– Veien til katolisismen går for henne kanskje først intellektuelt. Hun endrer virkelighetssynet allerede før hun blir tatt opp i Kirken, sier professor emeritus i kirkehistorie Bernt Oftestad om Sigrid Undset.
I fjor ga han ut Det virkelige liv, en bok om dikterens konversjon til Den katolske kirke. Om noen uker holder han foredrag på dagsseminaret Den katolske Undset.
Temaet er konversjon og oppgjør med samtiden.
Sigrid Undset sluttet seg til det katolske virkelighetssynet lenge før hun ble en del av Kirkens fulle fellesskap. Det er derfor helt sentralt å bruke «troens nøkler» når en leser hennes forfatterskap, understreker Oftestad.
– Du må ha med helheten, sier han: et nytt virkelighetssyn og et nytt hjerte.
En kritiker av samtiden
Bernt Oftestad beskriver konversjon som et brudd, overgang, men også en fullstendig overgivelse til Gud og Kirken. Idet Sigrid Undset finner troen, begynner hun å leve et virkelig liv og er selv funnet av Gud.
– Hun beskriver det slik: Jeg var som mange andre, tatt av Gud fra villmarken. For henne blir dette i utganspunktet allerede noe mer. Det må være noe erfaring i det, sier Oftestad.
En konversjon krever noe ...
Sigrid Undset vokste opp i et akademisk miljø, med en far som kunne vært professor, men døde tidlig. Etter farens bortgang fikk familien økonomiske utfordringer. Oftestad forteller at Undset var en skeptiker, mot alt og alle. Hun var ikke kristen, men hadde ikke noe tillit til ateistene heller.
Tvilen på samfunnets idealer og ideer kom tidlig. Hva med rettferdighet, ærlighet? Er det plass til dem?
«Kan vi leve på dette?» spurte nobelprisvinneren seg selv.
– Da kom hun i krise i forhold til moderniteten, sier Oftestad.
Undset kritiserte hardt Katti Anker Møller, en intellektuell skikkelse fra overklassen. Møller kjempet for å frigjøre kvinner fra lavere klasser gjennom blant annet tilgang til abort og prevensjon.
Nobeprisvinneren var opptatt av å vise at disse kvinnene, selv om de opplever fattigdom, også lever et verdifullt liv, forteller Oftestad.
– Det er helt riktig, det, at å føde og fostre et barn er hardt arbeid. Men det er ikke bare det. «Det er livet!» siterer Oftestad forfatteren.
– Hun er på et helt annet nivå, legger han til.
Undset var altså opptatt av at man skulle ha forståelse for de fattige og fattigdomsproblemet uten å gjøre livet deres så mørkt. De levde et liv som både var strev og kjærlighet. Igjen må begge sider komme frem, understreker Oftestad.
Han peker mot det fjerde bud: Du skal hedre din far og din mor (2 Mos 20,12).
– Dette er de bærende verdiene i et samfunn. Kan denne mentaliteten bære disse verdiene, lurte Undset på.
Sigrid Undset så hvor viktig familien er og mente at samfunnet ikke var opptatt av den.
– Fokuset på dette fellesskapet blir liksom borte, forteller Oftestad og legger til hvor aktuell denne spenningen er i dag.
Det blir snudd om: Det er ikke vi som har skapt Gud i vårt bilde, det er Gud som har skapt oss.
Menneske som søker Gud
Herre, du har skapt oss for deg selv, og vårt hjerte er urolig til det finner hvile i deg, sier Augustin i sine Bekjennelser.
Oftestad forteller at lengselen etter Gud har vært viktig for Undset. Nobelprisvinneren viser i sine romaner mennesker som er på søken etter Herren.
Sigrid Undset forstod tidlig at alle er drevet mot å gjøre Det rette, Det sanne og Det gode.
– Dette sier hun allerede før troen kommer, rent alment, sier teologiprofessoren.
– Vi kommer ikke unna at mennesket har en pliktfølelse.
Mennesket følger pliktene sine, har ansvar ovenfor hverandre, skal gjøre det gode og: det kan tro på en Gud.
– Hun sier ikke at Gud er til, men forestillingen om Gud er der, understreker Oftestad og legger til:
– Hun er akkurat på grensen. Og så kommer bruddet. Jo, det blir snudd om. Det er ikke vi som har skapt Gud i vårt bilde, det er Gud som har skapt oss.
Sigrid Undset-seminar 2025: Den katolske Undset
St. Olav domkirkemenighet inviterer til et seminar som setter søkelyset på Sigrid Undsets katolske tro og livsoppfatning slik den kommer til uttrykk i hennes liv og forfatterskap.
- Lørdag 1. november kl. 11.00-16.00
- Sted: Menighetssalen, Akersgaten 5 ved St. Olav domkirke, Oslo
- Dørene åpner kl. 10.30
- Foredragsholdere
- Professor Bernt T. Oftestad: Kritikk og konversjon. Sigrid Undsets oppgjør med sin moderne samtid.
- Sr. Anne Bente Hadland: Et liv uten snarveier – i Sigrid Undsets forfatterskap og hennes eget liv med Gud.
- Prof. Bernt T Oftestad og sr. Anne Bente Hadland: «Å utfylle Kristi lidelser.» En samtale om konvertitten Paul Selmer i Gymnadenia og Den brennende busk.
- Biskop Fredrik Hansen åpner seminaret.
- Avslutning ved p. Bjørn Tao Nguyen.
- Seminarleder: Kristin Norseth.
- Pris
- NOK 200 pr. person. Inkluderer lunsj og drikke. Betales ved påmelding.
- NOK 150 for studenter og skoleungdom under 25 år.
- Påmelding:
- Obligatorisk påmelding senest mandag 27. oktober kl 16.00.
- Meld deg på her: https://event.checkin.no/174916
Venteliste ved behov.
Avgiften refunderes ved avmelding senest mandag 27. oktober kl 16.00.
Bli forenet med Gud
Karakterene i Sigrid Undsets litteratur blir kjent med troen gjennom møter med mennesker, via språk og erfaringer. Bernt Oftestad forteller at Undset ønsket å skrive om middelalderen, for der ble ordene til virkelighet, begrepene dekket en virkelighet, slik som ekteskap og sakramentene.
Han peker mot Kristin Lavransdatter, som lever et liv med alt det kan innebære: menneskelige svakheter, et vanskelig forhold med Erlend, erotikk, troskap og utroskap.
– Alt er der, sier han og peker på at Undset ville vise en forvandlende livsprosess.
Til slutt kommer den siste scenen, når Kristin overgir seg selv til Gud.
– Hele tiden har Gud vært med meg, sier hun. Til slutt blir hun forenet med ham, sier professoren.
Du går inn i noe som er større en deg og noe som forener deg med Kristus. Det er fullstendig overgivelse.
Et liv uten snarveier
– Hun konverterer ikke så billig som mulig. En konversjon krever noe, sier Bernt Oftestad.
Han forteller at Sigrid Undset ga seg selv under Kirkens autoritet og ønsket å leve i forhold til det Kirken lærer.
– Her er det ingen kompromisser, og dette ser man også i litteraturen.
Kristin Lavransdatter er et menneske som får vanskeligheter, men kommer seg frem likevel, forteller forfatteren av Det virkelige liv.
Hun er et menneske som Gud har tatt hånd om hele tiden, han er trofast mot henne hele tiden.
– Undset prøver å få frem mystikken. Du går inn i noe som er større enn deg selv og noe som forener deg med Kristus. Det er fullstendig overgivelse.
Denne overgivelsen opplever Paul Selmer, hovedkarakteren i Gymnadenia.
Sigrid Undset beskriver der helt vanlige katolske mennesker. Deres hjem har massevis av helt enkle kitsch-bilder av helgener og kors. Hovedkarakteren møter verten sin knelende midt på kjøkkengulvet med rosenkrans i hånden.
«Finnes det katolikker?» spør moren til Paul Selmer.
– Det er en fantastisk fremstilling, sier Oftestad om boken og smiler.
Vår Herre har fanget meg – som så mange andre av min like – inn i sin fårefold direkte fra utmarken.
Han forteller om hovedkarakterens vei og utfordringer, og om hans møte med den katolske tro igjennom livet. Selmer blir med i messe og ser den røde lampen. Han ser Kristus.
– Hvis det er sant at Gud selv er nærværende i denne oblaten, da blir min verden snudd opp ned, sier Oftestad idet han siterer Paul Selmer.
– Og det er konversjonen. Da begynner prosessen, legger han til.
