Pave Leo XIV, prefekter for dikasterier og kardinaler bosatt i Roma samlet seg mandag kl. 17 i Det paulinske kapell i Det apostoliske palass for å lytte til den tredje refleksjonen i biskop Erik Vardens åndelige øvelser.
Retretten, som følger det overordnede temaet «Opplyst av en skjult herlighet», fordypet seg i ordene fra den traktus som Kirken synger i sin liturgi på første søndag i fasten, som gjengir Salme 91 (90 i Vulgata) og som begynner med «Qui habitat in adiutorio Altissimi» – «Den som sitter i skjul hos Den høyeste».
Dette skjulet, denne hjelpen fra Herren, sto sentralt i biskop Erik Vardens refleksjon, som ble etterfulgt av sakramentstilbedelse og vesper.
Sammendrag
Her følger et sammendrag av den tredje refleksjonen, som kan leses på biskop Erik Vardens hjemmeside Coram Fratribus:
«Mary Ward, den store kristne pedagogen på 1600-tallet, pleide å si til sine søstre: «Gjør ditt beste og Gud vil hjelpe deg.»
Tanken om at Gud kan og vil hjelpe oss i våre vanskelige situasjoner, er en selvfølge i den bibelske tro. Den skiller Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, den Gud som ble medfølende kjød i Kristus Jesus, fra filosofiens ubevegelige beveger.
Salme 90 begynner med verset: «Den som sitter i skjul hos Den høyeste». Guds hjelp, sier Bernhard, kan virkelig kalles et habitat, i den grad den utgjør en bærende virkelighet der vi kan leve, bevege oss og være til. Guds hjelp er ikke noe vi bare får av og til; det er ikke en nødtjeneste vi tilkaller nå og da, når et hus brenner eller noen er blitt påkjørt av en bil, slik vi kanskje ringer 112.
Men hva med de tilfellene der gudfryktige mennesker roper til himmelen, men ikke får noe merkbart svar, og bare hører det øde ekkoet av sin egen stemme?
Den bibelske typen på en slik nød er Job, hvis majestetiske bok kan betraktes som en symfoni i tre satser, som går fra en dypfølt klage via en fremstilling av trusselen til en helt overraskende erfaring av nåde.
Job nekter å akseptere sine venners rasjonaliseringer. Han nekter å anta at Gud bare regner ut summer i hans liv som om det var et regnskap. Uten hjelp er han fast bestemt på å finne Gud til stede i sin lidelse, og roper heroisk: «Hvis det ikke er han, hvem er det da?»
Som troende kan vi på et visst plan betrakte vår religion som en forsikring. Forsikret om at vi lever av Guds hjelp, kan vi tro at vi er utenfor fare. En verden kan synes å kollapse hvis – når – ulykken rammer. Hvordan møter jeg prøvelser som får mitt nøye sammensatte, skreddersydde beskyttelsesgjerde til å falle? Er mitt forhold til Gud et bytteforhold, som gjør meg tilbøyelig til å følge rådet fra Jobs hardnakkede kone om å «forbanne Gud og dø» når ting er vanskelige? Eller lever jeg på et dypere nivå?
Gud kan la en ny verden vokse frem etter at han har revet ned murene vi trodde var verdenen – murene som vi i virkeligheten kveltes innenfor.
Å leve i Guds hjelp, slik den hellige Bernhard ønsker at vi skal gjøre, er ikke å drive handel med tryggheter. Det er å gå gjennom klagen og trusselen for å kunne leve med nåde på et dypere nivå.»
Retrett 23.–27. februar
Fra mandag 23. februar til og med fredag 27. februar holdes to refleksjoner daglig: klokken 9 om morgenen, etter ters (Ora media), og klokken 17 om ettermiddagen, etterfulgt av sakramentstilbedelse og vesper.
Blir bok
Alt i alt er det 11 refleksjoner i løpet av denne uken, som senere vil bli utgitt på engelsk av forlaget Bloomsbury og på italiensk av Edizioni Paoline.
Les mer
