Dikasteriet for troslæren publiserte tirsdag 4. november 2025 Mater Populi Fidelis («De troendes mor»), et læremessig notat «Om enkelte Maria-titler vedrørende Marias medvirkning i frelsesverket». Notatet, som er signert av prefekten, kardinal Víctor Manuel Fernández, og sekretæren for dikasteriets læreseksjon, mgr. Armando Matteo, ble godkjent av paven 7. oktober.
Mater Populi Fidelis (MPF) er frukten av et langt og komplekst kollegialt arbeid. Det er et læredokument om Maria-fromhet med fokus på skikkelsen Maria, som er knyttet til Kristi verk som de troendes mor. Notatet gir et betydelig bibelsk grunnlag for Maria-fromheten og trekker inn ulike bidrag fra kirkefedrene, kirkelærerne, elementer fra østlig tradisjon og tankene til nyere paver.
Foto: Wikimedia / Jim McIntosh (CC BY 2.0)
Innenfor dette positive rammeverket analyserer læreteksten en rekke Maria-titler, oppmuntrer til bruk av noen av disse benevnelsene og advarer mot bruk av andre. Titler som «de troendes mor», «åndelig mor» og «de trofastes mor» får positiv omtale i notatet. Derimot blir tittelen «medforløserinne» (co-redemptrix) ansett som upassende og problematisk. Tittelen «formidlerinne» (mediatrix) anses som uakseptabel når den får en betydning som utelukker Jesus Kristus; den kan imidlertid brukes på en passende måte, så lenge den uttrykker en inkluderende og deltakende formidling som herliggjør Kristi makt. Titlene «nådens mor» og «all nådes formidlerinne» anses som akseptable når de brukes i en svært presis betydning, men dokumentet advarer også mot særlig brede forklaringer av betydningen av begrepene.
Tittelen «formidlerinne» (mediatrix) anses som uakseptabel når den får en betydning som utelukker Jesus Kristus; den kan imidlertid brukes på en passende måte, så lenge den uttrykker en inkluderende og deltakende formidling som herliggjør Kristi makt.
I hovedsak bekrefter notatet den katolske lære, som alltid har understreket at alt i Maria peker mot Kristi sentrale rolle og hans frelsesverk. Av denne grunn sier Mater Populi Fidelis at selv om enkelte Maria-titler kan tolkes på en ortodoks måte ved korrekt eksegese, er det foretrukket å unngå dem.
I sin presentasjon av lærenotatet uttrykker kardinal Fernández en verdsettelse av folkelig fromhet, men advarer mot grupper og publikasjoner som foreslår en viss dogmatisk utvikling og vekker tvil blant de troende, inkludert gjennom sosiale medier. Hovedproblemet i tolkningen av disse titlene som brukes om Vår Frue, sier han, gjelder måten å forstå Marias tilknytning til Kristi frelsesverk på (avsnitt 3).
Medforløserinne
Når det gjelder tittelen «medforløserinne» (co-redemptrix), minner notatet om at «noen paver har brukt tittelen uten å utdype dens betydning». Generelt sett, fortsetter det, «har de presentert tittelen på to spesifikke måter: med henvisning til Marias guddommelige morskap (i den grad hun, som mor, muliggjorde forløsningen som Kristus fullbrakte) eller med henvisning til hennes forening med Kristus ved det forløsende kors. Det annet vatikankonsil avsto fra å bruke tittelen av dogmatiske, pastorale og økumeniske grunner. Den hellige Johannes Paul II beskrev Maria som ‘medforløserinne’ ved minst syv anledninger, særlig i forbindelse med den frelsende verdien av våre lidelser når de ofres sammen med Kristi lidelser – som Maria er forent med, særlig ved korset» (18).
Dokumentet viser til en intern diskusjon i den daværende Troskongregasjonen, som i februar 1996 diskuterte forespørselen om å proklamere et nytt dogme om Maria som «medforløserinne eller all nådes formidlerinne». Daværende kardinal Joseph Ratzinger var imot en slik definisjon og argumenterte med at «den presise betydningen av disse titlene er ikke klar, og læren som inneholdes i dem er ikke moden. [...] Det er ikke klart hvordan læren som uttrykkes i disse titlene, er til stede i Skriften og den apostoliske tradisjon.»
Senere, i 2002, uttrykte den fremtidige Benedikt XVI seg offentlig på samme måte: «Formuleringen ‘medforløserinne’ avviker i for stor grad fra språket i Skriften og hos kirkefedrene, og gir derfor opphav til misforståelser... Alt kommer fra ham [Kristus], som særlig Efeserbrevet og Kolosserbrevet forteller oss; også Maria er alt hun er gjennom ham. Ordet ‘medforløserinne’ ville tilsløre denne opprinnelsen.»
Notatet presiserer at kardinal Ratzinger ikke benektet de gode intensjonene bak forslaget, og heller ikke de verdifulle aspektene som gjenspeiles i det, men han holdt likevel fast ved at de ble «uttrykt på feil måte» (19).
Pave Frans uttrykte også sin klare motstand mot bruken av tittelen medforløserinne ved minst tre anledninger.
Tirsdagens lærenotat konkluderer: «Det ville ikke være passende å bruke tittelen ‘medforløserinne’ for å definere Marias medvirke. Denne tittelen risikerer å tilsløre Kristi unike frelsesgjørende formidling og kan derfor skape forvirring og ubalanse i harmonien mellom de kristne trossannhetene. [...] Når et uttrykk krever mange, gjentatte forklaringer for å hindre at det avviker fra en korrekt betydning, tjener det ikke Guds folks tro og blir uhensiktsmessig» (22).
«Medforløserinne» på norsk
«Så sant som Kristi menneskelige legeme har medvirket til vår forløsning, så sant har også hun som gav ham dette legeme medvirket. Maria er ‘medforløserinne’ fordi Kristus, hennes sønn, er vår forløser. For oss katolikker står det derfor slik at vi fornekter noe av Kristi guddom hvis vi fornekter noe av Marias verdighet.»
(Pater Finn Thorn OP i Kristus-tilbedelse og Maria-vyrdnad, 1951)
Formidlerinne
Notatet understreker at «det bibelske utsagnet om Kristi eksklusive formidling er avgjørende. Kristus er den eneste mellommann» (24).
For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.
Samtidig anerkjenner MPF «det faktum at ordet ‘formidling’ ofte brukes i mange områder av dagliglivet, hvor det forstås ganske enkelt som samarbeid, hjelp eller forbønn. Som resultat er det uunngåelig at begrepet vil bli brukt om Maria i en underordnet betydning. Brukt på denne måten er det ikke ment å legge til noen virkning eller kraft til den unike formidlingen av Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske» (25).
Videre «er det klart at Maria har en reell formidlerrolle i å muliggjøre inkarnasjonen av Guds Sønn i vår menneskelighet» (26).
Foto: Wikimedia / Sailko (CC BY 3.0)
De troendes mor og all nådes formidlerinne
Marias moderlige rolle «tilslører eller reduserer på ingen måte» Kristi unike formidling, «men viser snarere dens kraft [...] Forstått på denne måten søker ikke Marias morskap å svekke den unike tilbedelsen som tilkommer Kristus alene, men søker snarere å vekke den til live.»
Derfor, heter det i notatet, «må man unngå titler og uttrykk som fremstiller Maria som en slags ‘lynavleder’ for Herrens rettferdighet, som om hun var et nødvendig alternativ foran utilstrekkeligheten av Guds miskunn» (37b).
Dermed gjør tittelen «de troendes mor» det mulig for oss å snakke om Marias rolle i forhold til vårt nådeliv. MPF oppfordrer imidlertid til forsiktighet når det gjelder bruk av uttrykk som kan formidle «mindre akseptable forestillinger» (45).
«Kardinal Ratzinger bekreftet allerede», for eksempel, «at tittelen ‘Maria, all nådes formidlerinne’ ikke var klart forankret i åpenbaringen». Notatet fortsetter: «I tråd med denne overbevisningen kan vi erkjenne vanskelighetene denne tittelen medfører, både når det gjelder teologisk refleksjon og spiritualitet» (45). Faktisk «kan ingen menneskelig person – ikke engang apostlene eller den salige Jomfru – fungere som en universell utdeler av nåde. Bare Gud kan skjenke nåde, og han gjør det gjennom Kristi menneskelighet» (53).
Hun, den første forløste, kan faktisk ikke ha vært formidlerinne av den nåde hun selv mottok. [...] Selv i Marias tilfelle går nådens gave forut for henne og kommer fra Treenighetens helt frie initiativ, med henblikk på Kristi fortjenester.
«Noen titler, som ‘all nådes formidlerinne’, har begrensninger som ikke fremmer en korrekt forståelse av Marias unike plass», forklarer MPF, og legger til: «Hun, den første forløste, kan faktisk ikke ha vært formidlerinne av den nåde hun selv mottok» (67).
Likevel erkjenner lærenotatet at «begrepet ‘nåder’, når det ses i sammenheng med Marias moderlige hjelp i ulike øyeblikk i våre liv, kan ha en akseptabel betydning. Flertallsformen uttrykker all den hjelp – også materiell – som Herren kan gi oss når han lytter til sin mors forbønn» (68).
«All nådes formidlerinne» på norsk
«Som hun [Maria] her på jorden våket over sin Sønn, våker hun no over Kirken, som er Kristi mystiske legeme. Hun er no Kirkens mor, Mater ecclesiæ. Som sådan er hun også all nådes formidlerinne. Derfor kan vi alle ta vårt tilflukt til hennes forbønn for at hun skal oppnå for oss den nåde å elske Jesus Kristus vår guddommelige Frelser.»
(Pater Finn Thorn OP i St. Olav, nr. 33–34/1943)
Les mer
- Saken hos Vatican News (engelsk)
- Notatet på Vatikanets nettsider (engelsk)
- Dikasteriet for troslæren
