bidra med mine egne erfaringer og styrker. Siden den kristne troen er veldig viktig for meg i min hverdag vil jeg bruke denne tiden til å aktivt leve troen og representere kristne verdier. Samtidig håper jeg på å kunne finne min vei i livet og vite hvordan jeg ønsker å bygge fremtiden min.
Et godt miljø
Når de unge ankommer Norge er de ofte usikre på fremtiden. Så kommer påsken og mange av dem forteller søstrene at de har funnet ut hva de skal videre.
– Å få lov til å se den utviklingen er helt fantastisk, sier dominikanerinnen.
Hun understreker at det flere faktorer som bidrar til ungdommene vokser og blir tryggere på seg selv. De kommer inn i et studentmiljø og møter andre unge mennesker. De kan spise og tilbringe tid med studentene, møte søstrene og unge aktive katolikker i menighetene.
Ungdommene har et tydelig fellesskap i huset, forteller søster.
– Det er veldig viktig for oss at de skal ha et fint år.
