Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.
Dere som før ikke var et folk,
er nå Guds folk.
Dere som før ikke fant barmhjertighet,
har nå funnet barmhjertighet.
(1 Pet 2,9–10 fra Bibel 2024)
Lumen gentium. 4. Kirken – prestelig og profetisk folk
Kjære brødre og søstre, god dag og velkommen!
I dag ønsker jeg å se nærmere på det andre kapitlet av konsilkonstitusjonen Lumen gentium (LG), viet Kirken som Guds folk.
Det messianske folk (LG, 9) mottar fra Kristus deltagelse i det prestelige, profetiske og kongelige virke gjennom hvilket hans frelsessendelse fullbyrdes. Konsilfedrene lærer at Herren Jesus gjennom den nye og evige pakten opprettet et rike av prester og gjort sine disipler til et «kongelig presteskap» (1 Pet 2,9; jf. 1 Pet 2,5; Åp 1,6). Dette alminnelige prestedømme gis gjennom dåpen, som gjør oss i stand til å dyrke Gud i ånd og sannhet og «bekjenne for menneskene den tro de har mottatt av Gud gjennom Kirken» (LG, 11). Gjennom fermingens (konfirmasjonens) sakrament blir dessuten alle døpte «sterkere knyttet til Kirken, styrket med særlig kraft fra Den hellige ånd, og dermed strengere forpliktet til ved ord og handlinger å utbre og forsvare troen som Kristi sanne vitner» (ibid.). Denne vigselen [consacrazione] ligger til grunn for den felles sendelse som forener ordinerte embedsbærere og troende legfolk.
Foto: Wikimedia / José Luiz Bernardes Ribeiro (CC BY-SA 4.0)
I denne sammenhengen bemerket pave Frans følgende: «Å se på Guds folk er å minnes at vi alle trer inn i Kirken som legfolk. Det første sakramentet, det som for alltid besegler vår identitet og som vi alltid bør være stolte av, er dåpen. Gjennom dåpen og gjennom Den hellige ånds salving blir [de troende] ‘viet til å danne en åndelig bolig og et hellig prestedømme’» (LG, 10), slik at vi alle utgjør Guds hellige, trofaste folk (brev til presidenten for Den pavelige kommisjon for Latin-Amerika, 29. mars 2016).
Utøvelsen av det kongelige prestedømme skjer på mange forskjellige måter, alle med vår helliggjørelse som mål, framfor alt ved deltagelse i nattverdsofringen. Gjennom bønn, askese og virksom kjærlighet vitner vi slik om et liv fornyet av Guds nåde (jf. LG, 10). Slik konsilet oppsummerer: «Det prestelige fellesskap manifesterer sin hellighet og organiske struktur både ved sakramentene og de gode seder» (LG, 11).
Å se på Guds folk er å minnes at vi alle trer inn i Kirken som legfolk. Det første sakramentet, det som for alltid besegler vår identitet og som vi alltid bør være stolte av, er dåpen.
Konsilfedrene lærer videre at Guds hellige folk også deltar i Kristi profetiske sendelse (jf. LG, 12). I denne sammenhengen introduseres det viktige temaet om trosinstinkt og de troendes enstemmige tilslutning. Konsilets doktrinelle kommisjon presiserte at denne sensus fidei «er som en evne hos hele Kirken, takket være hvilken den i sin tro erkjenner den overleverte åpenbaring, skiller mellom sant og falskt i trosanliggender, og samtidig trenger dypere inn i troen og anvender den mer fullstendig i livet» (jf. Acta Synodalia, III/1, 199). Troinstinktet tilhører derfor de enkelte troende ikke som en personlig rettighet, men som lemmer av Guds folk som helhet.
Lumen gentium fokuserer på dette siste aspektet og setter det i forbindelse med Kirkens ufeilbarlighet, som den romerske paves ufeilbarlighet er en del av og tjener. «Det troende folk som helhet, salvet av Den hellige (jf. 1 Joh 2,20.27), kan ikke fare vill i sin tro. Denne spesielle egenskap gir seg til kjenne gjennom hele folkets overnaturlige trosinstinkt når det, fra biskopene til de ytterste rekker i det troende legfolk, uttrykker en enstemmig tilslutning i tros- og moralspørsmål» (jf. LG, 12). Kirken, som de troendes fellesskap – som naturligvis også omfatter hyrdene – kan derfor ikke feile i troen: Denne egenskapens organ, grunnlagt på Den hellige ånds salving, er hele Guds folks overnaturlige trosinstinkt, som kommer til uttrykk i de troendes tilslutning. Fra denne enheten, som Kirkens læreembete bevarer, følger det at hver enkelt døpt er et aktivt subjekt i evangeliseringen, kalt til å gi et konsekvent vitnesbyrd om Kristus i samsvar med den profetiske gave som Herren skjenker hele sin Kirke.
Det er dette trosinstinkt, skjerpet og støttet av sannhetens Ånd, som får Guds folk til usvikelig å holde fast ved den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige (jmf. Jud 3), under læreembedets ledelse.
Den hellige ånd, som kommer til oss fra den oppstandne Kristus, skjenker «de troende, uansett deres plass i helheten, spesielle nådegaver for ved disse gaver å sette dem i stand til villig å motta forskjellige oppdrag til beste for Kirkens fornyelse og videre oppbygning» (LG, 12). Et særlig uttrykk for denne karismatiske livskraften finnes i ordenslivet, som ved nådens virke stadig spirer og blomstrer. Også kirkelige sammenslutninger er et lysende eksempel på mangfoldet og fruktbarheten av åndelige gaver til oppbyggelse av Guds folk.
Kjære venner, la oss vekke i oss bevisstheten om og takknemligheten for å ha mottatt gaven å være en del av Guds folk – og også det ansvaret som dette medfører.
Generalaudiensen 18. mars 2026
Les mer
- Teksten hos Vatican News (norsk)
- Generalaudiensen på Vatikanets nettsider (flere språk)
- Dokumenter fra Det annet vatikankonsil
