Orgelbyggeren stemmer Olavsorgelet: Det er godt å være her i kirken om natten

– Jeg er egentlig introvert. Jeg tror at hvis jeg hadde vært fødd for tusen år siden, hadde jeg kanskje bodd som en munk ute i ørkenen, sier Jann-Magnar Fiskvik.
Han er styreleder i Br. Torkildsen Orgelbyggeri AS.
Fiskvik forteller at han aldri kunne ha arbeidet i et kontorfellesskap.
– Når jeg sitter og konstruerer orgelet, må jeg ha helt fred, sier han, som har tegnet og vært involvert i Olavsorgelet fra starten av.
Hver minste orgeldetalj har Fiskvik tegnet på datamaskinen sin hjemme.

Orgelet skal synge

St. Olav domkirke er disse dagene stengt på dagtid. Kirken åpnes kun til enkelte av messene. Men hvis man kommer nær nok den låste kirkedøren, kan man høre godt at det foregår mye derinne.

Orgelet læres nemlig å synge, og dette trenger man fullstendig stillhet til. Orgelstemmene kan deles inn i fire grupper: principaler, fløyter, strykere og tungestemmer, sier orgelbygger Fiskvik og går i gang med å demonstrere noen av stemmene.

Montre 8’ er den dypeste principalen som skal ledsage salmesangen og er orgelets mannsstemme.
Prestant 4’ er damestemmen og Doublette 2’ blir barnestemmen.
– For å få med hele familien, føyer vi til den største fløyten, Bourdon 16’, som en bestefar, forklarer Fiskvik idet han spiller de ulike stemmene.

Orgelbyggeren forteller at strykestemmene og tungestemmene i orgelet er klart inspirert av orkesterets strykere og messingblåseinstrumenter. De har vært brukt i orgel til alle tider.
 

– Jobben nå er å få alle de forskjellige stemmene til å klinge opp imot sine forbilder i de franske orglene, og ikke minst være tilpasset akustikken i kirkerommet. Nils Torkildsen og jeg deler på jobben. Nils har ansvaret for Rècit (2. manualet) og Pedalè, mens jeg fokuserer på Grande Orgue (1. manual) og tungestemmene, sier han og viser til firmaets daglige leder.

Bilde

Det er godt å være her i kirken om natten.

Jann-Magnar Fiskvik

Forbilder for orgelet

Fiskvik forteller ivrig om inspirasjonen og forbildene for Olavsorgelet.
Dette kommer først og fremst fra Johann Andreas Silbermann-orgelet fra 1741, som står i St. Thomas kirke i Strasbourg.
Fiskvik har besøkt kirken i Strasbourg flere ganger. Men allerede på skolen skrev han særoppgave om Albert Schweitzer, en som skulle vise seg å ha en kobling til arbeidet han gjør.
– Det jeg oppdaget senere, var at han hadde vært i Alsace og reddet orgelet i St. Thomas.
 

Ikke mange år etterpå skjønte Fiskvik at han skulle bli orgelbygger.
Den andre inspirasjonen for Olavsorgelet kommer fra den franske orgelbyggeren Aristide Cavaillé-Coll sitt orgel i Saint-Dizier fra 1862.
– Det sies at Cavaillé-Coll var inspirert av klangen i de store harmonier da han bygde sine katedralorgel.
 

På nettsiden til Olavsorgelet kan du lese bakgrunnen og inspirasjonen til alle de tretti orgelstemmene.

Bilde

Med en gammel mobil

Vi går opp trapper til orgelets andre etasje. Det har vært viktig for orgelbyggerne å gjøre alle deler tilgjengelige.
Her oppe er det flere hull som venter på pipene sine. De setter Fiskvik inn.
Et viktig verktøy for orgelbyggeren når han lærer orgelet å synge, er en gammel Sony Ericsson.
– Det beste med den er at hvis den ramler i gulvet og alt lander forskjellige steder, setter man den sammen igjen – og alt funker, sier han.
– Jeg bruker en app som er godt egnet til orgelstemming når pipene skal kappes til riktig lengde, og Sony Ericsson har en svært god mikrofon. Dette sparer ørene en god del, noe som kommer godt med når man jakter med ørene etter den ønskede klangen, forklarer orgelbyggeren.

Det er mange detaljer som skal til for å skape riktig klang.
– Fotåpningen, spalten, oppsnittet, kjernens høyde, alt spiller inn, lister orgelbyggeren opp idet vi studerer en pipe. Den lengste pipen i orgelet er 16 fot (4,88 m) lang, mens den minste bare er rundt en halv tomme (1,27 mm).
– Dette instrumentet er fantastisk håndverk, konstaterer Fiskvik.

Passer inn

Byggverket er komplekst, og det var mye detaljarbeid da det skulle tegnes hjemme.
Fiskvik var veldig spent på – og litt i tvil om – hvordan det skulle gå å montere orgelet oppe på galleriet. Det måtte jo være plass i kirken til det orgelet, som han hadde tegnet.
– Jeg var forberedt på å skjære bort noe, men det gikk akkurat, sier han fornøyd.
Dette er tydelig, for med et utenfra blikk ser alt ut som det skulle være, med korset til orgelet rett under taket.
 

Selve påskedagen søndag 5. april innvies Olavsorgelet. Jann-Magnar Fiskvik håper å være til stede.
– Det er jo alltid litt spennende, sier han.
Orgelbyggeren forteller om den gangen domkantor fra Notre-Dame i Paris for første gang spilte på firmaets store orgel i Sakshaug kirke.
Domkantoren likte heldigvis det han hørte, og kjente igjen Strasbourg-klangen.
– Grunntanken er at det skal klinge fransk, og at det skal være godt å synge til, sier Fiskvik.

Det er jo fantastisk håndverk som er gjort på dette instrumentene.

Jann-Magnar Fiskvik

Godt å være i kirken

– Hva er spesielt med denne kirken?
– Det er et veldig godt kirkerom, svarer Fiskvik.
Han arbeider helst om kvelden, mellom kl. 19 og midnatt – og merker fort hvis noe er galt.
– Her er det kjempefredelig, forsikrer han.
Alt høres bedre om natten, forteller orgelbyggeren. 

Ofte vil man fort lukke døren bak seg til et mørkt rom, men her er det anderledes. 
– Her kan jeg gjerne gå inn igjen. Her er det fint, sier han om domkirken i Akersveien.
– Det er godt å være her i kirken om natten, legger han til.