– Jeg er en av dem som tenker at man skal gi et vitnesbyrd, om nødvendig med ord. Det er ikke en hemmelighet at jeg er katolikk, men det er ikke noe jeg snakker veldig mye om. Samtidig har jeg opplevd at mennesker jeg møter i forbindelse med jobb har sagt: du ber, gjør ikke du det? Kan du be for slektningen min som er alvorlig syk?
Marta Bivand Erdal delte erfaringen fra fagfeltet sitt idet hun ønsket alle de oppmøte velkommen til en felles dag for katolikker med som jobber som akademikere og forskere i Norge.
Seminaret fant sted 15. november i Oslo og begynte med messe i St. Joseph kirke.
Samles til et pustehull
Fire forskere stod bak arrangementet: Marta Bivand Erdal, Konrad Tywoniuk, sr. Katarina Pajchel og Francesca Lønstad Bleken.
– Det er umulig for meg å ikke knytte troen til arbeidslivet, sa Erdal under åpningen i Mariagården.
Hun jobber med det hun beskriver som «et betent, politisk tema».
– Feltet mitt er migrasjon. Hvordan vi formidler dette, hva vi forsker på, det er utrolig viktige, etiske problemstillinger. Hvor finner jeg kilden til min tilnærming til dette? For min del så er det i det faglige materialet og i det jeg ser på som sant, sier Erdal.
Arrangørene introduserte seg selv og deres håp for dagen.
Tywoniuk er fysiker tilknyttet Universitetet i Bergen. I likhet med de andre er han engasjert i menigheten sin, St. Paul, gjennom barne- og ungdomsarbeid.
Alle fire ønsket å skape et rom for å møte andre katolske akademikere og dele troen sammen.
Søster Katarina Pajchel fra Katarinahjemmet uttrykket sitt ønske om at dagen skulle bli mer enn et seminar, nærmere en retrett, «et pustehull».
Dominikanerinnen, som har sin bakgrunn i partikkelfysikk og nå utdanner lærere ved OsloMet i hovedstaten, oppfordret til å heve blikket og deltakerne ble invitert til å tenke over hva deres kall er, hva deres plass i akademia som katolikk er.
Seminar for katolske akademikere
- Et dagsseminar 15. november 2025, i Oslo.
- Refleksjon:
- Skjæringsfeltet mellom tro og akademisk felt
- Hva vil vi med dette?
Gud, verdier, tjeneste
– Dere skal snakke om viktige spørsmål og forhold i det dere gjør i skjæringsfeltet mellom tro og akademisk arbeid, sa biskop Fredrik Hansen til dem som var samlet.
Til tross for en travel dag fikk han besøke seminaret og innlede dagen. Tidlig fortalte han hvordan hans akademiske karriere endte noe «brått».
– Jeg hadde store tanker om å bli akademiker, som kirkerettsmann, skrive artikler, være på konferanser og utgi bøker. Jeg kom godt i gang, men så sendte pave Frans meg hjem og det var slutt på det hele, sa han og ble møtt med varm latter fra salen.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap.
Biskopen var tydelig fornøyd med engasjementet og oppmøte. Det gledet han også at akademikerne var aktive i menighetene de kom fra.
– Det har skjedd to ganger at jeg har lest en tekst og tenkt «det er godt å være katolikk». Det var da jeg leste Fides et ratio og Katekismen.
Visdommen gis som en gave, det er noe Gud gir oss, fortalte Oslos biskop.
Han oppfordret akademikerne til å søke etter kunnskap, hellighet og å gjøre det for andre. Gud, verdier og tjeneste var tre redskaper de skulle ha foran seg.
Jeg er katolikk først.
Direkte berørt
Henrik Holm kom til seminaret uten noen forventninger og er fornøyd med dagen.
– Det er så mange nye ansikter og stor aldersspredning, sier han om gruppen.
– Det er gøy å høre fra folk som driver med fysikk og kjemi, det er kjempefint å snakke sammen med dem, sier akademikeren.
Holms fagfelt er filosofi og pedagogikk. Spørsmålet om skjæringsfeltet mellom tro og akademia berører ham derfor ganske direkte, og han liker godt å stå opp for troen i arbeidshverdagen.
På seminaret satt han særlig pris på biskopens ord om visdommen.
Veien videre
En stund etter at seminaret fant sted forteller Francesca Bleken at de har fått gode tilbakemeldinger. Deltakerne var fornøyd og det var mange som traff noen de hadde hørt om, men ikke møtt før, påpeker hun.
– Jeg synes det var hyggelig og artig og håper at dette fortsetter.
Bleken er utdannet kjemiker.
– Jeg synes det var morsomt å treffe folk med forskjellig fagbakgrunn og snakke om de ulike utfordringene og om hvordan det er å både være katolikk og akademiker.
Hun påpeker at dette er to viktige deler av livet, og at det gjelder å finne ut hvordan de skal fungere sammen. For noen blir de adskilt, mens andre har en tydelig kobling mellom tro og arbeidshverdag.
Først katolikk
– Det er ingen teologiske eller logiske spørsmål som kommer opp i min arbeidshverdag når jeg ser på en kjemisk reaksjon, men denne hverdagen er jo aldri adskilt fra troen, sier Bleken og legger til:
– Jeg er katolikk først. Jeg kan legge fra meg kjemikeren, men aldri det å være katolikk, understreker hun.
De andre på jobben vet at hun er troende, men hun pleier ikke å fortelle mye om det. Bleken kan også støte på fordommer og mangel på kunnskap: det er mange som har ofte en misvisende forståelse av hva Den katolske kirke er, forteller hun.
Katolikken blir ikke direkte utfordret i sitt eget fagfelt, men forteller at det finnes gråsoner i alle områder, fordi man ofte ikke vet hva forskingen skal brukes til. Eller motsatt, prosjekter kan ha et godt mål, men bruke umoralske metoder.
Et annet tema som ble løftet frem var en slags motsatt utfordring: et ansvar katolikkene har for å forsvare vitenskapen.
– Dette kan man snakke mer om neste gang, sier Bleken og sikter til at akademikerne gjerne vil møtes igjen.
Nå venter et evalueringsmøte før planen for videre aktiviteter kan lages.
– Jeg synes det var en fin start på noe som kan bli veldig meningsfylt.
Bleken er kone og mor og søkte nå et nytt fellesskap i Kirken, som forsker.
– Det å finne katolske fellesskap på andre måter er veldig verdifullt. Det er jo ikke noe unikt for akademikere å møte en sekulær verden, men det å ha et fellesskap er viktig, sier hun.
Hun legger til hvor riktig det var å feire messe i starten.
– Det er det som virkelig samler oss.
