Oppholdet i Honduras startet med den store messen i katedralen i Tegucigalpa, der tusenvis av mennesker var samlet for å feire Jomfruen av Suyapa, landets skytshelgen. Det var hennes årlige minnedag, og rundt 7000 mennesker fylte kirken. Mange hadde reist langt, også fra naboland. Stemningen var både høytidelig og festpreget. Til stede på markeringen var også den nyvalgte presidenten, Nasry Asfura.
Delegasjonen fra Norge bestod av biskop Fredrik Hansen, styreleder i Caritas Norge Peter Kuran og generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys. Vertskapet var Caritas Honduras og Caritas Norges regionalt ansvarlige for Latin-Amerika, Ingvill Breivik. Sammen reiste de videre sørover i landet, inn i Choluteca-regionen, der små lokalsamfunn ligger langt unna allfarvei. På vei til ett av dem måtte de bytte bil tre ganger for å komme fram gjennom skog, fjell og dal – en påminnelse om hvor isolerte mange av disse landsbyene er.
Biskopen som fulgte oss gjennom besøket, gjorde sterkt inntrykk. Han hadde vært i Honduras tidligere, og det var tydelig at folk satte pris på å se ham igjen. Han snakket flytende spansk, noe som ga ham en umiddelbar og naturlig tilgang til menneskene vi møtte. Biskopen syntes Caritas-vesten var svært praktisk og brukte den ofte, både i bygatene og ute i landsbyene. Underveis besøkte delegasjonen prosjekter i felt, og biskopen tok seg god tid til å møte familier, lytte til deres erfaringer og se hvordan arbeidet faktisk foregår.
Som Ingrid Rosendorf Joys uttrykte det:
– Det var fint å se biskopen ute i felt. Han fikk en umiddelbar og god kontakt med folk, og det betydde mye at han tok seg tid til å se prosjektene i praksis. Det sier noe om nærværet og engasjementet hans.
Caritas Norge støtter Caritas Honduras og Caritas Choluteca med det som må sies å være ganske små midler. Nettopp derfor er det så imponerende å se hva lokalsamfunnene får ut av støtten. I San Ramón samarbeider familiene om utviklingen av økologisk og bærekraftig jordbruk. Resultatet er et sunnere og mer variert kosthold, økt selvforsyning og en liten inntekt fra produksjonsoverskuddet. For familier som bor langt fra byer og markeder, ville tilgang til grønnsaker og frukt vært nær umulig uten egen produksjon. Nå danner de små kooperativer, ofte ledet av kvinner, de tar grep om egen framtid og bygger lokalt sivilsamfunn. Bærekraften i slike småskalaprosjekter kan knapt overvurderes.
I Moraicito i Nacaome lager de sin egen økologiske gjødsel. Kuklatt, kompost og vann gir rikelig produksjon av både tradisjonelle sorter som bønner og mais, og nye produkter som agurk og tomat. Stadig flere familier blir med i prosjektet, og tryggheten som følger av å kunne sørge for seg selv gjør at de tør å spare i spare- og lånegrupper. Det gir også andre muligheten til å ta del i utviklingen. De mest etablerte gruppene lærer opp de nye og skaper en lokal synergieffekt som styrker hele området.
Disse prosjektene får ikke global oppmerksomhet, særlig i disse dager. Men de burde det. De er bærekraftige, kostnadseffektive og klimatilpassede. Produksjonen er organisk.
Og viktigst av alt: Prosjektene er deltakernes egne. De er designet og planlagt med teknisk støtte fra Caritas Honduras, men gjennomført av lokalsamfunnene selv. Langt unna Genève, Brussel og New York. Og de er lokalt ledet. I den tiden vi lever i, preget av sviktende internasjonal solidaritet, gir det håp å kunne si, litt trassig, at bistand nytter. Av og til trenger mennesker bare en liten hånd for å komme seg på beina.
Besøket ble avsluttet med en messe på Caritas-kontoret i Choluteca, der hele staben deltok. Det var en stor begivenhet for de ansatte, og en fin anledning til å vise både biskopen og styreleder hvordan prosjektene fungerer i praksis – fra kontorarbeidet til det konkrete feltarbeidet som endrer liv i lokalsamfunnene.
Les mer
