Tribunalet avmystifisert: Vårt mål er å gi avgjørelser og råd til gagn for Guds folk

Tribunalet i Den katolske kirke dekker hele Norge og behandler hvert år mellom 40 og 50 saker, i all hovedsak ekteskapssaker.

Det er naturlig at noen kan føle uro eller usikkerhet når de henvender seg til Tribunalet, forteller pater Tartaglia. Den som søker kontakt, ber om en avgjørelse som kan bli enten positiv eller negativ, men som uansett er av stor betydning for vedkommendes fremtidsplaner og håp om lykke.

Hans håp er at uroen avtar når man først kommer i kontakt.

Begge parter kontaktes

Tribunalet har syv ansatte, hvorav fem på deltid. I tillegg bidrar fire auditorer som frivillige rundt om i landet – det er de som intervjuer parter og vitner i sakene. Staben består videre av syv dommere, én rettsvikar og én båndforsvarer, som kan beskrives som en slags kirkens statsadvokat med ansvar for å forsvare det ekteskapelige båndet.

Tribunalet arbeider etter Kirkeretten, som er universell og gjelder for hele Kirken over hele verden. I Norge arbeider det først og fremst med ekteskapssaker – saker der en fraskilt person ønsker å gifte seg på nytt i Kirken. Det innebærer at også den tidligere ektefellen alltid kontaktes. Men hvorfor?

– Prosessen søker å være så skånsom som mulig, men må samtidig være rettferdig overfor begge parter som inngikk ekteskapet. Derfor kontaktes alltid den andre ektefellen, slik at vedkommende er informert om hva som foregår. Noen ønsker å delta i prosessen, andre ikke. Den annen part i ekteskapet har de samme rettigheter i prosessen som den som ber om en avgjørelse. Kirkerettslig sett ville prosessen være ugyldig dersom man ikke gjorde et reelt forsøk på å kontakte den annen part, opplyser den vennlige skotten.

Bilde

Overraskelse og respekt

Han er klar over at dette kan oppleves som inngripende, særlig når den annen part ikke er katolikk.

– En slik henvendelse kan komme som en stor overraskelse. Når kontakt først er etablert, er vi svært oppmerksomme på den annen parts ønsker. Noen ønsker ikke å delta, ikke å få kjennskap til utfallet eller ikke å høre mer fra Tribunalet. Uansett hva de gir uttrykk for, respekteres dette, sier han smilende.

Samtidig opplever noen det som verdifullt å få delta og bli lyttet til. Det betyr mye for dem å ikke bli holdt utenfor noe som er viktig i deres eget liv.

På spørsmål om ikke dette kan oppleves som vanskelig for den tidligere ektefellen, forteller han at de alltid setter av god tid til å forklare fremgangsmåten og innhente grunnleggende opplysninger.

– Gjennom denne samtalen blir ofte noe av usikkerheten og uroen dempet. Den enkelte avgjør selvsagt hvor mye han eller hun ønsker å dele. Vi er klar over at mange ikke vet hvordan prosessen foregår. Derfor betyr det mye å kunne forsikre dem om at den er både konfidensiell og rettferdig, forteller han med varme i røsten.

Pater Tartaglia vet hva han snakker om. Den skotskfødte presten er utdannet ved det Pavelige Gregorianske Universitetet i Roma og har arbeidet med kirkerett siden slutten av 1980-tallet. Siden 2014 har han vært rettsvikar for hele Norge – det vil si leder for Tribunalet, utnevnt av biskopen.

Kirkeretten angir bestemte grunnlag for å kunne gi en ugyldighetserklæring dersom samtykket manglet tilstrekkelig kvalitet eller var beheftet med alvorlige mangle

Rettsvikar p. Gerard Tartaglia 

Samtykket er avgjørende

Den katolske kirke ser på ekteskapet som et livslangt bånd mellom en kvinne og en mann, bygget på fritt samtykke, troskap og gjensidig støtte. Ekteskapet er ett av Kirkens syv sakramenter og er ment å være uoppløselig.

Samtykket skaper ekteskapet, og det er samtykkets karakter på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen Tribunalet vurderer.

– Kirkeretten angir bestemte grunnlag for å kunne gi en ugyldighetserklæring dersom samtykket manglet tilstrekkelig kvalitet eller var beheftet med alvorlige mangler, forklarer pater Tartaglia.

Han ramser opp flere eksempler: En persons dømmekraft kan være svekket av indre eller ytre frykt, slik at samtykke gis under press. En person kan inngå ekteskap uten fullt ut å forstå hva ekteskapet forutsetter, som troskap, varighet eller åpenhet for barn.

– Det kan også hende at vedkommende bevisst utelukker dette fra sitt samtykke. Det kan dessuten forekomme at en person villeder den andre for å oppnå ekteskap, eller lider av en psykologisk tilstand som gjør ekteskapets forpliktelser umulige å oppfylle. I enkelte tilfeller kan en persons modenhet eller livserfaring på ekteskapstidspunktet ha vært så begrenset at vedkommende ikke var i stand til å fatte en beslutning som stod i forhold til ekteskapets alvor, sier han og setter koppen med rykende varm skotsk te fra seg på bordet foran seg.

Dersom slike forhold blir fastslått, kan Tribunalet erklære samtykket utilstrekkelig for et gyldig ekteskap. En ugyldighetserklæring innebærer da at partene står fritt til å inngå nytt ekteskap i Den katolske kirke.

Tribunalet kan oppleves som omgitt av en viss mystikk, nettopp på grunn av konfidensialiteten. Vi er svært varsomme med å dele private opplysninger om mennesker som henvender seg til Tribunalet, og vi bekrefter ikke engang overfor tredjeparter at noen har tatt kontakt

Rettsvikar p. Gerard Tartaglia 

Barna er alltid legitime

Tribunalet vurderer kun det kirkelige båndet mellom ektefellene – ikke barnas status. Et spørsmål mange stiller er derfor om barn blir ansett som uekte dersom foreldrenes ekteskap erklæres ugyldig. Svaret er kontant:

– Nei. Barn født i et ekteskap som senere erklæres ugyldig, anses aldri som uekte, sier han bestemt.

Konfidensielt, men ikke lukket

Ettersom Den katolske kirke i Norge i stor grad er en innvandrerkirke, samarbeider Tribunalet mest med landene der norske katolikker har sin opprinnelse. Polen utgjør den absolutt største gruppen.

Pater Tartaglia erkjenner at Tribunalet kan oppleves som omgitt av mystikk.

– Det er riktig at Tribunalet kan oppleves som omgitt av en viss mystikk, nettopp på grunn av konfidensialiteten. Vi er svært varsomme med å dele private opplysninger om mennesker som henvender seg til Tribunalet, og vi bekrefter ikke engang overfor tredjeparter at noen har tatt kontakt, forteller han.

Samtidig oppleves denne fortroligheten som en trygghet for dem som deltar. Nesten alle respekterer prosessens konfidensialitet, ifølge rettsvikaren.

Selve fremgangsmåten er imidlertid offentlig tilgjengelig, beskrevet i bok VII i Kirkerettens lovbok.

– Dette er riktignok ikke litteratur som finnes i alles bokhyller, men prosedyrene er tydelig beskrevet der, opplyser pater Tartaglia.

Prosessen innebærer at en person fritt ber om en ugyldighetserklæring. Vanligvis er vedkommende katolikk, eller planlegger å gifte seg med en katolikk eller selv bli katolikk. Den annen part kontaktes og får anledning til å delta. Vitneutsagn innhentes, eventuelt også dokumenter eller faglige vurderinger. Når materialet er samlet, får partene innsyn og anledning til å komme med merknader. Deretter avgir ekteskapets forsvarer sine observasjoner før saken legges frem for dommerne. Begge parter har rett til å anke. Dersom en ugyldighetserklæring gis og ikke ankes, trer den i kraft.

Bilde

Mer enn ekteskap

Tribunalet har også oppgaver utover ekteskapssakene. Før han kom til Norge underviste pater Tartaglia i kirkerett ved flere seminarer i Skottland, og han har vært medlem av Canon Law Society of Great Britain and Ireland i en årrekke. Kirken er et fellesskap på omkring 1,4 milliarder mennesker, og kirkeretten søker å gi struktur og sammenheng til Kirkens indre liv.

– Fra tid til annen blir Tribunalet, samt andre kirkerettsjurister, bedt om å gi råd og veiledning i ulike interne kirkerettslige spørsmål. Tribunalet kan blant annet bistå i spørsmål som gjelder kirkelig strafferett, økonomiske forhold, disiplinærsaker, sakramentsrett, organiseringen av bispedømmet, utøvelsen av kirkelig styringsmyndighet samt regelverk knyttet til konsekrert liv, forteller rettsvikaren.

Tribunalet holder til i hyggelige kontorer i Akersveien i Oslo – like ved St. Olavs domkirke, i det området som gjerne kalles Lille Vatikanet.

Jeg håper at kjennskapen til Tribunalets virke fortsetter å vokse i Den katolske kirke i Norge, og at både katolikker og andre med tillit kan henvende seg til oss.

Rettsvikar p. Gerard Tartaglia 

Målet er å hjelpe mennesker videre

– Tribunalets mål er å gi sammenhengende og konsistente avgjørelser og råd til gagn for Guds folk, slik at de så fredfylt som mulig kan leve i nådens liv og vandre gjennom Jesus Kristus mot en dypere forening med Gud, sier pater Tartaglia med lunt drag over ansiktet.

Arbeidet med ekteskapssaker gir mennesker klarhet i sin situasjon og mulighet til å gå videre i livet, ifølge rettsvikaren. Dette gir ofte den avklaring mange ønsker, selv når avgjørelsen ikke blir som håpet.

– Mitt ønske er at noen gjennom møtet med Tribunalet kan vende tilbake til sakramentene og lære Kristus bedre å kjenne i trosfellesskapet på en levende og livgivende måte, legger han til.

Hans ønske for alle som tar kontakt er like oppriktig som det er varmt:

– Jeg håper at kjennskapen til Tribunalets virke fortsetter å vokse i Den katolske kirke i Norge, og at både katolikker og andre med tillit kan henvende seg til oss. De skal møte en vennlig og oppriktig mottagelse og bli lyttet til, både ved Tribunalets kontor og gjennom Kirkens medarbeidere i Oslo bispedømme samt i prelaturene Trondheim og Tromsø, avslutter pater Tartaglia.