Årets norske gruppe bestod av ridder Willem Ofstad, ridderkandidat Lars-Ole S. Djupdal samt de frivillige Alexander Golding, Sigurd Meklenborg-Salvesen og Mathias Hofgaard.
For Lars-Ole Djupdal handler valfarten først og fremst om nestekjærlighet i praksis.
– Det viktigste er møtet mellom mennesker, særlig med de syke og sårbare. Valfarten handler ikke bare om reisen til Lourdes som sted, men om å være til stede for andre, vise omsorg og bygge fellesskap på tvers av bakgrunn, språk og livssituasjon, sier han.
Han beskriver dagene som tett programlagt med både religiøse og praktiske oppgaver. Frivillige hjelper blant annet til med transport, måltider, morgen- og kveldsstell og annen oppfølging av de syke.
Den skandinaviske assosiasjonen – Sverige, Danmark, Norge, Finland og Island – samarbeider tett med den luxembourgske assosiasjonen, som tar med seg syke pilegrimer til Lourdes. I år deltok 44 ordensmedlemmer og frivillige fra den skandinaviske gruppen.
Et internasjonalt fellesskap
For flere av deltakerne gjorde det internasjonale fellesskapet sterkt inntrykk. Dette var Willem Ofstads tredje valfart med Malteserordenen, men den første som medlem av ordenen.
– Jeg ønsket å bidra til gode gjerninger og internasjonalt fellesskap i en tid preget av uro og splittelse, sier han.
Han fremhever hvordan fellesskapet mellom hjelpere og syke tydeliggjør det han oppfatter som noe av det mest grunnleggende ved Malteserordenens oppdrag.
Også Sigurd Meklenborg-Salvesen trekker frem møtet med frivillige fra hele verden.
– Det ga et perspektiv på hva Kirken faktisk er: at den er universell og levende. Det var slitsomt, men alltid meningsfullt. Følelsen av å gjøre noe nyttig overskygget all tretthet, sier han.
Tro omsatt i handling
Flere av de norske deltakerne beskriver valfarten som en konkret måte å leve ut troen på.
Alexander Golding forteller at ønsket om å «elske med hendene» var en viktig motivasjon for å reise. Han viser til Jesu ord om å tjene «de minste» og beskriver omsorgen for de syke som en del av Kirkens grunnleggende kall.
– I Lourdes ble det veldig tydelig at bønn og handling hører sammen. Messefeiring, tilbedelse, rosenkrans og korsvei var ikke adskilt fra omsorgen for de syke. Troen er tjenestens kilde, sier han.
Golding forteller også om hvordan små handlinger kunne få stor betydning:
– Å ledsage noen til messen, skyve en rullestol, dele et måltid eller ta en kaffesamtale på en fortausrestaurant med en syk person som man ikke engang deler språk med – alt gir rom for nåden.
For Mathias Hofgaard ble det særlig sterkt å erfare hvordan troen kunne fungere som et felles språk mellom mennesker fra ulike land.
– Vi er ikke frivillige ved et feriesenter eller en arbeidsleir, men ved et pilegrimsmål som er viktig for svært mange katolikker. Når man er frivillig for en gruppe eldre europeere som ikke snakker engelsk så godt, blir troen og forståelsen av hvorfor man er der det felles språket, sier han.
Flere norske deltakere
De siste årene har Lars-Ole Djupdal ofte vært eneste norske deltaker på valfarten. I år opplevde han det som svært gledelig at fem nordmenn kunne reise sammen.
– Det gir et sterkere fellesskap oss imellom, samtidig som vi lettere kan støtte hverandre i tjenesten, sier han.
Han tror flere nå trekkes mot denne typen frivillig arbeid fordi mange søker noe mer meningsfullt og ekte i en travel og individualisert hverdag.
Samtidig understreker flere av deltakerne at tjenesten i Lourdes ikke først og fremst handler om selve reisen, men om omsorg for mennesker – også hjemme i Norge.
– Ikke alle har mulighet til å reise til Lourdes i en uke. Men alle har mulighet til å gjøre noe for syke og eldre i sin egen menighet og nærmiljø, sier Alexander Golding.
Frivillig i Malteserordenen?
-
Bilde
Hvis du er interessert i å få vite mer om å være frivillig for Malteserordenen i Norge kan du kontakte Lars-Ole S. Djupdal for nærmere informasjon. E-post: ldjupdal@yahoo.no.
- Malteserordenen støttes av 100 000 frivillige for å gjennomføre mange av sine prosjekter over hele verden.
- Disse frivillige består av mennesker i alle aldre, nasjonaliteter og trosretninger, inspirert av Malteserordenens prinsipp om å tjene trengende og nødstilte.
- Pr. i dag har Malteserordenen i Norge kun karitativ virksomhet i Oslo. Her kan man bidra i en besøkstjeneste eller en sorgtjeneste.
- To av årets største begivenheter er Lourdes-pilegrimsreisen, hvor over 7000 deltakere reiser til Maria-helligdommen, og den internasjonale sommerleiren for unge funksjonshemmede.
- Ordenen driver også førstehjelps- og ambulansekorps i 47 land som i stor grad er avhengige av frivilliges engasjement.
En erfaring som setter spor
Alle de norske deltakerne beskriver valfarten som både krevende og dypt givende.
– Man reiser for å hjelpe, men opplever ofte å få minst like mye tilbake selv, sier Lars-Ole Djupdal.
Willem Ofstad forteller at han sitter igjen med en sterkere bevissthet om å virkeliggjøre troen gjennom omsorg for andre, mens Sigurd Meklenborg-Salvesen beskriver turen som en opplevelse han ikke ville vært foruten.
For Mathias Hofgaard handler minnene særlig om å få være del av ordenens historiske prosjekt, mens Alexander Golding peker på hvordan møtene med syke og sårbare mennesker ble en påminnelse om at Guds nåde ofte virker gjennom helt enkle handlinger.
Les mer
