Ved messen på Petersplassen palmesøndag ble lidelseshistorien fra Matteusevangeliet lest.
Jesu lidelseshistorie
Jesus for Pilatus
11 Jesus ble så ført fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus. 12 Men da overprestene og de eldste kom med sine anklager mot ham, svarte han ikke et ord. 13 Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt de vitner mot deg?» 14 Men Jesus svarte ham ikke på noe av dette, og landshøvdingen var svært forundret.
15 Hver høytid pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket ønsket. 16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het [Jesus] Barabbas. 17 Pilatus spurte nå folkemengden som hadde samlet seg: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, [Jesus] Barabbas eller den Jesus som kalles Kristus?» 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus.
19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld.»
20 Men overprestene og de eldste fikk overtalt folkemengden til å kreve Barabbas frigitt og Jesus drept. 21 Landshøvdingen tok igjen til orde og sa: «Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri?» De svarte: «Barabbas!» 22 «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» spurte Pilatus. Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» 23 Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!»
24 Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» 25 Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.»
26 Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
Soldatene spotter Jesus
27 Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. 28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, 29 flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» 30 Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. 31 Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær.
Jesus blir korsfestet
Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. 32 På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. 33 Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – 34 ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35 Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. 36 Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. 37 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»
38 Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. 39 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40 «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» 41 På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: 42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 43 Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» 44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.
Jesus dør
45 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.
54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»
Pave Leo XIVs preken:
Kjære brødre og søstre,
Jesus er på vei mot korset. Vi går bak ham og følger i hans fotspor. Og mens vi vandrer sammen med ham, betrakter vi hans lidelse, for menneskehetens skyld, hans hjerte, som brister, hans liv, som han gir av kjærlighet.
Fredens konge
La oss se på Jesus, som viser seg som Fredens konge, mens det rundt ham gjøres klart til krig. På ham som beholder sin mildhet, mens andre utagerer. På ham som er et kjærtegn til hele menneskeheten, mens andre griper sverd og stokker. På ham som er verdens lys, mens mørket faller over jorden. På ham som kommer for å gi liv, mens planen om å dømme ham til døden settes i verk.
«Han er vår fred»
Som Fredens konge ønsker Jesus å forsone verden i Faderens omfavnelse og rive ned alt som skiller oss fra Gud og vår neste, for «han er vår fred» (Ef 2,14).
«Bryt ut i jubel, datter Sion!»
Som Fredens konge rir han inn i Jerusalem på et esel, ikke på en hest, og virkeliggjør slik den gamle profetiske oppfordringen om å bryte ut i jubel ved Messias’ komme: «Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole» (Sak 9,9–10).
Paven om verdenssituasjonen: «Vær utholdende i bønn»
«Stikk sverdet ditt på plass igjen»
Som Fredens konge stanser han straks den disippelen som, for å forsvare ham, trekker sverd og hogger etter øversteprestens slave: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd» (Matt 26,52).
Når vi ser på ham, som ble korsfestet for oss, ser vi alle korsfestede. I hans sår ser vi sårene til mange kvinner og menn også i dag.
«Lik et lam som føres bort for å slaktes»
Som Fredens konge tok han våre sykdommer, han ble såret for våre lovbrudd. «Han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen» (Jes 53,7). Han bevæpnet seg ikke, han forsvarte seg ikke, han utkjempet ingen krig. Han viste Guds milde ansikt, som alltid forkaster vold. I stedet for å frelse seg selv lar han seg nagle til korset, for slik å omfavne alle kors reist i menneskehetens historie – gjennom alle tider, overalt.
«Hendene deres er fulle av blod»
Brødre, søstre, dette er vår Gud: Jesus, Fredens konge. En Gud som forkaster krig, en Gud som ingen kan misbruke for å rettferdiggjøre krig, en Gud som ikke hører på bønnene til dem som fører krig, men avviser dem: «Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod» (Jes 1,15).
Kristus, Fredens konge, roper fortsatt fra sitt kors: Gud er kjærlighet! Vær barmhjertige! Legg ned våpnene, husk at dere er søsken!
De mange korsfestede
Når vi ser på ham, som ble korsfestet for oss, ser vi alle korsfestede. I hans sår ser vi sårene til mange kvinner og menn også i dag. I hans siste rop, til Faderen, hører vi alle dem gråte, som er nedbrutt, som er uten håp, som er syke, som er ensomme. Og framfor alt hører vi smertestønnet fra alle som lider under vold og fra alle krigens ofre.
Gud er kjærlighet!
Kristus, Fredens konge, roper fortsatt fra sitt kors: Gud er kjærlighet! Vær barmhjertige! Legg ned våpnene, husk at dere er søsken!
Maria, blir det snart lysere?
Med Guds tjener biskop Tonino Bellos ord ønsker jeg å betro dette ropet til jomfru Maria, som står under Sønnens kors, og som gråter også under dagens kors:
«Hellige Maria, den tredje dagens kvinne, gi oss visshet om at døden, tross alt, ikke lenger vil ha makt over oss. Om at dagene er talte for folkenes urett. Om at krigenes flerrende lys vil svinne hen til skumringslys. Om at de fattiges lidelser er kommet til siste gisp. […] Og om at endelig, veldig snart, vil tårene til alle ofre for vold og smerte tørke bort, som rim for vårsol» (Maria, donna dei nostri giorni).
Se pavens preken
