Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, og disse sa: «Herren er virkelig reist opp og har vist seg for Simon.» Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. (Luk 24,32–35 fra Bibel 2024)
Her følger hele katekesen:
Kristi oppstandelse
Kjære brødre og søstre, god dag! Og velkommen, alle sammen!
Jesu Kristi oppstandelse er en hendelse man aldri blir ferdig med å kontemplere og meditere over. Jo dypere inn man kommer, desto mer fylles man av undring og tiltrekkes av et lys, som er blendende, men også fascinerende. Det var en eksplosjon av liv og glede som forandret hele virkelighetens mening, fra negativ til positiv; den skjedde imidlertid ikke på en spektakulær eller voldelig måte, men stille, skjult, så å si ydmykt.
Kristi oppstandelse kan helbrede vår tristhet
I dag vil vi reflektere over hvordan Kristi oppstandelse kan helbrede en av vår tids sykdommer: tristhet. Denne sykdommen er påtrengende og meget utbredt og er med mange mennesker i deres hverdag. Det er en følelse av usikkerhet, iblant av dyp fortvilelse, som trenger inn i vårt indre og som synes å kvele ethvert tilløp til glede.
Tristhet frarøver livet mening og kraft. Livet blir som en reise uten mål og mening. Denne svært aktuelle erfaringen får oss til å tenke på den velkjente fortellingen i Lukasevangeliet om de to Emmaus-disiplene.
Emmaus-disiplene var svært triste
Tristhet frarøver livet mening og kraft. Livet blir som en reise uten mål og mening. Denne svært aktuelle erfaringen får oss til å tenke på den velkjente fortellingen i Lukasevangeliet (24,13–29) om de to Emmaus-disiplene. Skuffet og motløse forlater de Jerusalem og legger bak seg det håpet de hadde satt til Jesus. Han er nettopp blitt korsfestet og gravlagt. Begynnelsen av episoden er som et paradigme på menneskelig tristhet: slutten på det målet man hadde satt seg og investert mye energi i, ødeleggelsen av det som fremsto som det viktigste i deres liv. Håpet er borte, og fortvilelsen har tatt hjertet i besittelse. Alt har rast sammen på svært kort tid, fra fredag til lørdag, i en dramatisk rekke av hendelser.
Samme dag seirer lyset
Her har vi et paradoks, som virkelig er emblematisk: Denne triste reisen, preget av nederlag og tilbakevending til hverdagen, skjer samme dag som lyset seirer, samme dag som påsken blir fullbragt. De to mennene vender ryggen til Golgata, til det forferdelige bildet av korset som fortsatt er brent inn i deres øyne og hjerte. Alt synes å være tapt. De må vende tilbake til sitt tidligere liv, holde en lav profil og håpe ikke å bli gjenkjent.
Jesus slår følge med de to disiplene
Så slår en vandrer følge med de to disiplene – kanskje en av de mange pilegrimene som hadde vært i Jerusalem i anledning påsken. Det er den oppstandne Jesus, men de kjenner ham ikke igjen. Tristheten gjør at de ikke ser klart og får dem til å glemme det løftet Mesteren hadde gitt flere ganger: at han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen bli reist opp. Den fremmede kommer bort til dem og viser interesse for det de snakker om. I teksten står det at de to «stanset og så bedrøvet opp» (Luk 24,17). Det greske adjektivet som brukes, beskriver en altomfattende tristhet: sjelelig lammelse skinner gjennom i ansiktene deres.
Øyeblikkelig tennes gleden på nytt, energien strømmer igjen i de trette lemmene, og det er igjen takknemlighet som preger deres minne. De to skynder seg straks tilbake til Jerusalem for å fortelle de andre alt sammen.
Håpet spirer
Jesus hører på dem og lar dem få utløp for sin skuffelse. Deretter irettesetter han dem med stor frimodighet: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!» (vers 25), og ut fra skriftene viser han at Kristus måtte lide, dø og stå opp igjen. Igjen begynner håpet å varme de to disiplenes hjerte, og da kvelden faller på og de når frem dit de skulle, ber de den mystiske reisefellen om å bli hos dem.
Ved bordet
Jesus tar imot innbydelsen og setter seg til bords sammen med dem. Så tar han brødet, bryter det og gir det til dem. I det øyeblikket kjenner de to disiplene ham igjen … men han blir usynlig for dem (versene 30–31). Gesten med det brutte brødet åpner hjertets øyne på nytt, og lyser igjen opp deres syn som hadde vært tåkete av fortvilelse. Og da blir alt klart: vandringen sammen, det milde og sterke ordet, sannhetens lys … Øyeblikkelig tennes gleden på nytt, energien strømmer igjen i de trette lemmene, og det er igjen takknemlighet som preger deres minne. De to skynder seg straks tilbake til Jerusalem for å fortelle de andre alt sammen.
Herren er virkelig stått opp
«Herren er virkelig reist opp» (jf. vers 34). I dette adverbet, «virkelig», finner menneskehetens historie sin trygge havn. Det er ikke tilfeldig at dette er hilsenen kristne utveksler påskedag. Jesus er ikke stått opp i ord, men i handling, med sin kropp som bærer lidelsens tegn, som et evig segl på hans kjærlighet til oss. Livets seier er ikke bare tomme ord, men en reell, håndfast realitet.
Å erkjenne oppstandelsen innebærer å endre blikk på verden: å vende tilbake til lyset for å erkjenne Sannheten som har frelst oss, og som frelser oss.
Ikke glem Emmaus-disiplene
Må Emmaus-disiplenes uventede glede være en mild formaning for oss når vandringen blir tung. Det er Den oppstandne som radikalt forandrer vårt perspektiv, og fyller tristhetens tomrom med håp. På hjertets stier går Den oppstandne sammen med oss og for oss. Han vitner om dødens nederlag, og bekrefter livets seier, til tross for Golgatas mørke. Historien gir oss fortsatt all grunn til å håpe på det gode.
La oss være årvåkne
Å erkjenne oppstandelsen innebærer å endre blikk på verden: å vende tilbake til lyset for å erkjenne Sannheten som har frelst oss, og som frelser oss. Søstre og brødre, la oss hver dag være årvåkne i undring over den oppstandne Jesu påske! Bare han gjør det umulige mulig!
Generalaudiensen 22. oktober 2025
Les mer
- Teksten hos Vatican News (norsk)
- Generalaudiensen på Vatikanets nettsider (flere språk)
