Hopp til hovedinnhold

Askeonsdag starter en 40 dagers periode med faste, bønn og almisser, som skal lede og forberede oss til påskefeiringen. Hvordan kan familier gå sammen gjennom fasten, og hvordan kan Kirkens store familie inspirere og støtte hverandre? 

Publisert 13. februar 2026 | Oppdatert 14. februar 2026

Liv Anette Waraas har voksne barn. Det gjør at vandringen gjennom fastetiden er blitt annerledes enn de tidligere årene.

– Nå har de egne liv og dermed er det ikke helt på samme måten som det en gang var, men vi avstår fra å spise kjøtt på fredager og dette er også noe som min mann er med på, selv om han ikke er katolikk, sier Waraas, som er aktiv i St. Svithun menighet i Stavanger.

Familien har også valgt å være avlogget fra sosiale medier hele fastetiden og avstår fra festlige lag, som middager på byen og diverse andre goder, forteller moren.

– Dette er ofte et litt større offer for de yngste i familien, men de ønsker veldig gjerne å gjøre det. De pengene vi alle sparer på dette går i en felles «sparekasse» som vi deretter vil overføre til Caritas, for det gode arbeidet de gjør i både inn- og utland, sier Waraas.

Caritas driver sin fasteaksjon hvert år, og oppfordrer alle katolikker i Norge til å gi avkall på noen materielle goder for å støtte dem som er i nød.

 

Bilde
Liv Annette Waraas leser i en bok

 

Man tar seg til til å reflektere både på det emosjonelle og åndelige plan.

Liv Anette Waraas

 

Tid for åndelig næring

Fastetidens tre søyler er faste, bønn og almisser.

Bilde
Hjemmealter med statue og ikoner

– Jeg bruker mer av min tid på bønn og på å lese, og vil i år som i fjor lese Healing Wounds av biskop Erik Varden, som var fasteboken for 2025. Den er absolutt verdt en gjentagelse i år, sier Liv Anette Waraas idet hun deler sine leseplaner.

– Man tar seg til til å reflektere både på det emosjonelle og åndelige plan, legger hun til.

Waraas forteller hvordan vi troende kan styrke hverandre i vår felles vandring, for eksempel ved å delta på retretter i regi av menighetene.

– Jeg håper å få med meg retrett her i Stavanger som p. Juan Carlos Roldan skal ha. Å delta i felles korsveiandakter i kirken er også en måte som vi felles kan vandre sammen mot påske.

 

Sammen med barna

David Garcia Polo og Annbjørg Dørmænen har tre barn. Sammen med Magnus (11), Sunniva (5) og Hallvard (9) bor de i Stjørdal og tilhører St. Torfinn menighet i Levanger, der begge foreldrene er aktive i katekesen.

– Fastetiden er en tid til ettertanke for oss voksne hvor vi prøver å bruke mer tid på bønn enn ellers, sier moren Annbjørg.

– For meg er det en tid til å reflektere over hva som er viktig i livet, reflektere over Gud. Ved å ta bort distraksjoner fra verden klarer jeg å fokusere på det som er viktig, sier faren og ektemannen David.

Bilde
Hjemmealter med statue og ikoner

Familien deres prøver å være ekstra oppmerksomme på barmhjertighetsgjerninger i fastetiden, og å inkludere barna i dette og snakke med dem om hvorfor.

– I fjor besøkte vi for eksempel den lokale kirkegården og ba for de avdøde der, sier foreldrene.

De forklarer også barna hvorfor karneval feires. I løpet av fastetiden og påsken snakker familien om de liturgiske fargene i Kirken, og leser i en barnebibel om fastens og påskens innhold.

– Vi er så heldige å være omgitt av gode kristne venner, både katolske og fra andre kirkesamfunn. I samtaler med dem reflekterer vi over fastens innhold. Vi utveksler også ideer om hvordan vi kan gjøre fastetiden og påsken levende for barna. Det er en stor styrke å kunne påpeke for barna våre at vennene våre også feirer og markerer.
 
Ekteparet vil gjerne få frem at de ikke har så mange forsett utover Kirkens påbud.
 
– Veien mot påsken blir litt til mens vi går, sier Annbjørg.
 

For meg er det en tid til å reflektere over hva som er viktig i livet, reflektere over Gud.

David Garcia Polo

 

Er fasten lett?

Mariann og Xavier Fourny gleder seg til Kirkens forberedelse til påskefeiringen.

– Jeg elsker fastetiden, utbryter Mariann.

Hun forteller at hun for to år siden undret seg i et innlegg på bloggen sin om hun ikke fastet feil.

«Det er jo så lett», tenkte hun. Hun skjøv bort masse ting, og fastingen opplevdes som gøy.

Det tok likevel ikke lang tid før Mariann fikk en god påminnelse om at det ikke er tilfelle, omtrent midt i vandringen. En dag da solen skinte og det passet perfekt med et glass vin, skjønte hun det.

Neste innlegg handlet om at jo, fasten er faktisk vanskelig.

– Det var en påminnelse om at dette ikke er noe du klarer alene og at det skal være vanskelig, sier hun og ler.

 

Fastetiden

  • 40 dagers forberedelse til feiringen av påskemysteriet.
  • En periode med faste, bønn og almisser.
  • Askeonsdag innleder fastetiden og er en faste- og abstinensdag (ett mettende måltid, to små, kjøttfri).
  • Alle fredager i fastetiden er botsdager.
  • Kirker feirer korsveiandakt hver fredag. Dette kan også familier og hver enkelt katolikk be hjemme.
  • Søndager er ikke en del av fasten.

 

Bilde
Mariann og Xavier Fourny

 

Ønsker å be mer

I fjor høst fikk Mariann og Xavier en liten datter. Med et barn på nå fire måneder som våkner om nettene, har de tre også fått en egen døgnrytme. Det påvirker hva man kan få til av sine fasteplaner.

Xavier, som jobber som organist i St. Hallvard menighet i Oslo, får mye tid i kirken. Han bærer samtidig på en oppgave og en tjeneste når han spiller i messene. I fastetiden vil han prøve å be tidebønner og tenker å starte med laudes og vesper.

– Jeg ønsker å be mer, sier ektemannen.

 

Fastetiden i praksis

 

Andre fasteforsett?

Begge ektefellene er veganere. Når de skal faste fra mat, må de være kreative.

– Da må jeg finne på andre ting. Jeg faster fra sosiale medier, kutter et måltid, ting man bruker tid eller penger på. I år skal det bli Cola, sier Mariann og ler, for på bordet foran henne står det en Cola-boks.

Bilde
Mariann og Xavier Fourny

Hun utnytter de siste dagene før fasten kommer.

På mobilen har Mariann en egen fastemodus, som gjør at alt det unødvendige forsvinner. Det som er igjen er Bibelen, katekismen og reise-apper.

Hun har også to tenåringsbarn.

– Vi prøver å spørre dem om hva de har lyst til å gi avkall på.

I år foreslo 13-åringen å spise mindre chips.

Vin og chips og er gode alternativer, også for de voksne i huset.

– Og YouTube, det kan jeg prøve, sier Xavier.

 

Jeg vil oppfordre folk til å utfordre seg selv, at vi faktisk prøver å stoppe opp litt, slik at det blir en tid som er annerledes.

Mariann Fourny

 

Øve seg på å si nei

Noe Mariann kan savne er mer felles faste og konkrete oppfordringer fra Kirken. Hun understreker at det er en støtte i å stå sammen om det.

– Fasten er å øve på å si nei. På et eller annet tidspunkt kan det komme mye større fristelser enn sjokolade. Hvis du ikke klarer å si nei til Cola eller chips, hvordan skal du klare å si nei til den store fristelsen? spør hun.

Derfor er det viktig å inspirere hverandre. Så kommer hun med en liten oppfordring:

– Jeg vil oppfordre folk til å utfordre seg selv, at vi faktisk prøver å stoppe opp litt, slik at det blir en tid som er annerledes.

 

Artikler om fastetiden